Spørsmål til dere menn

[AnonymBruker]

Hei

Meg og samboer har vært sammen i 3 år og samboere i 2 år. Og jeg er nå 7 mnd gravid. Vi er 35 og 37 år.

Mitt spørsmål er om jeg er urimelig som ønsker å ha han hjemme de fleste helger?
 

Ca siden påske har han hatt andre planer en av dagene hver helg med få unntak. Det eskalerte da bestekompisen ble singel. De drikker ikke, men sitter å gamer til langt på natt som resulterer i at han sovner og kommer ikke hjem før ut på neste dag.
Er først i det siste det har plaget meg mye siden jeg er en veldig selvstendig person, og ønsker oppriktig at han skal kose seg med kamerater og ikke begrense han på noe vis. Og kan være det er pga hormoner osv også at jeg reagerer. 

Har snakket med han en del ganger men han blir ofte sint og sier jeg må respektere hans behov. Jeg jobber 2 av 6 helger og har uttrykt om ikke han kan legge planer de helgene, men han er ikke så giret på det. Ønsker ikke begrensninger. Hans argument er at for han er hverdagen med meg viktigst. Og han mener det ikke er forskjell på hverdag og helg og at vi jo ser hverandre så og si hver dag. Mens mitt argument er at han jobber hver dag og er sliten når han kommer hjem. Pluss at han sitter på data hver dag etter jobb også for å koble av fra en stressende jobb, så synes han kan prioritere oss i helgene. Ja dere skjønner sikkert poenget. 
 

Ingenting av dette var et stort problem før, men det tærer på meg nå og synes det er vondt siden jeg virkelig elsker han og han er verdens skjønneste utenom dette. Og vi har det veldig bra når han prioriterer oss. Vi ler og koser hver dag, men føler jeg blir «retraumatisert» hver uke når han sier han har planer en av dagene. 
 

(Vi snakket om det for to helger siden og da lovte han å begynne å komme hjem og ikke legge planer i fri helgene mine. Men likevel var han med kamerater den helgen og forrige og skal denne).  
 

Krever jeg for mye? Har dere noen råd til hva jeg kan si osv for at han skal lytte? 
Vi er veldig stae begge to.. 

 

TS

 

Anonymkode: d2bb2...ceb

[Bombasi]

Nei du krever ikke for mye. Og nei du er ikke urimelig. 

Strengt tatt burde du ikke trenge råd for at han skal lytte, siden du er 7 mnd gravid. Ansvaret, pliktene og prioriteringene ligger der, og kommer ut ganske så snart. Da kan det ikke være snakk om at han skal ut å leke guttalivet hver helg. 

[senior]

Jeg synes faktisk du virker vel mye tolerant . . . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Krever jeg for mye? Har dere noen råd til hva jeg kan si osv for at han skal lytte? 
Vi er veldig stae begge to.. 

Det kan godt hende at du er sta, men det er ikke så relevant for denne saken. Her er det helt soleklart du som har rett, og han tar feil. 

Må ærlig talt si at jeg synes det er dypt bekymringsfullt om en mann langt ut i 30-årene, med en gravid samboer i 7.måned synes det er viktige å dra til kompiser å game, enn å være hjemme. På KG kastes det ut røde flagg i vilden sky. Men her synes jeg det faktisk er på sin plass.  Det hjelper jo ikke helt med røde flagg nå siden du allerede er 7 måneder på vei, du kan jo ikke endre situasjonen med at du er gravid. Men begriper han ikke at det er ett ''før'' og ett ''etter'' i forholdet når dama blir gravid? Det skal han ikke trenge å få forklart, men forstå selv. Nå når han skal bli far, så er virkelig tiden inne for å legge vekk guttevalpen i han, og modne til å bli en voksen mann.

M42 (tobarnsfar)

Anonymkode: 6a97b...7dd

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar dere. Setter veldig pris på det. Godt å få perspektiv fra andre voksne menn. 

TS

Anonymkode: d2bb2...ceb

[AnonymBruker]

Du krever ikke for mye. 

Det er forskjell på hverdag og helg. At din tid med ham blir hverdagskveldene der han uansett er hjemme, så han kan finne på andre ting når han har fri og er uthvilt, er urimelig. Jeg hadde ikke tolerert om kona behandlet meg slik.

Her var jeg hjemme de fleste helgene da kona var gravid. Jeg var på en langhelg med kamerater tidlig i svangerskapet, men vi snakket en del om det i forkant og hun ville jeg skulle dra. Så hadde jeg vel en eller to kvelder ute, bl.a. julebord. Tror hun syntes det var deilig med de kveldene alene hjemme.

Nå liker vi å tilbringe tid sammen da. Det er ikke noe offer for meg.

M47

Anonymkode: f861f...23a

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hei

Meg og samboer har vært sammen i 3 år og samboere i 2 år. Og jeg er nå 7 mnd gravid. Vi er 35 og 37 år.

Mitt spørsmål er om jeg er urimelig som ønsker å ha han hjemme de fleste helger?
 

Ca siden påske har han hatt andre planer en av dagene hver helg med få unntak. Det eskalerte da bestekompisen ble singel. De drikker ikke, men sitter å gamer til langt på natt som resulterer i at han sovner og kommer ikke hjem før ut på neste dag.
Er først i det siste det har plaget meg mye siden jeg er en veldig selvstendig person, og ønsker oppriktig at han skal kose seg med kamerater og ikke begrense han på noe vis. Og kan være det er pga hormoner osv også at jeg reagerer. 

Har snakket med han en del ganger men han blir ofte sint og sier jeg må respektere hans behov. Jeg jobber 2 av 6 helger og har uttrykt om ikke han kan legge planer de helgene, men han er ikke så giret på det. Ønsker ikke begrensninger. Hans argument er at for han er hverdagen med meg viktigst. Og han mener det ikke er forskjell på hverdag og helg og at vi jo ser hverandre så og si hver dag. Mens mitt argument er at han jobber hver dag og er sliten når han kommer hjem. Pluss at han sitter på data hver dag etter jobb også for å koble av fra en stressende jobb, så synes han kan prioritere oss i helgene. Ja dere skjønner sikkert poenget. 
 

Ingenting av dette var et stort problem før, men det tærer på meg nå og synes det er vondt siden jeg virkelig elsker han og han er verdens skjønneste utenom dette. Og vi har det veldig bra når han prioriterer oss. Vi ler og koser hver dag, men føler jeg blir «retraumatisert» hver uke når han sier han har planer en av dagene. 
 

(Vi snakket om det for to helger siden og da lovte han å begynne å komme hjem og ikke legge planer i fri helgene mine. Men likevel var han med kamerater den helgen og forrige og skal denne).  
 

Krever jeg for mye? Har dere noen råd til hva jeg kan si osv for at han skal lytte? 
Vi er veldig stae begge to.. 

 

TS

 

Anonymkode: d2bb2...ceb

M34 her med 2 små.

Jeg ser meg selv i litt av det du sier. Jeg var ikke mye ute å fartet, men jeg jobbet veldig mye, og kunne fint dra på kontoret i helgene for å komme ajour (jeg har noen bokstaver i jobb tittelen og noen tusen ansatte i bedriften) 

X ville ha meg hjemme men jeg skjønte ikke hvorfor det var så forbanna viktig. Uansett, vi gjorde en deal. Fra 9.mnd var det bare å holde seg hjemme. Så jeg tok med jobben hjem istedenfor. Lurt tenkte jeg 😅

 

Når første mann kom. I det jeg fikk han i armene gikk det opp for meg. Jeg skal aldri forlate deg. Siden den gang var de eneste gangene jeg ikke var hjemme var hvis det var jobb reise. Og dette måtte avtales 

Anonymkode: cbe19...931

[1000x]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har snakket med han en del ganger men han blir ofte sint og sier jeg må respektere hans behov. Jeg jobber 2 av 6 helger og har uttrykt om ikke han kan legge planer de helgene, men han er ikke så giret på det. Ønsker ikke begrensninger. Hans argument er at for han er hverdagen med meg viktigst. Og han mener det ikke er forskjell på hverdag og helg og at vi jo ser hverandre så og si hver dag. Mens mitt argument er at han jobber hver dag og er sliten når han kommer hjem. Pluss at han sitter på data hver dag etter jobb også for å koble av fra en stressende jobb, så synes han kan prioritere oss i helgene. Ja dere skjønner sikkert poenget. 

Unnskyld meg, men dette får meg til å tenke at du har fått barn med en dust, eller et barn. En voksen mann innretter seg når hans elskede er gravid. Er han klok i tillegg blir han begeistret og velvillig når hun som bærer hans barn vil ha mer av han, dvs trenger han. Bortforklaringer og egenpleie hører ikke hjemme i en slik livssituasjon. Enten har han flere barn fra før og er lei, eller så har han uansvarlig lite fokus på det han har satt i gang. Det er lov å være streng. Dette kan du forklare uten å skape alt for dårlig stemning. 

[AnonymBruker]

Hva med å møtes litt på midten. Si at du ønsker at denne helgen planlegger at dere skal gjøre noe sammen. Jeg mener det skal være forskjell på hverdag og helg. Det å være sammen hele tiden i hverdagen er ikke det samme som å finne på noe annet på en lørdag. Det må jo ikke være en stor aktivitet, men bare å gå på kino, gå en tur, kjøre en tur osv, noe som bryter litt fra hverdagen og at dere får gjort noe sammen utenom å "sitte i sofaen og se på tv".

Viktig å pleie forholdet og bryte litt mønster innimellom. Samtidig som det er viktig med egentid for han (eller for deg for den saks skyld) 

Anonymkode: cc191...452

[AnonymBruker]

Igjen takk for svar. Godt å vite jeg ikke er totalt urimelig, for føler ikke det selv.
 

Jeg må nok ta en snakk med han igjen, og forklare alvoret og at nå som jeg bærer hans første barn kommer det forventninger. Tenker hvertfall at kommunikasjon er viktig.

 

Til siste innlegg om å møtes på midten så er det det jeg har uttrykt tidligere. At jeg trenger mer vi tid, og at det å se på tv sammen er den laveste formen. Han sier seg forsåvidt enig, men likevel er vanene hans blitt dominerende og jeg har litt nok med meg selv for tiden pga gravidplager og jobb. 
Tror bare jeg innerst inne håper at når baby kommer snur tankegangen hans på et vis. 
 

Uansett igjen, tusen takk for svar.

 

TS

Anonymkode: d2bb2...ceb

[AnonymBruker]

Nå er jeg kvinne, men svarer likevel.

Du kan ikke bare håpe på at han plutselig skal endre seg etter at barnet er født.

Da risikerer du å være sliten etter svangerskapet og fødsel, du skal trolig amme, få nattevåk. Om han fortsetter å være sint for å være hjemme så vil du trolig bare tenke at han får dra så får du fred. Og så soser du bort flere år med å være med en mann som ikke oppfører seg voksent, som ikke tar ansvar for forhold og barn og fremtid.

Det er en teoretisk mulighet for at han kanskje innser når barnet er født at han må snu helt om - men sannsynlig? Jeg tviler.

Når han reagerer med sinne på å ikke få spille så mye sammenhengende, da er det begynt å bli en avhengighet!

 

Jeg ville sagt at dere bør ta et Godt samliv-kurs, kurs for førstegangsforeldre, det er minimum: https://www.bufdir.no/familie/tilbud/godt-samliv/

Finnes ikke det der dere bor - da ville jeg krevd parterapi. Ikke etter barnet er født, men NÅ!

 

Endringene må begynne nå, hvis ikke ser du allerede konturene nå av avslutningen av forholdet.

Anonymkode: 57edd...607

[AnonymBruker]

Takk for svaret ditt du som er kvinne. Jeg er jo enig med deg, så takk for gode råd.
 

Når vi snakket om dette sist er det noe han sa som sitter litt igjen hos meg: «når du/ vi begynner med å stille ultimatum til hverandre, det er da vi har problemer i forholdet». Og «viktig at vi respekterer hverandres behov». Og «jeg trenger å koble av med gaming for det er da hodet blir stimulert nok og slapper av, hvis ikke kjeder jeg meg veldig fort/ lett og da blir jeg rastløs».
 

Ikke så lett for meg å komme med meninger da, uten at jeg føler jeg vil begrense han og er slem som ikke lar han gjøre det som gjør han glad og slapper av.
 

Skal undersøke dette med kurs. Kanskje enklere for han å høre fra noen andre enn meg.
 

TS 

Anonymkode: d2bb2...ceb

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

«jeg trenger å koble av med gaming for det er da hodet blir stimulert nok og slapper av, hvis ikke kjeder jeg meg veldig fort/ lett og da blir jeg rastløs».

Ikke så lett for meg å komme med meninger da, uten at jeg føler jeg vil begrense han og er slem som ikke lar han gjøre det som gjør han glad og slapper av.

TS 

Anonymkode: d2bb2...ceb

Men skjønner han ikke at du snart skal føde barnet hans og at han faktisk må være beredt + standby nå som du blir stadig tyngre og hvem vet om barnet kommer før tida (eller noe komplikasjoner oppstår)? 

Hva tenker han selv at vil skje når barnet kommer med hans muligheter til å gjøre hobby utenfor huset? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Virrevirrevapp said:

Hva tenker han selv at vil skje når barnet kommer med hans muligheter til å gjøre hobby utenfor huset? 

Dette lurer jeg også på.. 

Jeg er veldig nysgjerrig på hva samboeren din TS sier, om hva som skal skje når barnet kommer til verden. For da er det ikke sånn at man kan bare "stikke av" til kompiser eller venninner hver helg. Da er det en baby å ta seg av.

Du som mor kommer til å være dausliten, og da må han troppe opp og fikse det du ikke kan fikse, samt du som mor har også behov for å sove eller dusje. Kommer han til å stille opp da? Eller vil han heller game?

Det er helt greit å ha hobbyer, og helt greit å bruke tid på dem når man faktisk har tid. MEN det kommer en baby her... Og han er heldig om han kan stikke av til en kompis å game en helg på noen år etter at barnet har kommet til verden...

Anonymkode: 4d582...d87

[AnonymBruker]

Hei igjen

Warning, langt svar. 

Dere tenker de samme tankene som meg, så takk for gode innspill til hva/ hvordan jeg kan ta det opp med han. Godt å vite at tankene, forventningene og følelsene mine ikke er helt på bærtur.
 

Han har ikke gamet de 2 siste dagene etter jobb. Han har spurt om han kan men jeg har vært tydelig på at jeg setter pris på om han lar være. Og vi har kost oss med litt samtaler, brettspill, mat, ordnet litt småting og snakket om at baby snart kommer og at vi gleder oss osv. Merker han ønsker å spille og blir rastløs men også at han koser seg og slapper av og vi ler mye av alt og hverandre når han bare slipper tanken. Han sier ofte jeg vil bli verdens beste mamma, noe som er godt å høre.

Men så sa han at han blir borte begge dagene nå i helgen pga en kamerat som bor noen timer unna kommer til byen, men at han skulle ordne mat og komme hjem i mellom. Jeg sa at ok, jeg har tidlig vakter i helgen. Men sa nå fremover må vi og han være hjemme og at når baby kommer kommer den først og at da må vi begge innstille oss på det. At livet blir annerledes. Han svarte egentlig ikke noe, ble nok litt irritert men kanskje realiteten begynner å synke inn. Jeg sa også vi bør se det kurset/ videoene på den linken lengre opp i tråden og han var ikke negativ til det. 
 

Barnet i magen er veldig ønsket og planlagt, så han bør stå for det med å gi 100 %. 
 

Men vil også nevne at utenom dette har vi det veldig fint. Han får meg til å føle meg verdsatt, elsket og han har virkelig stilt opp mtp handling, ordne middag osv og spør hver dag hva han kan gjøre for at jeg skal ha det bra hvis jeg har en tøff dag, om jeg trenger noe osv. Det har vært et litt krevende svangerskap så har satt uendelig stor pris på det. Han har også taklet bra at jeg har vært en del emosjonell, så føler han stiller opp på de viktige områdene. Kanskje derfor spillingen ikke har plaget meg så mye tidligere pga jeg får veldig dårlig samvittighet når jeg ikke er 100 %.

Men oppsummert så er det eneste jeg trenger emosjonell støtte og forsikring på at han vil stille opp og sette vår lille familie først fremover. Og gi av tiden sin, så kjærligheten består. Og jeg vil alltid unne han å koble av og være med kamerater osv og fortsette å støtte han i alt og gi masse kjærlighet så lenge jeg føler det er oppfylt, og alt med måte. Så håper jeg det er nok. 
 

TS 

Anonymkode: d2bb2...ceb

[AnonymBruker]

Dere er begge i godt voksen alder, om han ikke prioritert rett i denne situasjonen, så blir han aldri å gjøre det.

Anonymkode: cf2fe...6ff

[Fremmed fugl]

TS, 

Han har levd mange år som voksen uten familie og med det skikkelige forpliktelser. Høres ut som han nå blander sammen sine vaner med behov. Men sånn er hjernen vår, vi føler oss vel med det kjente. Som når det gjelder han er å dra å finne på noe med kompiser i helgen, og ikke være tvungen å planlegge noe særlig. 

Dette må selvfølgelig endres på. Julen i år kommer dere feire som en liten familie (gratulerer 😀). Dere trenger å fungere i mange år både som familie, kjærestepar og personer. Dere kommer sikkert å ha det greit i hverdagen også som familie. Men mange samliv har gått over til å bli den hyggelige AS Familien.

Er det noen som kan snakke med han? Foreldre, søsken, eller venner. Han vil ikke vondt men kan ende opp å bo sammen med enn kvinne (deg) som har mistet følelsene om et par år hvis han ikke prøver å endre på en del av sine vaner.