Gå til innhold

Hvor ofte krangler dere? Og om hva?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi krangler omtrent hver andre uke.. Pga. eksen hans og huset de fortsatt eier sammen.. og at jeg blir såret/lei meg for ting han sier eller gjør, men så blir jeg aldri forstått. 

Anonymkode: 3416f...cad

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Krangler aldri.  Vært sammen i snart 20 år. 
 

Kan være uenige om ting, men da snakker vi sammen til vi finner en løsning. 

Anonymkode: 536bd...2f8

  • Liker 3
Skrevet

Veldig sjeldent, vi har vel kranglet én gang i løpet av to år. :)

Skrevet

Hvis du inkluderer "sur stemning" og ikke direkte kjefting, så krangler vi hver dag, men vi har det heller ikke noe bra. Kranglene går på at jeg står med alt av hus og barn alene,mens han bare prioriterer seg selv. Han blir sur for at jeg er sur og klagete. 

Anonymkode: 3acef...ffa

  • Liker 2
Skrevet

Jeg tror vi har kranglet to ganger til sammen. Har vært sammen i 11 år. Begge er veldig innstilt på å ta vare på og respektere hverandre, og det betyr at begge er flinke til å jenke seg etter den andres behov. 

Vi snakker mye om det praktiske hver dag, og tar opp ting som lugger før det har blitt et problem.

Anonymkode: aea48...ba0

  • Liker 1
Skrevet

Skikkelige krangler der man blir "uvenner" eller veldig sinte skjer aldri, men vi har relativt ofte små diskusjoner der en eller begge blir irriterte, skjer oftest når en eller begge er slitne/stressa for andre ting og "tar" det utover den andre. Men vi har heldigvis kort vei til å si unnskyld og anerkjenne hvis man har såret eller vært urettferdig ovenfor den andre, så da eskalerer det aldri. Opplever heldigvis at vi er godt enige om alle de store og viktige tingene i livet. 

Anonymkode: 1a0ad...a9d

  • Liker 1
Skrevet

Krangler aldri. Sammen i 17 år.❤️

Vi har mye respekt for hverandre, og forståelse for at den andre aldri gjør ting med vond vilje.

Anonymkode: d1bc7...5ea

Skrevet

Aldri kranglet skikkelig på 7 år. Er vi uenige i noe diskuterer vi rolig til vi enten tar en liten pause og tenker hver for oss, eller så løser vi det der og da. Vi orker ikke bruke unødvendig energi på å krangle. 

Vi sier begge hva vi mener, ingen av oss går rundt og grubler eller er langsinte. Vi er bare begge problemløsere av natur, og ingen av oss vil den andre noe vondt.

Anonymkode: a5fc8...cce

  • Liker 1
Skrevet

Hva er definisjonen av en krangel, da? Ser ut som om folk her inne anser en krangel som noe veldig stort og alvorlig, om de aldri har kranglet på 17 år ;)

Vi kan bli irriterte på hverandre mange ganger daglig. Som regel når vi er trøtte og slitne, ungene maser, vi drukner i klesvask og oppvask og husarbeid og plikter, osv. 

Om man skal definere en krangel som noe kjempestort hvor man er sinte på hverandre i dagesvis, så har ikke det skjedd ennå. Det har skjedd at det har vært sur og mutt stemning en hel dag, både titt og ofte. 

Det vanskeligste var vel da mannen ombestemte seg og ikke ville ha et barn nr 2 likevel... Og jeg dypt og inderlig ønsket et barn til. 

Anonymkode: bb7e0...e2c

  • Liker 1
Skrevet

Krangler kanskje en gang i året. Har vært sammen i 11 år og har et barn sammen

Anonymkode: d4222...8d1

Skrevet

På ti år har vi virkelig aldri krangla. Ikke slik jeg definerer en krangel ihvertfall med heva stemer og at en eller begge parter blir såra. Vi hr aldri sagt stygge ting eller kalt hverandre noe kjipt.
 

Vi kan selvsagt ha dårlige dager, innimellom blir det kaotisk eller overveldende å leve men det fører ikke til krangling her heldigvis.

Jeg hadde nylig en veldig dårlig dag der jeg ble frustrert på meg selv og utrykte det på en måte han misforstod som kritikk, han fortsatte å prøve å løse frustrasjonen, ga meg en klem og litt tid uten å gå i forsvar, jeg greide selv å skjønne at det jeg sa kunne misforståes og fikk rydda opp før han ble gående å kjenne seg kritisert. 
Jeg voks opp med veldig mye krangling og hadde aldri hørt noen ta ansvar for egne følelser før så jeg er fortsatt overraska og fascinert over å være i et forhold uten krangling.

Vi er partnere som vil hverandre vel, vi respekterer hverandre og tåler det vi møter på sammen. 

Anonymkode: 432d4...801

Skrevet

Vi krangler alt for lite. Små og store utfordringer blir heller liggende og tære på oss.

Anonymkode: 048ff...a15

  • Liker 1
Skrevet
45 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi krangler alt for lite. Små og store utfordringer blir heller liggende og tære på oss.

Anonymkode: 048ff...a15

Det har vi gjort i mange år helt til, PANG! Mannen ville ut av forholdet, og jeg skjønte ingenting. Vi kranglet jo aldri… Eller snakket om det som tæret på oss.

Anonymkode: 69107...af6

Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Vi krangler alt for lite. Små og store utfordringer blir heller liggende og tære på oss.

Anonymkode: 048ff...a15

Dette er veldig viktig. Det er mye bedre å krangle litt, enn å gå og bli bitter og sur. 

Foreldrene mine er sånne som "aldri krangler". Så går heller min far og surmuler og bitcher om mamma til oss bak hennes rygg, og hun gjør det samme mot ham.. Kjempesunt.. 

Svigers krangler heller aldri, noe mannen skryter av. De er så flinke liksom. Mens om man ser på hva som egentlig skjer, er det at svigermor hele tiden får viljen sin, og total-overkjører svigerfar, som bare finner seg i og finner seg i og finner seg i, og aldri står opp for seg selv og egne ønsker og behov. 

Anonymkode: bb7e0...e2c

Skrevet

Har en krangel/uenighet som går igjen ca. hver tredje mnd, der problemet er at han er tafatt, ikke får gjennomført prosjekter både inne og ute. Samtidig som jeg har støv på hjernen og vil ha alt på stell. Jeg tåler det greit men innimellom så får jeg nok og eksploderer litt. 😅 Han har ADD og sliter veldig med konsentrasjon og gjennomføring, og det er til tider veldig frustrerende å leve med. Ellers er i stort sett venner, kan diskutere mye men med en humoristisk tone.

Anonymkode: d1c24...db3

Skrevet

Uansett er statistikken på gjennomsnitt ukentlig og det som er hovedtema er som regel kvinner som er like aktive i jobb som menn, fremdeles gjør mest hjemme. Har man ikke barn eller økonomiske utfordringer har man tatt bort enda noen vanlige ting å krangle om. Kommunikasjon. Sex, nærhet, ulikheter der. Personligheter som kan bli en kilde til krangel der feks mannen er konfliktsky mens kona går rett i kjernen. 

Anonymkode: 85410...a68

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi krangler alt for lite. Små og store utfordringer blir heller liggende og tære på oss.

Anonymkode: 048ff...a15

Dette er ikke sunt. Lær dere å snakke sammen. Dere trenger ikke krangle, men dere må sette dere ned og være ærlige om det som plager dere. 

Anonymkode: a5fc8...cce

Skrevet

Vi krangler vel kanskje en gang i kvartalet. Da har vi det vi kaller en utblåsning som gjerne kommer av at vi begge kræsjet helt mentalt hvor vi begge er slitne, ingen av oss har orket å lage noe skikkelig mat eller ett eller annet teit bare. Krangler ikke om noe spesifikt. Kan ikke huske vi har hatt noe veldig spesifikt noen gang som vi har kranglet om. Har bare vært en generell utblåsning. 
Går som regel over ila en times tid, så går vi til hvert vårt og gjøre våre egne ting, så er slt glemt etterpå 🙈 

 

Vi kan være ofte uenige og ha diskusjoner da. Det skjer sikkert annenhver dag 😅 Vi er ekstremt ulike personer så det blir bare sånn. Men det er ikke noe som blir skikkelig krangling. Vi er som regel flinke til å prate ut om ting om det er noe som plager oss slik at vi sjeldent har noe som ligger og gnager over tid

Anonymkode: 98db7...809

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi krangler omtrent hver andre uke.. Pga. eksen hans og huset de fortsatt eier sammen.. og at jeg blir såret/lei meg for ting han sier eller gjør, men så blir jeg aldri forstått. 

Anonymkode: 3416f...cad

En liten «krangel» i året. Max.

Anonymkode: b716d...bf5

Skrevet

Vi krangler alltid om at jeg er drittlei av at han tror at husarbeide, oppfølgning av barn i skolen og innkjøp til huset skal være mitt ansvar, inklusive det å rydde opp etter ham.

Og så krangler vi om den løgnaktige mora hans som skuffer hele tia. Altså han er enig i at det er tragisk, min reaksjon er å skyve henne bort for å skjerme barna mens han behandler henne som om ingenting har skjedd.. dette skaper konflikt mellom oss.

Det er alltid jeg som får nok og setter ned foten, han tåler ikke det og da er vi i gang.

Anonymkode: 23733...0b1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...