Bytte barnehage for 4. gang....

[AnonymBruker]

Mitt barn går i sin 3. barnehage nå pga. jeg ikke likte de to første og deres verdier. Denne barnehagen han går i nå er kjempebra og barnet trives godt. Om to år begynner barnet på skolen og h*n vi kommer til flytte. Men to år er utrolig lenge å vente når man er i et miljø/bygd som suger all energi ut av deg og som du ikke trives i overhodet. Om jeg ikke hadde hatt barn, så hadde jeg flyttet i går.

Om han går siste året i barnehagen der vi skal flytte til, er det ok eller ser det veldig dårlig ut på papiret? Jeg er 100 % alenemor, så alt jeg sier og gjør kan bli brukt mot meg. Jeg må tenke godt over alle valg og konsekvenser her i livet dessverre... 

Anonymkode: 8a3ee...cc6

[AnonymBruker]

Noe sier meg at dette kommer til å skje ofte i livet ditt ..

Anonymkode: ff875...d92

[Eva-Lena]

Stakkars gutt som rives opp fra alt kjent gang på gang. Mister de trygge voksne i bhg og vennene han leker med daglig.

Dette var noe jeg bestemte før jeg fikk barn- de skal gå i samme bhg og skole helt til de er ferdig i 10 klasse.  Jeg byttet skole 2 ganger før 4 klasse og det var ikke gøy.

[Brunello]

Noe sier meg at det ikke er barnehagene som er problemet her.

[Kristin70]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Om han går siste året i barnehagen der vi skal flytte til, er det ok eller ser det veldig dårlig ut på papiret? 

Anonymkode: 8a3ee...cc6

Dette er ikke problemet. 

Jeg hadde vært bekymret for om han kom til å trives i ny barnehage og om han er robust nok til å flyttes rundt hele tiden. I tillegg har han byttet barnehage to ganger fordi du ikke likte dem, det kan skje igjen. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Mitt barn går i sin 3. barnehage nå pga. jeg ikke likte de to første og deres verdier. Denne barnehagen han går i nå er kjempebra og barnet trives godt. Om to år begynner barnet på skolen og h*n vi kommer til flytte. Men to år er utrolig lenge å vente når man er i et miljø/bygd som suger all energi ut av deg og som du ikke trives i overhodet. Om jeg ikke hadde hatt barn, så hadde jeg flyttet i går.

Om han går siste året i barnehagen der vi skal flytte til, er det ok eller ser det veldig dårlig ut på papiret? Jeg er 100 % alenemor, så alt jeg sier og gjør kan bli brukt mot meg. Jeg må tenke godt over alle valg og konsekvenser her i livet dessverre... 

Anonymkode: 8a3ee...cc6

Hvem skal bruke hva mot deg???

Anonymkode: 6def8...57a

[AnonymBruker]

Om du ønsker ditt barns beste så legger du fra deg tankene om at du ikke kan bo på stedet dere bor i to år til. Hadde gjort MYE i min makt for å slippe å bytte barnehage, og spesielt for fjerde gang!! Her må du bare være voksen, bite tenna sammen og holde ut. Ingen er forresten ute etter å ta deg fordi du er alenemor, hva er det for noe tull?

Anonymkode: df1b7...8e8

[AnonymBruker]

Det kan være lurt å først finne kjernen til utfordringene, og jobbe med de.  Det blir vanskelig å flytte fra alt som er vanskelig. Spesielt med barn involvert. 

Sier ikke at ting ikke kan ha vært og være vanskelig, men vil anbefale å tenke løsninger framfor flukt. 

Men til det du spør om; barn er tilpasningsdyktige, men det er på ingen måte å anbefale all den opprivingen og endringen i livet på så kort tid. De trenger stabilitet og forutsigbarhet og det er det ikke når de stadig mister og må forholde seg til nye barn og voksne 

Anonymkode: 01de9...c66

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Eva-Lena said:

Stakkars gutt som rives opp fra alt kjent gang på gang. Mister de trygge voksne i bhg og vennene han leker med daglig.

Dette var noe jeg bestemte før jeg fikk barn- de skal gå i samme bhg og skole helt til de er ferdig i 10 klasse.  Jeg byttet skole 2 ganger før 4 klasse og det var ikke gøy.

Barnet har ikke hatt noe problemer med dette og vennskap dannes ikke før barnet er 4-5 år. Han er et meget trygt og harmonisk barn i følge barnehagen han går i nå. Vi har også vært på flere reiser sammen til utlandet uten noe problemer. Så jeg er ikke bekymret for at han ikke takler det, men jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. TS

Anonymkode: 8a3ee...cc6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Om du ønsker ditt barns beste så legger du fra deg tankene om at du ikke kan bo på stedet dere bor i to år til. Hadde gjort MYE i min makt for å slippe å bytte barnehage, og spesielt for fjerde gang!! Her må du bare være voksen, bite tenna sammen og holde ut. Ingen er forresten ute etter å ta deg fordi du er alenemor, hva er det for noe tull?

Anonymkode: df1b7...8e8

Ja, det jeg er redd for. Men jeg kan ikke vente til dagen vi flytter fra dette stedet vi bor nå. Da er det frem med flagg og champagne   Jeg har aldri bodd på et så deprimerende sted før. Jeg angrer veldig på at vi flygget hit, men alt skjer for en grunn tenker nå jeg da. TS

Anonymkode: 8a3ee...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Mitt barn går i sin 3. barnehage nå pga. jeg ikke likte de to første og deres verdier. Denne barnehagen han går i nå er kjempebra og barnet trives godt. Om to år begynner barnet på skolen og h*n vi kommer til flytte. Men to år er utrolig lenge å vente når man er i et miljø/bygd som suger all energi ut av deg og som du ikke trives i overhodet. Om jeg ikke hadde hatt barn, så hadde jeg flyttet i går.

Om han går siste året i barnehagen der vi skal flytte til, er det ok eller ser det veldig dårlig ut på papiret? Jeg er 100 % alenemor, så alt jeg sier og gjør kan bli brukt mot meg. Jeg må tenke godt over alle valg og konsekvenser her i livet dessverre... 

Anonymkode: 8a3ee...cc6

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det kan være lurt å først finne kjernen til utfordringene, og jobbe med de.  Det blir vanskelig å flytte fra alt som er vanskelig. Spesielt med barn involvert. 

Sier ikke at ting ikke kan ha vært og være vanskelig, men vil anbefale å tenke løsninger framfor flukt. 

Men til det du spør om; barn er tilpasningsdyktige, men det er på ingen måte å anbefale all den opprivingen og endringen i livet på så kort tid. De trenger stabilitet og forutsigbarhet og det er det ikke når de stadig mister og må forholde seg til nye barn og voksne 

Anonymkode: 01de9...c66

Hvorfor kommer du med svar/ løsning til ditt eget spørsmål? 

Anonymkode: 7514e...e77

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kan være lurt å først finne kjernen til utfordringene, og jobbe med de.  Det blir vanskelig å flytte fra alt som er vanskelig. Spesielt med barn involvert. 

Sier ikke at ting ikke kan ha vært og være vanskelig, men vil anbefale å tenke løsninger framfor flukt. 

Men til det du spør om; barn er tilpasningsdyktige, men det er på ingen måte å anbefale all den opprivingen og endringen i livet på så kort tid. De trenger stabilitet og forutsigbarhet og det er det ikke når de stadig mister og må forholde seg til nye barn og voksne 

Anonymkode: 01de9...c66

Har du forslag på løsninger?   TS

Anonymkode: 8a3ee...cc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Barnet har ikke hatt noe problemer med dette og vennskap dannes ikke før barnet er 4-5 år. Han er et meget trygt og harmonisk barn i følge barnehagen han går i nå. Vi har også vært på flere reiser sammen til utlandet uten noe problemer. Så jeg er ikke bekymret for at han ikke takler det, men jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. TS

Anonymkode: 8a3ee...cc6

Vennskap dannes før det. Har tatt imot barn i barnehage som har kommet fra andre barnehager og det er tøft. Ikke alltid lett å komme inn i en barnegruppe som gjerne har kjent hverandre siden før de kunne gå og snakke. Bare overgangen fra barnehage til skole og overgangen fra småbarn til storbarn i samme barnehage og med samme barnegruppa er en stor påkjenning for en liten en. 

Her tenker jeg du må sette barnet ditt først og bli værende der du er om barnet trives i barnehagen. 

Anbefaler deg å se denne filmen: https://tv.nrk.no/se?v=KOID75004017&autoplay=false 

Hilsen pedagog.

Anonymkode: 45cc4...802

[AnonymBruker]

Noe sier meg at du kommer til å få en bekymringsmelding på deg snart. 

Anonymkode: 21f07...dd0

[Batteri]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Hvorfor kommer du med svar/ løsning til ditt eget spørsmål? 

Anonymkode: 7514e...e77

Det er to forskjellige koder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det jeg er redd for. Men jeg kan ikke vente til dagen vi flytter fra dette stedet vi bor nå. Da er det frem med flagg og champagne   Jeg har aldri bodd på et så deprimerende sted før. Jeg angrer veldig på at vi flygget hit, men alt skjer for en grunn tenker nå jeg da. TS

Anonymkode: 8a3ee...cc6

Da bør du heller finne glede i det å glede deg til å flytte, tenker jeg  Om det er SÅ deprimerende der må man nesten bare klamre seg til de gleder man kan finne.

Anonymkode: df1b7...8e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Hvorfor kommer du med svar/ løsning til ditt eget spørsmål? 

Anonymkode: 7514e...e77

Se på resten av koden da, det er jo ikke samme person?

Anonymkode: 01de9...c66  og Anonymkode: 8a3ee...cc6

Ellers skjønner jeg virkelig ikke hvordan en kan bytte så mange barnehager pga verdier, og nå bygda?

Jeg forstår at man kan bytte pga flytting, eller hvis barnet virkelig ikke trives i barnehagen. Selvsagt finnes det dårlig barnehager også, men kan ikke helt skjønne at man skulle treffe på tre av de på rad.

Hva mener du med at miljøet og bygda suger ut all energien din?  Er du på kant med noen? Og at du som alenemor må være forsiktig, for alt du sier og gjør blir brukt mot deg?

Jeg kjenner ikke hele situasjonen din, men min oppfatning er at du må jobbe mer med deg selv. Du virker jo ikke å trives eller komme overens med noe.

Ja, det er mye å bytte barnehager så ofte, og jeg hadde ikke gjort det med mindre det var helt, helt nødvendig.

 

 

Anonymkode: b7838...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vennskap dannes før det. Har tatt imot barn i barnehage som har kommet fra andre barnehager og det er tøft. Ikke alltid lett å komme inn i en barnegruppe som gjerne har kjent hverandre siden før de kunne gå og snakke. Bare overgangen fra barnehage til skole og overgangen fra småbarn til storbarn i samme barnehage og med samme barnegruppa er en stor påkjenning for en liten en. 

Her tenker jeg du må sette barnet ditt først og bli værende der du er om barnet trives i barnehagen. 

Anbefaler deg å se denne filmen: https://tv.nrk.no/se?v=KOID75004017&autoplay=false 

Hilsen pedagog.

Anonymkode: 45cc4...802

Dette.

Også er det de ansatte da…Barna mine tilbringer (dessverre) en hel arbeidsdag i barnehagen uten foreldrene sine, og da er det en trøst at det er gode, faste ansatte i barnehagen som barna mine er trygge på. De blir omsorgspersoner for mine barn 8 timer om dagen, 5 dager i uka.

Jeg kunne ikke ha funnet på å bytte ut disse menneskene for barna mine i hytt og pine. 

Anonymkode: b7838...ec6

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Barnet har ikke hatt noe problemer med dette og vennskap dannes ikke før barnet er 4-5 år. Han er et meget trygt og harmonisk barn i følge barnehagen han går i nå. Vi har også vært på flere reiser sammen til utlandet uten noe problemer. Så jeg er ikke bekymret for at han ikke takler det, men jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. TS

Anonymkode: 8a3ee...cc6

Jeg har ikke noe fasitsvar til deg, men for meg vil det sitte langt inne å bytte barnehage på min nå når hun er så trygg på både voksne og barn der. Vi må kanskje det, men det blir isåfall eneste gang. 

Det jeg egentlig ville kommentere var at min 2,5  åring allerede har mange vennskap. Hun snakker non stop om barna i barnehagen, og har jenter hun kaller "bestevenn" og kontinuerlig maser om å få ringe eller leke med. Mulig hun er litt tidig ute, men tror uansett at vennskap formes tidligere enn 4-5 år. Det husker jeg fra egen barndom også. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, EmKay said:

Jeg har ikke noe fasitsvar til deg, men for meg vil det sitte langt inne å bytte barnehage på min nå når hun er så trygg på både voksne og barn der. Vi må kanskje det, men det blir isåfall eneste gang. 

Det jeg egentlig ville kommentere var at min 2,5  åring allerede har mange vennskap. Hun snakker non stop om barna i barnehagen, og har jenter hun kaller "bestevenn" og kontinuerlig maser om å få ringe eller leke med. Mulig hun er litt tidig ute, men tror uansett at vennskap formes tidligere enn 4-5 år. Det husker jeg fra egen barndom også. 

Barnehagen som sa at vennskap ikke dannes før i 4-5 år alderen. Jeg var hjemme med min i 1/2 år også. Barnet liker best å leke for seg selv eller være med meg. Det er først nå jeg har sett at han er litt interessert i andre barn. TS

Anonymkode: 8a3ee...cc6