Barn med angst nekter skolebuss

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (48 minutter siden):

Så du mener ingen barn i afrika/asia har dødsangst? 

Jo, det er nok mange som har det, men det er nok av helt andre grunner. Mistet familien i krig/sult, vært utsatt for brutale ran, voldtekter.... groteske ting med andre ord.

Jeg tror 99% av Afrika ville stilt spørsmålet, " but why..." om man fortalte at Ole ikke turte å gå til skolen, ta bussen, gå til butikken, snakke med folk, etc. De ferreste ville forstått det. Angst er jo en eldgammel egenskap fra fortiden som skulle forhindre at man ble spist av dyr, tatt av naboklagen, sulter ihjel. Den skulle lamme, når det var viktig.

I vesten nå, så lammer den mer og mer for folk, spesielt de unge, og den lammer for situasjoner som bokstavelig talt ikke kan forårsake død eller fordervelse. Derfor er det blitt ett i-lands fenomen. Vi har utryddet de fleste farer, for det er alltid en sensor som piper om uhellet er nær. Likevel har folk angst, dødsangst, panikkangst.... for situasjoner som ikke er farlige i hele tatt. De bare føler det slik.

Anonymkode: 4dc2f...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Mhm. Barna klarer seg utmerket. Det må være derfor innvandrere fra disse landene er overrepresentert på alle dårlige statistikker du kan finne, fra kriminalitet til barnevern til psykisk uhelse. Tipp, topp, tommel opp.

Anonymkode: 14016...4e8

Jeg tror mye av forklaringen ligger i at de er tatt ut fra sitt naturlige habitat. De mangler noe, og kommer ikke inn i den nye verdenen. 

Det samme har man jo sett blant urbefolkning all over. Aboriginerne, indianerne, samene, mongolske urbefolkning etc. De blir tatt inn i det moderne samfunn, iallfall presentert for den, og alt for mange faller sammen; alkolisme, rus, depresjon, fattigdom......

Anonymkode: 4dc2f...154

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (53 minutter siden):

 

Da kan du hilse psykologen at jeg ikke er mann😅

Anonymkode: 4dc2f...154

[AnonymBruker]

Eksponeringsterapi og medisiner er det eneste som funker mot den type angst. 

Hvorfor tar du ikke bussen sammen med ungen? 

Anonymkode: 2c284...0a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jo, det er nok mange som har det, men det er nok av helt andre grunner. Mistet familien i krig/sult, vært utsatt for brutale ran, voldtekter.... groteske ting med andre ord.

Jeg tror 99% av Afrika ville stilt spørsmålet, " but why..." om man fortalte at Ole ikke turte å gå til skolen, ta bussen, gå til butikken, snakke med folk, etc. De ferreste ville forstått det. Angst er jo en eldgammel egenskap fra fortiden som skulle forhindre at man ble spist av dyr, tatt av naboklagen, sulter ihjel. Den skulle lamme, når det var viktig.

I vesten nå, så lammer den mer og mer for folk, spesielt de unge, og den lammer for situasjoner som bokstavelig talt ikke kan forårsake død eller fordervelse. Derfor er det blitt ett i-lands fenomen. Vi har utryddet de fleste farer, for det er alltid en sensor som piper om uhellet er nær. Likevel har folk angst, dødsangst, panikkangst.... for situasjoner som ikke er farlige i hele tatt. De bare føler det slik.

Anonymkode: 4dc2f...154

Du tror sikkert på dette selv. 

Jeg liker denne aftenposten artikkelen om at skråsikkerhet kureres av kunnskap. 

Gå ut, skaff deg kunnskap om psykisk uhelse i andre verdensdeler enn Europa, og kom tilbake når du har lært noe! 

Du kan jo begynne å lese om hikikomori for eksempel. Som du sikkert kan lese av navnet, så er ikke det en vestlig betegnelse. 

Anonymkode: ea9b3...451

[AnonymBruker]

Eksponering, eksponering, eksponering. Angsten vinner og blir større, hver gang ungen slipper å ta buss. Til flere år som går med trygging og unnvikelse, til flere år tar det å bli kvitt angsten. Angsten kan også forplante seg over på andre ting. 

Snakker av egen erfaring.

Anonymkode: f3a84...c69

[AnonymBruker]

Enig med de som sier at hun må eksponeres for dette for å ikke la angsten "vinne" og dermed bare feste seg enda mere. Da kombinert med medisiner slik at hun vil klare å gjennomføre eksponeringen.

Anonymkode: 2ad87...cca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da kan du hilse psykologen at jeg ikke er mann😅

Anonymkode: 4dc2f...154

Så med andre ord en kvinne med de beskrevne strekkene ?

Anonymkode: 144b3...323

[AnonymBruker]

Søke drosje eller du må søke pleiepenger og kjøre barnet.

Anonymkode: 1c52f...071

[AnonymBruker]

Har barnet prøvd akupunktur mot angst? 

Anonymkode: b8ff6...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så med andre ord en kvinne med de beskrevne strekkene ?

Anonymkode: 144b3...323

Nei, jeg oppfatter meg ikke som narsissistist eller sosialt avvikende.Men selvsagt, hadde jeg vært til en psykiater som påpekte det, måtte jeg jo endret oppfatning 😊

Anonymkode: 4dc2f...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du tror sikkert på dette selv. 

Jeg liker denne aftenposten artikkelen om at skråsikkerhet kureres av kunnskap. 

Gå ut, skaff deg kunnskap om psykisk uhelse i andre verdensdeler enn Europa, og kom tilbake når du har lært noe! 

Du kan jo begynne å lese om hikikomori for eksempel. Som du sikkert kan lese av navnet, så er ikke det en vestlig betegnelse. 

Anonymkode: ea9b3...451

Kunnskap? Norges kunnskap? 

Norge har hatt enormt mye fokus på barn og unge siden 2000-tallet. De ønsker å komme tidligere og tidligere på banen, etc. Hva skjer? Jo, utviklingen blir bare verre og verre, hva angår psykisk helse. Man har jo hele tiden hevdet at dette var oppskriften å gå. 

Men så når alt går feil vei, så begynner man å undres. 

Det siste nå er erkjennelsen av å ha "vært for hensynsfulle". Man har tilrettelagt for barn og unge når ting har vært vanskelig. De som er redd for å gå ut i friminuttene får være inne, de som har vært redde for å fremføre for klassen har sluppet.... men nå har disse som har sluppet unna begynt å selv bli store og kommet med sine tilbakemeldinger. Nå innser de at alle tilretteleggelser har vært en bjørnetjeneste og at problemene bare blir større og større.

Hvordan man har det i livet, handler mye om hvordan man tar det. Men selvfølgelig, om man ikke evner å se seg selv opp mot resten av verdens befolkning, og man tror at man selv har det så vanskelig, alle andre har det så mye enklere og bedre, så er det jo ikke så mye håp.

Vi i Norge spesielt, har det så utrolig bra, og man burde virkelig reflektere over det. Men det er jo nesten helt fraværende. Er det noen som stiller barn og unge disse spørsmålene nå, og ber dem om å reflektere over å være født i Norge, kontra i slummen i Nigeria? Hadde det vært det, hadde ikke psykisk helse vært så problematisk her til lands. Snart ligger halvparten av befolkningen under dyna, og ikke tørr å gå ut. Mulig jeg er litt krass nå, men jeg tror mange trenger å høre det.

Anonymkode: 4dc2f...154

[Havspeil]

Du får fastlegen til å søke spesialskyss .( taxi ) Her er alternativene : alene med sjåfør, med få andre elever, eller med ledsager ( ansatt fra skole eller forelder ) 

Helt unødvendig at skyss skal legge sten til byrden. Dere har krav på tilrettelegging ❤

[AnonymBruker]

Fra ei som har angst.

Eksponering.

Det er ubehagelig, helt jævlig faktisk. Men det fungerer.... 

Anonymkode: 9c32b...ca4

[AnonymBruker]

Om det så er bare å gå TIL buss toppet, alt hjelper. Barnet må dessverre eksponere seg.

Men det er også viktig å sette seg ned med fagpersoner, og finne ut om barnet faktisk ønsker å bli kvitt angsten, eller om alle hjelpemidlene med taxi, kjøring hit og dit, gjør det verre, fordi barnet slipper å føle på angst. 

Anonymkode: 9c32b...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2023 den 15.31):

De har ikke ressurser til å drive med slikt her vi bor. De har ikke ressurser til å følge opp BUP’s anbefalinger om skoledagen (ekstrahjelp i fag etc.) heller, så det neste blir PPT. De kan pålegge skolen, i motsetning til BUP. 

Anonymkode: 80da4...746

En vanlig misforståelse er at PPT kan pålegge skolen ting. Det er ikke tilfelle.
PPT er et rådgivende organ. 

Anonymkode: cae28...518

[AnonymBruker]

Søk om taxi. Legen skriver en attest på at barnet pga sine vansker ikke kan ta buss.

Dette er jo ikke en permanent løsning. Forhåpentligvis vil behandling virke slik at han etterhvert kan ta buss.

Anonymkode: b8d2f...9d8

[AnonymBruker]

Medisinering ble redningen for 14-åringen her. Dette fikk vi etter samtale med fastlege. Hadde akkurat samme utfordringer som dere. Vi fikk rett og slett et nytt barn.... og det må nevnes at psykologtimer og eksponeringsterapi i flere år ikke hjalp.

Anonymkode: 02177...eb1

[AnonymBruker]

Mange skriver at eksponering er det beste, og jeg er enig, men det er viktig å huske på at det ikke er eksponering hvis barnet pushes langt utenfor sitt toleransevindu. Da gjør det bare vondt verre.

EksponeringsTERAPI er en terapiform som krever tid og små delmål, og som må gjøres av profesjonelle. Iallfall i tilfeller som dette hvor barnet har så alvorlig angst.

Kanskje er det lurt å få på plass taxi for en periode, det kan bli lettere for barnet å jobbe med eksponering når det umiddelbare «presset» om å ta buss er borte. Så kan dere i fredstid øve på ting som å gå til bussholdeplassen uten å ta buss, gå på en buss, men gå av igjen før den kjører, spørre om dere kan besøke busselskapet og kanskje til og med bli litt kjent med noen av sjåførene som kjører ruten osv.

❤️

 

Anonymkode: 671d8...38e

[AnonymBruker]

Det  tar deg 5 minutt å kjøre de 4 km til skolen, ser ikke helt hva som er problemet med at du kjører når du likevel er hjemme.

Du kan søke om tilrettelagt skyss, fastlege eller behandler hos BUP bør kunne skrive en erklæring for deg.

Anonymkode: 2477b...59b