AnonymBruker Skrevet 19. september 2023 #1 Skrevet 19. september 2023 Jeg og kjæresten har vært sammen i snart 2 år, bor ikke sammen. Jeg har en tenåring som har vært gjennom MYE, nå er hen snart voksen, men trenger fortsatt mye hjelp fra meg pga angst, spiseforstyrrelse og ptsd. Jeg er alene med hen. Vi har sloss mye med systemet for å få diagnoser og sloss fremdeles for å få nok og rett hjelp. Hen har blitt beskyldt for å bare være vanskelig, være ute etter oppmerksomhet osv, og jeg har blitt beskyldt både for å være en dårlig mor og for å like å måtte ta vare på hen. 🤬😭 Jeg er enig i at noen ganger utnytter hen det at jeg jeg gjør så mye for hen, men det er også litt vanskelig for meg å sette grenser ettersom hen sliter så mye. Redd for å gjøre ting verre, samtidig som jeg prøver å ikke overhjelpe så hen kan jobbe med å bli mer selvstendig. Det er dritt vanskelig, og noe jeg sliter med på daglig basis. Men når kjæresten min kommenterer at han ikke liker hvordan hen snakker til meg, eller at jeg må sette grenser, jeg går i forsvar, jeg hater det! Jeg vet at han sier dette fordi han bryr seg og ser hvor utslitt jeg blir, men det hjelper ikke. Har sagt det også. Han kommenterer mindre og sjeldnere, men slutter ikke helt. Anonymkode: d50d6...0dc
AnonymBruker Skrevet 19. september 2023 #2 Skrevet 19. september 2023 Virker jo som du innerst inne vet at måten ditt barn snakker til deg på ikke er OK. Vær glad noen nær deg legger merke til det. Ikke ta det som kritikk, men velmente råd. Også fordi kjæresten din sikkert ønsker at barnet skal bi en bra person med gode verdier og bra oppførsel. Anonymkode: 0fc25...9fd 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå