Innesluttet søster

[AnonymBruker]

Har en søster som sliter veldig, hun kommer seg aldri ut av døra med mindre ikke det er med våres mor, hun er i midten av tyve årene og bor fortsatt hjemme, er ufør og har ingen venner. Veldig bekymra for henne, hun er veldig opp og ned i humøret og ofte veldig aggressive tendenser, vi har også en felles bror som hun er svært knyttet til og dems relasjon er veldig usunn. Hun har ikke kontakt med meg lenger og heller ikke mine barn da hun ikke har evnen til og bry seg eller vise omsorg. Vanskelig og vite hvordan jeg kan hjelpe når vi ikke har kontakt lenger og andre i familien behandler henne som en baby. Tips? 

Anonymkode: 506a2...cee

[AnonymBruker]

Det er vel noen diagnoser inni bildet siden hun er ufør.

Har du lest deg opp på de diagnosene som gjelder?

 

Det er nok svært lite du kan gjøre for å hjelpe? Vil du faktisk hjelpe? 

I såfall kan det kanskje være enkle ting som å invitere på noe (ja, antar moren deres må være med), stille opp om det trengs etc. 

Anonymkode: 0d5e3...cb4

[AnonymBruker]

Kanskje du skal snakke med din mor om hva hun tenker kan være til hjelp? Siden hun tilbringer så mye tid med din søster så kan det være at hun har noen tanker. 

Så tenker jeg at det aldri er for sent å knytte relasjoner. Ta seg tid til å gå på besøk og bli kjent med din søster på nytt. Hun har kanskje overskudd til bry seg om små barn hvis hun selv er syk på ett eller annet vis, - men det kan jo hende at det er en sorg hos henne at det har blitt slik. Det er ikke alltid de handlinger vi gjør viser hva vi føler på innsiden. 

Kjenner du din søster? Vet du hvordan hun tenker om ulikt? Er det noe hun drømmer om? Ønsker hun å bli mer selvstendig, treffe andre? Hvilken oppfølging får hun av helsevesenet? 

Bare noen tanker fra meg. Du har nok sett din søster fra en søsters vinkel. "Hun har ikke brydd seg, ikke vist nok omsorg" Vi har selv ei som sliter, og jeg ser at søstre har en tendens til å ikke greie å sette seg inn i situasjonen, det blir sjalusi fra dem i slutten av tenårene begynnelsen av 20 årene, til de begynner å fungere som voksne. Da innser de at dette er faktisk en alvorlig situasjon. Nå er du mor og du tenker kanskje mer voksent. 

Anonymkode: c45a8...6f9

[Daisy-love]

Det høres jo ut som hun har en del utfordringer, og at de er kartlagt siden hun er ufør. Mulig det for henne er vanskelig å forholde seg til barn, at hun rett og slett blir sliten av det, og ikke har overskudd? Kan være hun synes det er sårt å se hvordan hennes liv ble, kontra ditt også?? 
 

Kun noen løse tanker, men jeg tror jeg ville snakket med deres felles mor, hørt litt med henne. Kanskje dere tre kan gjøre noe sammen? Du kan ikke tvinge henne til å være med deg, og du kan heller ikke bestemme hvem hun vil ha relasjon til, inkludert deres bror, men du kan prøve å være en positiv person i livet hennes. Det høres ut som hun har det tøft. 

[AnonymBruker]

Har hun noe utdanning? Og har hun noe diagnose, mtp at hun er ufør? 

Høres ut som hun sliter, og trenger hjelp fra helsevesenet dersom hun ikke får det allerede. Stusser også litt over at du skriver det er usunt å være knyttet til felles bror, da det høres ut som han og mor er de hun er trygg på. Er det mye aldersforskjell her?
 

Jeg tenker at det ikke er så mye du kan gjøre for å hjelpe om dere ikke allerede har en god relasjon, men kanskje det hjelper å prøve å se på situasjonen med omsorg fremfor irritasjon?  Det kan jo være mye der som du ikke vet om. 

Anonymkode: 9005f...5fe

[exictence]

Hvorfor har du ikke noen kontakt med henne lenger?

Kan du ikke be henne på middag hos dere?