Familielivet med større barn blir jo ikke noe enklere! 🥵

[AnonymBruker]

Jeg er virkelig helt kjørt om dagen. Har mann og to barn på 9 og 12 år. 

Har alltid trodd, og fått høre, at livet med barn blir så mye enklere desto større de blir.

Men det blir ikke det, tvert imot! 🥵

Det krever jo like mye tid og oppfølging av oss foreldre, bare på andre måter - det er fortsatt masse å følge opp rundt det sosiale, med lekser og med fritidsaktiviteter, for å nevne noe…

I tillegg er de lengre oppe om kveldene, og vi har omtrent aldri egentid/alenetid som par lenger!

Alt kretser rundt ungene hele tiden, og jeg føler eget liv smuldre mer og mer vekk ettersom årene går….

Hvordan opplever dere andre foreldre med større barn dette? Er det bare vi som har blitt overrasket og som føler at det er krevende? 😛

Hadde forventet at mye skulle bli enklere med årene, men opplever tvert imot at foreldre rollen er mer oppslukende enn noen gang. 
 

TS 

Anonymkode: ebb11...e7e

[AnonymBruker]

Hadde du spurt meg så kunne jeg fortalt deg det! Å ha småunger er barnemat i forhold til når ungene nærmer seg og er i tenårene. Når de er små så kan man bestemme over de og de protesterer men man har enda makta, når de blir eldre så tester de ut grenser på en helt annen måte. 

Anonymkode: b2792...4c9

[AnonymBruker]

Burde ikke fått barn da. Nå er du vel ganske låst og må deale med det. 

Anonymkode: 5845a...7e2

[AnonymBruker]

Enig i at det er mye å følge opp, men jeg synes logistikk ol er mye enklere enn å måtte passe på hele tiden. Nå kan jeg sove lenge i helgene og blir ikke vekket på nettene. Det gjør at jeg nå har mer overskudd til jobb og til egne hobbyer/interesser

Anonymkode: 861e3...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Burde ikke fått barn da. Nå er du vel ganske låst og må deale med det. 

Anonymkode: 5845a...7e2

🙄

Anonymkode: 38051...52f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er enklere og at tida går altfor fort.  Snart kan ungene dra alene på aktiviteter - vi bor ved buss stopp/i gangavstand. Ungene blir sendt på rommet kl 20. Idrett er noe herk, på grunn av høyt ambisjonsnivå blant voksne og forventningen om å være gratis arbeidskraft for A-laget i tillegg til å drive ungen sitt lag. Skole gar gått seg til men kan være slitsomt i perioder med mobbing/støy. Dager med hjemmekontor går som en lek.  Ungeme blir mye sjeldnere syke enn i barmehagen. Ferier er veldig mye mer avslappende enn før. 

Har for lengst gitt opp å ha et eget liv, og savner det ikke lenger...

Anonymkode: 8a815...71e

[AnonymBruker]

Småbarn er det enkleste. Jo mindre jo bedre 😅 Neida misforstå meg rett, men de sov mye, la seg tidlig, krevde ikke noe voldsomt av oss foreldre. Har to stk i samme alder som deg TS. Føler med deg 😅

Anonymkode: 28e35...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er virkelig helt kjørt om dagen. Har mann og to barn på 9 og 12 år. 

Har alltid trodd, og fått høre, at livet med barn blir så mye enklere desto større de blir.

Men det blir ikke det, tvert imot! 🥵

Det krever jo like mye tid og oppfølging av oss foreldre, bare på andre måter - det er fortsatt masse å følge opp rundt det sosiale, med lekser og med fritidsaktiviteter, for å nevne noe…

I tillegg er de lengre oppe om kveldene, og vi har omtrent aldri egentid/alenetid som par lenger!

Alt kretser rundt ungene hele tiden, og jeg føler eget liv smuldre mer og mer vekk ettersom årene går….

Hvordan opplever dere andre foreldre med større barn dette? Er det bare vi som har blitt overrasket og som føler at det er krevende? 😛

Hadde forventet at mye skulle bli enklere med årene, men opplever tvert imot at foreldre rollen er mer oppslukende enn noen gang. 
 

TS 

Anonymkode: ebb11...e7e

Har 3 barn i hus. 9, 11 og 14 år. Synes ikke det er lettere egentlig. De roter ekstremt mye, trenger fortsatt mange påminnelser om det meste.. Og sitter såklart lenge oppe i helgene, omtrent helt til vi legger oss. Med småbarn kan man jo legge dem og få litt "voksentid" på kvelden🙈 Mye å følge opp i fritid, spesielt på fotball som er foreldredrevet. 

Anonymkode: f58d1...dd1

[AnonymBruker]

Jeg har 2 store barn og 1 liten en. Jeg synes det definitivt blir lettere med årene, bleier, nattevåk, unger som kommer inn på natten i senga, 3-årings trass, det sliter meg virkelig ut. 

De store ungene er oppe på kvelden, men de setter seg gjerne på sin egen tv stue eller er ute sammen med venner. De gidder hvertfall ikke å sitte sammen med faren og meg. 

Det jeg blir irritert over er tenåringstrass og mengden klær som sendes til vask. Når det gjelder fritidsaktiviteter synes jeg det har vært relativt stabilt siden de startet på skolen. 

I tillegg, de store trenger ikke barnevakt (unntatt på nattestid), så far og jeg kan finne på ting sammen om vi har barnevakt for minstemann. Vi kan trene sammen, gå turer eller reise på kino. 

Anonymkode: e08c6...e1d

[AnonymBruker]

Alt til sin tid men det som er deilig er at man kan forlate huset for å trene eller bare gå tur uten barnevakt. Vips så er de voksne og du kommer til å savne dem. 

Anonymkode: 1f1d6...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Burde ikke fått barn da. Nå er du vel ganske låst og må deale med det. 

Anonymkode: 5845a...7e2

Nyttig innspill 👍 Ts kan bare hoppe i DeLoreanen sin og ta et annet valg for 13 år siden 😅. Ts, dette går bra - alle aldre har sine fordeler og ulemper 😊 

Anonymkode: 9bf35...932

[AnonymBruker]

Det var krevende å ha små barn og baby i hus. Men veldig travelt da barna var i den alderen so ts referer til. Kjører hit og dit og alltid måtte rekke noe.

Nå er dem plutselig flyttet ut og det veldig rolig her hjemme og jeg kjenner på savnet å ikke å ha dem rundt meg hele tiden. Litt deilig og pga mannen og jeg har masse planer fremover og klar for å realisere oss selv nå. Men teller ned til høstferien når familien samles igjen 

Anonymkode: 5fea0...904

[AnonymBruker]

Små barn, små problemer.
Store barn, store problemer.

Jeg er mer fleksibel, og har bedre tid til meg. Men når noe skjer, når ungene har et problem, er situasjonene langt mer krevende enn da de var små.

Anonymkode: a27bb...978

[AnonymBruker]

Jeg tipper du har glemt hvor krevende små barn er. Jeg har en på 13 og fikk nylig en baby. Jeg tenkte som deg at det er jo minst like krevende nå, men oh boy, jeg hadde glemt hvor jævelig utmattende en baby er! 
 

Du kan gå på do alene

du kan sove igjennom natten

du kan drikke kaffe i mens den er varm

du har lov til å være syk

du kan sove lenge i helger

du er melkemaskin 24/7

etc. Småbarnstiden suger all energi ut av deg på en helt annen måte. Ja 13 åringen er lengre oppe, men han kan sykle selv til fritidstilbud, og har et eget sosialliv uten meg, det er virkelig ingenting i forhold! 

Anonymkode: 8affe...5c5

[AnonymBruker]

Synes absolutt det er enklere med større barn  

Anonymkode: bc984...4d8

[AnonymBruker]

Hvem har sagt det er enklere egentlig? De slitsomme tingene endrer seg, men er fortsatt slitsomme. Noe er enklere, men samtidig får man andre utfordringer.

Anonymkode: 865ea...927

[fru Alving]

Synes det er veldig greit med større barn (11 og 15) og det har det vært lenge. 

De klarer seg selv alene, de avtaler selv og er selvhjulpne. Må minnes på lekser, dusjing(yngste) og kjøres til noen aktiviteter men alenetid har vi i bøtter og spann. Mine barn er mye på rommene sine og ønsker ikke å være så mye med oss voksne lenger.

Men det er klart at blir det problemer hos de større barna så er det gjerne mer alvorlig også og vanskeligere å ordne opp. Du kan ikke distrahere en 14 åring som mangler venner eller sliter med noe.

[AnonymBruker]

Forstår ikke helt hva som er så slitsomt med å kjøre på aktiviteter o.l., kontra det å måtte ha øyne i nakken, alltid passe på, ha dårlig nattesøvn, ikke kunne reise på butikken uten barnepass, etc etc. 

Større barn er jo selvgående. Mye mer tid til seg selv, kontra med småbarn. 

Anonymkode: 27f6b...d56

[AnonymBruker]

Mine er små enda, og jeg tror ikke alt blir lettere med alderen, men det er jo fordeler og ulemper med alle aldre vil jeg tro.

Mine 1- og 2-åringer legger seg kl 19 og dupper på dagtid. Det er jo mer fritid alene, men de krever jo mye mer når de er våkne.

Anonymkode: 6241f...421

[AnonymBruker]

Det er sikkert ulikt. Det er verst når det blir utestenging, mobbing, utagering møter med diverse instanser, sykdom osv. Ikke kjøring til fritidsaktiviteter, men når livet faktisk blir vanskelig for barna, det er da det virkelig spiser deg opp. 

Anonymkode: 3636c...ad5