Samboeren min har sluttet å gi meg komplimenter.

[AnonymBruker]

Før da vi var forelsket så sa han komplimenter til meg flere ganger om dager, så roet det seg litt såklart. Nå etter 3 og et halvt år er det ingenting. Jeg trenger ikke masse bekreftelse eller en haug av komplimenter, men en gang i blandt er det hyggelig og jeg mener det er viktig i et forhold med gode ord- også for å holde tenningen. 

Siden det er så lenge siden så sa jeg på en tullete måte med veldig glimt øyet til samboeren min i dag " ja, kommer det noe kompliment i dag da?" ;). Da sa samboeren min på en seriøs måte "Det kan du få, du er snill og god. 

Altså, det er såklart hyggelig å høre at man er snill, men det hadde jo vært hyggelig med noe annet et typisk " du er snill og grei og sånn" 

Jeg føler at han ikke synes jeg er noe lengre, men jeg tar godt vare på meg selv og har ikke forfalt noe særlig. 

Jeg ble litt skuffet over det svarte hans i dag. Hva hadde andre her følt? 

Jeg får masse oppmerksomhet fra andre menn stadig vekk, men det er jo oppmerksomhet fra samboeren min jeg ønsker. Jeg føler vi mister gnisten. 

Jeg har selvfølgelig snakket med han om dette, men det blir ingen forandring og han virker bare enten som at han tar meg for gitt, eller så synes han kanskje ikke om meg lengre  🤷‍♀️

Anonymkode: 9f38f...1fa

[PM75]

Viser han at han setter pris på deg på andre måter? 

[AnonymBruker]

Dette hadde vært for tamt for meg dessverre.  3 år er ikke lenge akkurat... tenk etter 30 år og forfall... alderen tar oss alle på ett eller annet  tidspunkt. 

Anonymkode: 4a93e...6f6

[AnonymBruker]

PM75 skrev (24 minutter siden):

Viser han at han setter pris på deg på andre måter? 

Egentlig ikke, alt som en gang var er borte. Ikke vil han finne på noen lengre, han har sluttet å si han er glad i meg og han prater surt til meg stadig vekk. Ingen overraskelser, eller blomster. 

Anonymkode: 9f38f...1fa

[Bombasi]

Forelskelsen har vel lagt seg, og han er vel av typen som ikke gidder å ta det ekstra bryet når han ikke lenger trenger å overbevise deg. Kjedelig type. 

For øvrig leste jeg nettopp ditt siste innlegg i tråden, og det høres ut som om at problemet er alvorligere enn jeg så for meg. Sliter han med depresjon? Har dere sex? Tar han initiativ på rundt deg? Og gir du han komplimenter?

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (31 minutter siden):

Forelskelsen har vel lagt seg, og han er vel av typen som ikke gidder å ta det ekstra bryet når han ikke lenger trenger å overbevise deg. Kjedelig type. 

For øvrig leste jeg nettopp ditt siste innlegg i tråden, og det høres ut som om at problemet er alvorligere enn jeg så for meg. Sliter han med depresjon? Har dere sex? Tar han initiativ på rundt deg? Og gir du han komplimenter?

Han sliter ikke med depresjon, det kan jeg si med sikkerhet. Vi har lite sex for tiden, men det er fordi begge tar lite initiativ, jeg fra min side tar lite initiativ pga jeg ikke føler meg noe bra for tiden for han, jeg føler han ikke tar noe som helst vare på meg. Han prøver seg ikke på meg heller, hans grunn vet jeg ikke. Han tar ikke rundt meg heller, men han gir meg noen klemmer uoppfordret nå og da. Vi gir hverandre nattanuss også, og det er vel det. Ingen andre berøringer, eller jo en gang i blandt slår han meg på rumpa. Jeg ga lenge komplimenter etter han hadde sluttet, men sluttet til slutt selv naturlig nok. Hender jeg sier noen innimellom enda da, når han har ordnet seg osv, jeg får ikke det en gang. 

Det føles så tungt, samtidig har jeg andre menn rundt meg på jobb osv som flørter villt med meg, og spiser meg opp med øynene. Jeg kan derfor ikke ta så feil av meg selv når jeg sier at jeg ikke har forfalt. Jeg er ganske så pen om det er lov å si om seg selv, og har mange gode personlige egenskaper, jeg vet ikke hvorfor han ikke ønsker å ta vare på alt det fine vi hadde sammen for en stund siden.  

 

Anonymkode: 9f38f...1fa

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han sliter ikke med depresjon, det kan jeg si med sikkerhet. Vi har lite sex for tiden, men det er fordi begge tar lite initiativ, jeg fra min side tar lite initiativ pga jeg ikke føler meg noe bra for tiden for han, jeg føler han ikke tar noe som helst vare på meg. Han prøver seg ikke på meg heller, hans grunn vet jeg ikke. Han tar ikke rundt meg heller, men han gir meg noen klemmer uoppfordret nå og da. Vi gir hverandre nattanuss også, og det er vel det. Ingen andre berøringer, eller jo en gang i blandt slår han meg på rumpa. Jeg ga lenge komplimenter etter han hadde sluttet, men sluttet til slutt selv naturlig nok. Hender jeg sier noen innimellom enda da, når han har ordnet seg osv, jeg får ikke det en gang. 

Det føles så tungt, samtidig har jeg andre menn rundt meg på jobb osv som flørter villt med meg, og spiser meg opp med øynene. Jeg kan derfor ikke ta så feil av meg selv når jeg sier at jeg ikke har forfalt. Jeg er ganske så pen om det er lov å si om seg selv, og har mange gode personlige egenskaper, jeg vet ikke hvorfor han ikke ønsker å ta vare på alt det fine vi hadde sammen for en stund siden.  

 

Anonymkode: 9f38f...1fa

Høres alvorlig ut, og for å være ærlig så lurer jeg på om han kanskje har mistet følelser? Gnisten og kjærligheten er iallfall ikke der lenger, og dere høres mer ut som venner enn noe annet. 

Synes du må ta en ærlig og oppriktig prat om dette med han. Og da ta samtalen mye lenger enn rundt komplimenter, for komplimenter er egentlig ikke et særlig stort problem med tanke på alt annet du skriver.

Kanskje er det utenforliggende faktorer som gjør at det har blitt slik, og at du får en forklaring. Kanskje han innser ting selv, og prøver å anstrenge seg framover. Uansett så nytter det visst ikke bare å dure på videre og "vente" på at ting bedrer seg.

[AnonymBruker]

Enig med deg at det er alvorlig, og jeg er redd han har mistet følelser. Jeg lurer på hvorfor, for jeg har gjort mitt beste for at vi skal ha det fint og gjort det jeg kan fra min side for å bevare gnisten. 

Vi har enda mange gode samtaler og vi ler godt, vi har ganske lik humor. Men jeg er redd han bare er sammen med meg nå fordi han liker oss også som venner, og at han er redd for å være alene. Jeg må absolutt snakke med han igjen, men han er vanskelig å snakke med når det gjelder å snakke om følelser, jeg må liksom dra ting ut av han og som regel kommer jeg ingen vei da heller. 

Anonymkode: 9f38f...1fa

[AnonymBruker]

er du flink til å faktisk gi komplimenter da??  

Anonymkode: 244c1...0e8

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette hadde vært for tamt for meg dessverre.  3 år er ikke lenge akkurat... tenk etter 30 år og forfall... alderen tar oss alle på ett eller annet  tidspunkt. 

Anonymkode: 4a93e...6f6

3 år ER lenge. 
 

Et mysterium for meg hvorfor folk tror at slik som det var de første tre ukene man var sammen skal vare i årevis. Det funker jo ikke sånn. Idyllen er over etter maks et år. Deretter går man over i et logistikkforhold hvor hverdagen handler om administrasjon, husholdning osv. All spenning er jo borte. Hva skal man gi disse komplimentene for? Han kjenner deg jo allerede ut og inn. Det er ikke noe mer å hente. 

Anonymkode: f5f69...9b2

[Traktor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Før da vi var forelsket så sa han komplimenter til meg flere ganger om dager, så roet det seg litt såklart. Nå etter 3 og et halvt år er det ingenting. Jeg trenger ikke masse bekreftelse eller en haug av komplimenter, men en gang i blandt er det hyggelig og jeg mener det er viktig i et forhold med gode ord- også for å holde tenningen. 

Siden det er så lenge siden så sa jeg på en tullete måte med veldig glimt øyet til samboeren min i dag " ja, kommer det noe kompliment i dag da?" ;). Da sa samboeren min på en seriøs måte "Det kan du få, du er snill og god. 

Altså, det er såklart hyggelig å høre at man er snill, men det hadde jo vært hyggelig med noe annet et typisk " du er snill og grei og sånn" 

Jeg føler at han ikke synes jeg er noe lengre, men jeg tar godt vare på meg selv og har ikke forfalt noe særlig. 

Jeg ble litt skuffet over det svarte hans i dag. Hva hadde andre her følt? 

Jeg får masse oppmerksomhet fra andre menn stadig vekk, men det er jo oppmerksomhet fra samboeren min jeg ønsker. Jeg føler vi mister gnisten. 

Jeg har selvfølgelig snakket med han om dette, men det blir ingen forandring og han virker bare enten som at han tar meg for gitt, eller så synes han kanskje ikke om meg lengre  🤷‍♀️

Anonymkode: 9f38f...1fa

Gir du han komplimenter da? 

[AnonymBruker]

Jeg har tatt med meg en viktig erfaring etter mange år med forhold og og det er å være tydelig på hva jeg ønsker skal skje. Hinting, tanker, felles refleksjon, spørre om han savner romantikk og så videre, det fungerer dårlig. Men direkte tilbakemelding på hva jeg setter pris på og vil skal skje, det fungerer veldig mye bedre! Prøv å vær mer direkte, menn tar sjelden forsiktige hint! 

Anonymkode: 4e589...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

3 år ER lenge. 

Et mysterium for meg hvorfor folk tror at slik som det var de første tre ukene man var sammen skal vare i årevis. Det funker jo ikke sånn. Idyllen er over etter maks et år. Deretter går man over i et logistikkforhold hvor hverdagen handler om administrasjon, husholdning osv. All spenning er jo borte. Hva skal man gi disse komplimentene for? Han kjenner deg jo allerede ut og inn. Det er ikke noe mer å hente. 

Anonymkode: f5f69...9b2

Kjenne en person ut og inn etter 3 år sammen? Absolutt ikke. Da er man bare såvidt begynt å bli kjent på dybden.

Anonymkode: 7cccf...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han sliter ikke med depresjon, det kan jeg si med sikkerhet. Vi har lite sex for tiden, men det er fordi begge tar lite initiativ, jeg fra min side tar lite initiativ pga jeg ikke føler meg noe bra for tiden for han, jeg føler han ikke tar noe som helst vare på meg. Han prøver seg ikke på meg heller, hans grunn vet jeg ikke. Han tar ikke rundt meg heller, men han gir meg noen klemmer uoppfordret nå og da. Vi gir hverandre nattanuss også, og det er vel det. Ingen andre berøringer, eller jo en gang i blandt slår han meg på rumpa. Jeg ga lenge komplimenter etter han hadde sluttet, men sluttet til slutt selv naturlig nok. Hender jeg sier noen innimellom enda da, når han har ordnet seg osv, jeg får ikke det en gang. 

Det føles så tungt, samtidig har jeg andre menn rundt meg på jobb osv som flørter villt med meg, og spiser meg opp med øynene. Jeg kan derfor ikke ta så feil av meg selv når jeg sier at jeg ikke har forfalt. Jeg er ganske så pen om det er lov å si om seg selv, og har mange gode personlige egenskaper, jeg vet ikke hvorfor han ikke ønsker å ta vare på alt det fine vi hadde sammen for en stund siden.  

 

Anonymkode: 9f38f...1fa

Menn på jobb «flørter villt med deg»? Hva slags jobb er dette? Høres ikke helt normalt ut. Eller overtolker du? Kan det hende du har et i overkant stort oppmerksomhetsbehov? Og at mannen din synes det blir litt mye? Det høres sært ut at du spør ham om å få komplimenter.

Anonymkode: 02408...495

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Menn på jobb «flørter villt med deg»? Hva slags jobb er dette? Høres ikke helt normalt ut. Eller overtolker du? Kan det hende du har et i overkant stort oppmerksomhetsbehov? Og at mannen din synes det blir litt mye? Det høres sært ut at du spør ham om å få komplimenter.

Anonymkode: 02408...495

Ja,faktisk. Det er jo ikke snakk om hundrevis menn, men jeg jobber med flere menn og et par av dem nesten følger etter meg på jobb og er veldig flørtende, misstolker ingenting. 

Jeg har absolutt ikke noe stort oppmeksomhetbehov, jeg bryr meg ikke om om egentlig oppmerksomhet fra andre, det ble nevnt for å forklare at der er ikke noe galt med mitt utseende. Det er ikke rart å ønske et kompliment fra sin egen samboer, jeg har ikke fått et kompliment på nesten et helt år, det er jo fint å høre fra sin egen mann at han synes man er fin en gang i blandt. Og jeg spør ikke om kompliment til vanlig, som jeg skrev så sa jeg det med et veldig glimt i øyet, det er nettopp fordi jeg savnet å høre noe fint fra han- det er ikke rart. 

Anonymkode: 9f38f...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har tatt med meg en viktig erfaring etter mange år med forhold og og det er å være tydelig på hva jeg ønsker skal skje. Hinting, tanker, felles refleksjon, spørre om han savner romantikk og så videre, det fungerer dårlig. Men direkte tilbakemelding på hva jeg setter pris på og vil skal skje, det fungerer veldig mye bedre! Prøv å vær mer direkte, menn tar sjelden forsiktige hint! 

Anonymkode: 4e589...97a

Enig at det ikke funker med hinting, men jeg har sagt i klartekst til han at jeg trenger å føle at vi er kjærester og ikke bare venner. Det å være direkte med han har heller ikke hjulpet dessverre. 

Anonymkode: 9f38f...1fa

[AnonymBruker]

Traktor skrev (9 timer siden):

Gir du han komplimenter da? 

Som jeg skrev i et annet svar, så har jeg også sluttet nå med å gi komplimenter etter lang tid hvor jeg bare ga av meg selv uten å føle eller få noe tilbake. Det blir naturlig nok sånn. Men jeg gir han enda komplimenter når han har ordnet seg litt mer enn vanlig for eksempel, det får jeg heller aldri av han lengre. 

Anonymkode: 9f38f...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja,faktisk. Det er jo ikke snakk om hundrevis menn, men jeg jobber med flere menn og et par av dem nesten følger etter meg på jobb og er veldig flørtende, misstolker ingenting. 

Jeg har absolutt ikke noe stort oppmeksomhetbehov, jeg bryr meg ikke om om egentlig oppmerksomhet fra andre, det ble nevnt for å forklare at der er ikke noe galt med mitt utseende. Det er ikke rart å ønske et kompliment fra sin egen samboer, jeg har ikke fått et kompliment på nesten et helt år, det er jo fint å høre fra sin egen mann at han synes man er fin en gang i blandt. Og jeg spør ikke om kompliment til vanlig, som jeg skrev så sa jeg det med et veldig glimt i øyet, det er nettopp fordi jeg savnet å høre noe fint fra han- det er ikke rart. 

Anonymkode: 9f38f...1fa

Det finnes ingen måte man kan tigge etter komplimenter med «glimt i øyet».

Anonymkode: 02408...495

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Som jeg skrev i et annet svar, så har jeg også sluttet nå med å gi komplimenter etter lang tid hvor jeg bare ga av meg selv uten å føle eller få noe tilbake. Det blir naturlig nok sånn. Men jeg gir han enda komplimenter når han har ordnet seg litt mer enn vanlig for eksempel, det får jeg heller aldri av han lengre. 

Anonymkode: 9f38f...1fa

Gir du kun komplimenter hvis han ser fin ut? Hva med å gi komplimenter for andre ting enn utseendet, som at idag var middagen god (hvis han har laget den), så flott at du byttet dekk på bilen min, jeg koser meg i ditt selskap osv. Å fokusere på utseendet er ganske overfladisk, så det kan jo hende han også synes det. 

Anonymkode: fb1df...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

3 år ER lenge. 
 

Et mysterium for meg hvorfor folk tror at slik som det var de første tre ukene man var sammen skal vare i årevis. Det funker jo ikke sånn. Idyllen er over etter maks et år. Deretter går man over i et logistikkforhold hvor hverdagen handler om administrasjon, husholdning osv. All spenning er jo borte. Hva skal man gi disse komplimentene for? Han kjenner deg jo allerede ut og inn. Det er ikke noe mer å hente. 

Anonymkode: f5f69...9b2

Du må jo snakke for deg selv og ditt forhold? 
3 år er ikke lenge! Da skal forholdet være på topp. 

Anonymkode: 3e8a5...5d6