Er jeg egoistisk? Jobb fremfor barna..

[AnonymBruker]

For et år siden ble jeg skilt fra mannen min, og situasjonen er sånn her for meg nå. Jeg jobbet ikke da jeg var gift, og jeg har et ønske om å være økonomisk uavhengig med trygg og grei økonomi. Så jeg mottar overgangsstønad, jobber det jeg kan og jeg studerer på deltid (profesjon). 

I praksis betyr det at ungene har så og si fulle dager fra 0745- 1615 på det seneste. 

Ene barnet går på skolen og andre barnet i barnehagen. Han er to og et halvt. 

Jeg ser at barna har det bra i bhg og på skolen, men som sagt er det fulle dager, og jeg ser at de blir slitne. Vi får lite tid sammen på ettermiddagene. 

Jeg har sagt til meg selv at jeg må bare stå på for at vi kan slappe av senere, den dagen jeg er ferdig utdannet og har fått jobb, kan jeg jobbe redusert og alt vil være bra. Men det er en vei dit. 

Jeg kunne derimot tatt en snarvei og bare jobbet som vikar innen det yrket jeg utdanner meg til, men det er ustabilt og gir ikke sikker økonomi. Jeg vil heller ikke jobbe i butikk igjen, så ser for meg at det kommer til å gå skeis. Det er også ekstremt vanskelig for en aleneforsørger å få en ni til tre jobb i en butikk. 

Så.. Her har jeg tydeligvis valgt karrieren fremfor at barna skal få korte dager (de får det de gangene jeg kan, har også fri fra jobben innimellom). 

Er det ego? Burde jeg bare ventet til de blir større og tatt sjansen? Jeg vil bare komme meg ut i fast jobb slik at jeg kan kjøpe leilighet til meg og barna.. :/

Anonymkode: 019c4...6e7

[AnonymBruker]

Ja, du er egoistisk. Har man barn, prioriterer en disse og ikke jobb.

Anonymkode: 883ca...2fe

[Rosa Gnom]

Syntes du svarer på dette ganske fint lenger ned selv jeg. Det er ikke ego å ville komme ut i fast jobb slik at du kan kjøpe leilighet til deg og barna..Og ikke bare det,men alt mulig annet rart også. Man trenger penger for å overleve.Dette er til det beste på lenger sikt syntes  jeg.

Endret 18. september 2023 av Rosa Gnom

[AnonymBruker]

anbefaler deg å prioritere jobb. Det vil gi mye mer på sikt. Stabilitet. Økonomi. trygghet. Mye tid betyr ikke kvalitetstid med barna dine heller. Ville satt av den tiden du har utenom til å fokusere på barna. Du velger ikke jobb ovenfor barna, du velger å gi både deg og barna dine bedre utsikter.

Anonymkode: b3176...b4c

[AnonymBruker]

Prioriter utdanning! Det vil gagne barna mer i det lange løp! Det er ikke egoistisk å sikre fremtiden. 

Anonymkode: e2392...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

anbefaler deg å prioritere jobb. Det vil gi mye mer på sikt. Stabilitet. Økonomi. trygghet. Mye tid betyr ikke kvalitetstid med barna dine heller. Ville satt av den tiden du har utenom til å fokusere på barna. Du velger ikke jobb ovenfor barna, du velger å gi både deg og barna dine bedre utsikter.

Anonymkode: b3176...b4c

This. 

Anonymkode: 4a645...c00

[AnonymBruker]

Prioriter utdanning. Dette er helt normale dager, for de aller fleste. 

Anonymkode: 6892a...a56

[AnonymBruker]

Og har du ikke utdanning fra før, så vil de fleste jobber du får være mer ugunstig tidsmessig enn studietilværelsen. Med kvelder, helger osv.

syns det er fornuftig

Anonymkode: b54d3...88b

[AnonymBruker]

Kjære deg! Du prioriterer barna ved å ta denne utdannelsen. Og hvis andre mener annet, så har de ikke opplevd situsjonen du står i. For en god mamma du er! Heier masse på deg. Klem fra mamma som tok utdannelse i voksen alder med tre barn. Lange dager i barnehage, men de er glade og trygge barn ennå, og jeg er så glad for at jeg holdt ut. 

Anonymkode: 0a2d8...a6c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, du er egoistisk. Har man barn, prioriterer en disse og ikke jobb.

Anonymkode: 883ca...2fe

Du mener at det er bedre at hun er lavtlønnet og ikke realiserer noen mål om utdanning? Du mener at det er bedre for mammaen å lære barna dette? Dette må komme fra en som ikke trenger å jobbe, ikke har ambisjoner om noen utdanning eller går på uberettiget trygd og sier til seg selv i en livsløgn at hun prioriterer barna..

Vi andre vet bedre

Anonymkode: 0a2d8...a6c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at i din situasjon så ville jeg gjort det samme. Du skaper jo et bedre liv for deg og barna. 

Anonymkode: 973c7...4f8

[-lykke-]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

anbefaler deg å prioritere jobb. Det vil gi mye mer på sikt. Stabilitet. Økonomi. trygghet. Mye tid betyr ikke kvalitetstid med barna dine heller. Ville satt av den tiden du har utenom til å fokusere på barna. Du velger ikke jobb ovenfor barna, du velger å gi både deg og barna dine bedre utsikter.

Anonymkode: b3176...b4c

Dette. Hadde du jobbet mye overtid for å tjene litt ekstra penger til "unødvendig luksus", hadde jeg syntes det var egoistisk og tenkt at du burde prioritert annerledes.

Du står på for å sikre framtiden til deg og barna, det står det respekt av. Og som du selv sier, det er en vei dit. Jeg tenker det du gjør nå er veldig klokt.

Heier på deg!

[AnonymBruker]

Kjære Ts! Ungene vil takke deg senere for å ha en sånn viljesterk mor og godt forbilde for dem. Ja, tiden med de små går veldig fort forbi… MEN tenk heller på kvalitetstid enn kvantitetstid når du er sammen med barn istedenfor ❤️ mye man kan lage gode minner på kort tid også.  

Anonymkode: ee71c...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

For et år siden ble jeg skilt fra mannen min, og situasjonen er sånn her for meg nå. Jeg jobbet ikke da jeg var gift, og jeg har et ønske om å være økonomisk uavhengig med trygg og grei økonomi. Så jeg mottar overgangsstønad, jobber det jeg kan og jeg studerer på deltid (profesjon). 

I praksis betyr det at ungene har så og si fulle dager fra 0745- 1615 på det seneste. 

Ene barnet går på skolen og andre barnet i barnehagen. Han er to og et halvt. 

Jeg ser at barna har det bra i bhg og på skolen, men som sagt er det fulle dager, og jeg ser at de blir slitne. Vi får lite tid sammen på ettermiddagene. 

Jeg har sagt til meg selv at jeg må bare stå på for at vi kan slappe av senere, den dagen jeg er ferdig utdannet og har fått jobb, kan jeg jobbe redusert og alt vil være bra. Men det er en vei dit. 

Jeg kunne derimot tatt en snarvei og bare jobbet som vikar innen det yrket jeg utdanner meg til, men det er ustabilt og gir ikke sikker økonomi. Jeg vil heller ikke jobbe i butikk igjen, så ser for meg at det kommer til å gå skeis. Det er også ekstremt vanskelig for en aleneforsørger å få en ni til tre jobb i en butikk. 

Så.. Her har jeg tydeligvis valgt karrieren fremfor at barna skal få korte dager (de får det de gangene jeg kan, har også fri fra jobben innimellom). 

Er det ego? Burde jeg bare ventet til de blir større og tatt sjansen? Jeg vil bare komme meg ut i fast jobb slik at jeg kan kjøpe leilighet til meg og barna.. 😕

Anonymkode: 019c4...6e7

Jeg syns ikke du er egoistisk! Så lenge barna har det fint på skole og bhg og de får god kvalitetstid med deg på kvelder og helger, må jo det være fint! Mange barn er i bhg og skole i hele det tidsrommet du nevner, så det går nok helt fint. ❤️

Anonymkode: 852b8...2ea

[AnonymBruker]

Du prioriterer en trygg fremtid for ungene dine og det skal du være stolt av. 

Jeg vokste opp med en mor som jobbet deltid innenfor ulike yrker der det typisk er en del gjennomtrekk, som butikk, call-senter, ufaglært i barnehage/skole også videre. Hun stod på for oss, det vet jeg, men når man ikke har formell kompetanse å støtte seg på så blir man som regel ganske lett å flytte på.

Har ikke tall på hvor mange ganger hun måtte bytte jobb fordi arbeidstiden hennes ble flyttet på, stillingen redusert eller at hun ble erstattet av yngre arbeidskraft som i større grad kunne jobbe kveld og helg, og selv om vi barna var heldige som hadde henne mye hjemme med oss, så føltes det ganske utrygt å ikke vite. I perioder hvor hun havnet på dagpenger utgikk nesten alt av ferie og planlagte aktiviteter, siden pengene krympet og hun alltid måtte stå klar ved første og beste jobbtilbud. På grunn av dette var jeg også godt inne i vgs. før vi kunne eie vår egen bolig og ha et helt fast sted å bo. 

Anonymkode: 9bb3d...c09

[got2go]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

For et år siden ble jeg skilt fra mannen min, og situasjonen er sånn her for meg nå. Jeg jobbet ikke da jeg var gift, og jeg har et ønske om å være økonomisk uavhengig med trygg og grei økonomi. Så jeg mottar overgangsstønad, jobber det jeg kan og jeg studerer på deltid (profesjon). 

I praksis betyr det at ungene har så og si fulle dager fra 0745- 1615 på det seneste. 

Ene barnet går på skolen og andre barnet i barnehagen. Han er to og et halvt. 

Jeg ser at barna har det bra i bhg og på skolen, men som sagt er det fulle dager, og jeg ser at de blir slitne. Vi får lite tid sammen på ettermiddagene. 

Jeg har sagt til meg selv at jeg må bare stå på for at vi kan slappe av senere, den dagen jeg er ferdig utdannet og har fått jobb, kan jeg jobbe redusert og alt vil være bra. Men det er en vei dit. 

Jeg kunne derimot tatt en snarvei og bare jobbet som vikar innen det yrket jeg utdanner meg til, men det er ustabilt og gir ikke sikker økonomi. Jeg vil heller ikke jobbe i butikk igjen, så ser for meg at det kommer til å gå skeis. Det er også ekstremt vanskelig for en aleneforsørger å få en ni til tre jobb i en butikk. 

Så.. Her har jeg tydeligvis valgt karrieren fremfor at barna skal få korte dager (de får det de gangene jeg kan, har også fri fra jobben innimellom). 

Er det ego? Burde jeg bare ventet til de blir større og tatt sjansen? Jeg vil bare komme meg ut i fast jobb slik at jeg kan kjøpe leilighet til meg og barna.. 😕

Anonymkode: 019c4...6e7

Du investerer i fremtiden. Ikke få dårlig samvittighet for det ❤️

[Surreal]

Er det ego? Både ja og nei. Men jeg tror den beste løsningen på lang sikt er at du fortsetter som student. 

Det er jo litt sånn som forelder. Vi ønsker det beste for barna våre, også må vi ta sjansen på at vi velger riktig.

[Rucula]

Utrolig lite lurt å bare gå hjemme mens du bar gift, uten utdanning eller jobberfaring.

Det får du og barna svi for nå

Men over til spørsmålet ditt, nei det e rikke egoistisk. Det er fornuftig, du er nødt til å ta deg sammen nå etter å ha surret i mange år

[AnonymBruker]

Tusen takk for så utrolig mye fin støtte, det var veldig fint å lese ❤️ det hjalp veldig nå, for jeg har sittet nå en del og tenkt over om dette er det riktige. Og det er det. Jeg vil bare gi barna det stabile og trygge. Jeg kommer ikke til å bli rik, men ting vil ihvertfall være forutsigbart. Det er fire år. 

Vet at det er normale hverdager for mange barn, men som nevnt har jeg vært hjemme i mange år og det er en overgang for både dem og meg, hvor jeg kunne levere og hente når det passet meg og når jeg mente at de burde være hjemme etc.. Følte på det litt idag når eldste spurte om jeg kunne hente tidligere.. Og sønnen min ble hentet nesten sist. 

Men det er heldigvis ikke hver dag da.. ❤️

Anonymkode: 019c4...6e7

[AnonymBruker]

Om man skal tenke rent biologisk på det vil det alltid være i avkom sin natur å rope på mor etter mer.. jeg prøver å tenke litt på dette når jeg får dårlig samvittighet for å ikke hente tidlig eller sitter å jobbe framfor å være med å leke.. det du skisserer er helt vanlige dager og barn som har foreldre som gir de trygge forutsigbare rammer har det best, ikke skap forventninger om å skulle bli hentet tidlig så ordner det seg. 

Anonymkode: a6105...3f8