Hva ville du gjort hvis ....

[Gjest Anonymous]

Hvis kameraten / venninna di har 'en på si' - hva gjør du??

Hvis naboen din eller kollegaen din har det??

Hva skal vi gjøre egentlig? Har vi noe med det?

Burde vi bry oss eller bare 'overse' hele greia, dette er jo ikke vår sak..

Skal vri litt på situasjonen - HVIS DU hadde hatt en elsker / elskerinne, hvordan ville du at dine venner, naboer, kollegaer skulle reagert i forhold til din partner? Hva forventer du av dem?

Slik samfunnet er idag, så er det mer og mer utroskap - og det kommer nok ikke til å bedre seg med årene. Skal vi bare begynne å 'overse' situasjonene, ta vare på OSS SELV og la andre feie for egen dør??

*kinkig situasjon*

[monja]

Hmm, dette har jeg litt erfaring med....fra begge sider - :D

Jeg synes du skal se an hele situasjonen jeg. Først finne ut hva som er grunnen til utroskapen....

1. Jeg hadde ei venninne som var sammen med en litt tvilsom kar - det visste vi at han var fra før. Etter en stund viste det seg at denne karen rota rundt med en annen venninne av meg og da ble jo jeg satt i en vanskelig situasjon....skal/skal ikke si noe til bestevenninna mi. Etter mye tenking fant jeg ut at jeg kanskje skulle fortelle henne det, men jeg tror det var noe som gikk snett for det plumpa ut av meg på fest (såklart). Hun kasta ut gubben samme kvelden og var skikkelig sinna. Han ble jo forbanna på meg, men det fikk jeg stå imot. Venninna mi ble derimot glad for at jeg fortalte henne det (etter at det verste sjoket hadde lagt seg). Så sto jeg der da, med ei glad venninne, en supersur gubbe og en annen venninne jeg aldri har sett etter dette. Men egentlig var jeg glad for at jeg sa det og for at resultatet ble som det ble.....

2. For mange år siden, før jeg ble sammen med min nåværende sambo var jeg utro etter noter. Da var det ingen av mine venner som fortalte min daværende dette. Mine venner kom derimot til meg så fort han var utro :D Egentlig var det jo teit, men man kan vel si at jeg var utro fordi han var det.....Ser jo nå at dette ikke var særlig klokt, men jeg var fryktelig hevngjerrig. Forholdet var av det korte slaget :D

Konklusjonen er vel egentlig at jeg ikke vet hva du skal gjøre, men du kan først og fremst ta det opp med den/dem som er utro....Så får du sikkert høre hvorfor og prøve å gi råd derifra? Det er fryktelig vanskelig dette, og uten fasitsvar så......

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre. :D

[Gjest tøbba]

Jeg kjenner en dame som jeg har snakket fortrolig med om mine sorger pga utroskap. Hun har også opplevd dette for mange år siden. Det verste var , sier hun: At alle visste, at mannen var utro, unntatt hun. Det pågikk over lang tid. Ingen sa noe. Hun følte seg like sviktet av sine venner og kollegaer, som av han.

Det fikk meg til å tenke litt annerledes. Før har jeg vel tenkt at jeg ikke hadde noe med det. Det er ikke lett å vite hvordan man skal bry seg. Jeg ville prøve å bry meg nå, tror jeg

Den som tier samtykker vet vi.

Det jeg vet jeg vil uansett. Er å være tydelig med mine holdningher til den slags. Før kunne jeg tendere til å syns det var spennede å høre om. Selv om jeg visste at jeg ikke kunne gjøre slikt selv, så var det pirrende. Ikke mer. Og jeg trodde det ville være så lett og tilgi... HA HA.

Jeg skal aldri mer gjemme mine holdninger. Trenger ikke være tantete fordet. Det er bare å være ærlig

[Bertha]

Jeg stilte meg det samme spørsmålet for en stund tilbake, da det var to stk på jobben som begynte å rote med hverandre. Hun ung og singel med skikkelig mannfolkdrag, han 10 år eldre med kone og unger.

De var så oppslukte av hverandre at de glemte å gjemme seg. Vi så de kom sammen om morgenen, og at de "tilfeldigvis" ble borte samtidig i arbeidstiden, råklining på firmafester osv.

Sånt blir det prat av. Noen tok sogar mot til seg og snakket med henne, om at hun kunne ødelegge ryktet sitt på den måten. Men så vidt jeg vet har ingen snakket med han om dette. Han er en god kollega av meg, nesten som en kamerat, og jeg har slitt litt med hvordan å takle det.

Nå har imidlertid praten i korridorene roet seg, men de driver fortsatt på. Det rare er at vi kolleger på en måte har avfunnet oss med situasjonen - ingen bryr seg lenger. Er liksom ikke vårt bord, og vi har andre ting å bekymre oss over.

Kanskje er det slik det bør være? At hver og en får ta ansvar for sine egne handlinger, mener jeg. Men likevel så slår tanken meg at det kanskje hadde vært enda verre dilemma dersom jeg hadde kjent kona hans og skulle gått rundt og latt som jeg ikke visste noe.

Vanskelig greie, det der... Men jeg har altså tatt et valg i akkurat denne situasjonen: Å ikke bry meg lenger.

[tøbba]

Jeg syns det er så leit dette der, at hvis man ikke kjenner kona. -Så gjør det ingenting verken for elskerinna eller andre.

Da teller kona liksom ikke med.

[Annie]

Hva hadde dere ønsket selv da? Å få vite det fra venninner/venner eller at de heller sa i fra til den som var utro og ga h*n mulighet til å trekke seg ut av utroskapen?

Kommer litt ann på om det er et "forhold" eller en ONS.

[Gjest Leia i.i.]

Hadde jeg bare kjent den utro part eller tredjepart, men kjent denne litt godt, hadde jeg nok nøyd meg med å si ifra hva jeg mente om denne type oppførsel og spurt h*n hva slags menneske h*n ønsket å være. Jeg hadde sagt at det ikke var for sent å slutte med dritten. Men jeg hadde ikke kontaktet partner.

Hadde jeg kjent den bedratte part like godt eller bedre ville jeg først kontaktet bedrager, og fortalt denne at jeg aktet å fortelle partneren om utroskapen, dersom dritten ikke opphørte og dersom synderen ikke fortalte dette selv.

Spesielt er dette viktig i venneparsituasjoner, mener jeg. At man ikke opptrer falskt ovenfor den ene part for å beskytte den andre. Ved brudd står så den bedratte ikke bare sveket av partner, men også sveket av venner.

Men dette er nåi teorien, da...

Uansett om jeg kjenner personen eller ikke; ser jeg h*n opptre utro en gang vil h*n miste maaaaange stjerner hos meg, og jeg vil ikke være like vennlig mot vedkommende.

[Gjest Anonymous]

Hei og takk for mange kloke svar.

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg hadde reagert og handlet selv.

Jeg har et vennepar av meg, egentlig er hun venninna mi, men har etterhvert også blitt god kompis med han. Jeg vet at hun tenker på en annen iblant, og 'rotet' litt til for seg selv for et års tid siden. Siden den gang har de ikke hatt kontakt, men jeg vet at hun ofte tenker på 'han andre'. Jeg stiller opp som ei god venninne og lytter til henne. Men hva og hvordan reagerer jeg den dagen hun kanskje gjennopptar kontakten?

Så begynner jeg å tenke meg en motsatt situasjon;

hvordan kan jeg forvente jeg at mine venner skal reagere om jeg selv hadde blitt tiltrukket av andre, gjort noe som kanskje ikke vil bli akseptert av min partner (tenker ikke nødvendigvis på utroskap nå, kan være så mangt!!). Hvis mine venner da vet at jeg ikke har handlet helt riktig i forhold til min partner, da forventer jeg jo at de som god venn ikke sier noe til min partner. Men jeg kan jo ikke føle meg for trygg på at de ikke sier noe til min partner, dersom mine venner også er hans venner. Og man kan ende opp i konflikter som er helt unødvendige.

Så jeg er litt i tvil om hvordan jeg selv ville forholdt meg dersom jeg ser venner / kollegaer / naboer gjøre noe som er galt, jeg tror det beste vil være om jeg holder dette for meg selv. For jeg vil ikke havne i en situasjon hvor jeg skaper splid i et annet forhold! Tror til syvende og sist at vi er tjent med å passe på oss selv... Men selvsagt, som det er skrevet tidligere, jeg ville nok vist de det gjelder min holdning til deres oppførsel, også sagt det om det hadde vært min venninne!

Idag som utroskap og løgner er en del av hverdagen, vi leser jo bare her inne om det daglig, på tv'n daglig. Ikke rart folk blir preget. Jeg tenker en del på dette og lager meg en mening på hvordan jeg skal reagere, for det siste jeg ønsker er å såre eller at folk jeg bryr meg om skal bli såret! Jeg tror at hver enkelt får ta ansvar for sine handlinger og ikke blande seg for mye opp i andres liv, enten det er rett eller galt.

Vi lever i en virkelig kald og kynisk verden.... dessverre!!

[LilleBille]

Utroskap er simpelt uansett. Det kan sikkert være mange grunner til at noen finner seg en annen partner - men utroskap er negativt og simpelt - fordi den som er utro tråkker på en annens tillit.

Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg det... - før jeg fant det ut selv - etter lang tid ... Det hadde spart meg for en lang vond tid.

Når du i etterkant får vite at mange (ikke alle) visste det - venner av barna dine visste det - hadde sett dem sammen - Ja da skulle jeg ønske at noen hadde fortalt meg det.

.. så uansett "grunnen" til utroskap - og du er sikker - fortell det.

[Gjest Anonymous]

Lille Bille;

ville du brutt tilliten til f.eks din venninne da og fortalt mannen/kjæresten hennes om din venninnes utroskap? Og tatt sjansen på kanskje å ødelegge et 15-års langt vennskap???

[LilleBille]

Alle mine venninner vet min innstilling til utroskap, og hvordan jeg ville reagere. De ville også visst grunnene til det.

Jeg ville selvfølgelig gjort mitt for at hun skulle fortalt det selv, men hvis hun ikke gjorde det - ja så ville hun vite at jeg vil fortelle det.

[Gjest Lizbet]

Jeg har den siste uka tenkt på dette her nettopp fordi det viste seg at en kompis hadde noe på si. Eller hadde hatt. Det var en en helgs opplegg, men utroskap er det like fullt. Dette var i sommer en gang. I mellomtida har disse giftet seg.

Så i helga fikk sambo telefon fra'n, da hadde han lagt korta på bordet. Jeg kjenner ikke til mer enn dette - vet ikke hvorfor han kom frem med det eller noe. De skal forøvrig prøve rådgivning.

Prøver å tenke meg hvordan jeg ville reagere. Vet at om det var en en kvelds opplegg ikke noe langvarig ville jeg virkelig forsøke å få det til å fungere videre. Men så tenker jeg - hva med tilliten. Hva vil jeg tenke neste gang han drar ut aleine. Og vil dette med at han drar ut aleine tar seg noen øl etc etc føre til at han glemmer at han har kjæreste - er det det som skjer når han drar ut aleine??

Håper VIRKELIG disse problemstillingene er noe jeg aldri kommer til å stå ovenfor!!