Er det jeg som er urimelig?

[AnonymBruker]

Vi skal ha barnedåp til helgen, og jeg er nokså stresset da vi skal gjøre det meste selv. I tillegg kommer svigerfamilien langveis fra og skal bo hos oss fra fredag-mandag. I går var storesøster syk, og var hjemme fra bhg. Jeg laget middag som sto klar på bordet når samboer kom hjem. Etter middag dekker jeg av bordet og tar oppvasken. samboer bestemmer seg for å gå å klippe håret, og storesøster leker med lysbryteren til badet, åpenbart understimulert og full av energi. Far blir uregelmessig sint når hun skrur av lyset på badet. Og jeg, jeg mister helt besinnelsen og skriker at jeg syntes han er vanvittig egosentrert som ikke hjelper til med noen ting. Resultatet er at han ikke har snakket til meg siden. Jeg blir så irritert på slik, og snakker derfor ikke til han heller. Men jeg kan ikke la være å lure på om jeg er urimelig..? kanskje det er best å be om unnskyldning? 

Anonymkode: 315a5...a22

[AnonymBruker]

Høres ut som dere begge er megastressa (med mindre han objektivt sett bidrar svært lite til inntekt, hus og hjem). Bli venner igjen, det trenger dere før familiebesøk og dåp. 

Anonymkode: c3671...b67

[AnonymBruker]

Hårklippen må jo gjøres før dåpen. Skal du detaljstyre klokkeslettet han skal gjøre det på?

Stemmer det at han ikke har gjort NOE som helst i forbindelse med dåpen? Da skjønner jeg isåfall at du er sur.

Ungene bør lære seg å ikke skru av lyset når det er folk i rommet som holder på med noe. Han holdt tross alt på med å klippe seg, og det kunne fort gått gale når han plutselig ikke har lys.

Dere er begge urimelig pga at dere kjefter og skriker foran ungene! Du burde tatt deg en pause med hvile og egenpleie, så du ikke blir så stresset og sint.

Anonymkode: e6944...cd5

[AnonymBruker]

Mister helt besinnelsen, ja du er urimelig. 

Forståelig at han ikke gidder å prate med deg når du ikke har kontroll på deg selv. 

Anonymkode: 656d3...ce5

[AnonymBruker]

Bare et tegn på stress. Kan dere ikke kose dere med dåpen? Ta det som det kommer og fordele oppgaver på dem som måtte være der når ting skal gjøres?

Aldri feil å si unnskyld når man har skreket til noen. Be han om hjelp før det koker over neste gang 

Anonymkode: dbcb9...5a4

[Carrot]

Du sier du er stresset fordi dere skal gjøre alt selv, har dere fordelt oppgavene eller er dere i denne sammenhengen egentlig bare deg? 

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du likt det om han skreik til deg? Nå ropte han jo til barnet, og sånn sett så eskalerte situasjonen med at du reagerte på at han ropte til barnet samtidig som han forlot deg med stresset. Det var gjerne litt urimelig av begge. Han må klippe håret, men det går an å formidle det på en måte som ikke bare ivaretar hans behov. "Jeg må jo klippe håret, tror du det passer at jeg stikker å gjør det nå? Greier du deg med alt en stund?"

Jeg tenker at dere må vokse med oppgaven det er å være tålmodige foreldre og partnere. Tilgi hverandre for stress-utbrudd, og jobbe med måten dere kommuniserer. Hvis en av dere har et utbrudd, så prøv å roe situasjonen ned og gi hverandre en klem der og da. Ikke la det hele balle på seg og bli noe dere går og surer for. Dere skal være gode med hverandre, og det krever noe i en hektisk hverdag. 

Be om unnskyldning for måten du ropte på, og si at det var ikke rette måten å snakke med han på. Du vil ikke at noen av dere skal rope slik, verken du eller han. Gi hverandre en klem, og snakk fint sammen om hvordan dere skal takle stressete situasjoner. Du skal ikke stå alene med alt som skal gjøres i ditt eget hode, og han må være med på både planlegging og utføring. Sett dere ned og få ting på papiret og bli enig om hvem som gjør hva. 

Det er veldig typisk litt unge foreldre at man stresser,klikker litt på hverandre. Jeg føler det går litt bort med årene.. Men ikke venn dere til å behandle hverandre på den måten. Dere er et team, og dere skal be om unnskyldning når slikt skjer. 

Anonymkode: 47776...f17