På bunnen av livet, eksistensiell krise... Noen som har klart å komme seg opp og videre - å bli en ny person?

[AnonymBruker]

Jeg er nå uten jobb, uten et liv, uten alt. Jeg føler at jeg har en eksistensiell krise som har vart i over ti år, den begynte da jeg var ferdig med min første bachelor, som kun har hengt over meg som en byrde. Den har ikke ført med seg noe godt, kun en stor, kjip studiegjeld. 
Jeg vet at man ikke skal angre på det man gjør, men akkurat det valget føler jeg har ødelagt det meste i livet mitt. Nå er jeg godt over tredve, eier ingenting, og er ikke verdt en dritt. Jeg er rett og slett søppel, ikke bare i mine egne øyne, men også alle andres. Jeg prøver å snu om på mine tanker slik at jeg skal kunne forme meg selv på ny, bli positiv og blomstre. Jeg har sett utallige videoer med dr dispenza og andre mennesker som har karret seg opp av dritten. Men jeg klarer bare ikke forandre meg selv, enda jeg vet at hjernen kan endres. Finnes det noen der ute som har klart å skape seg en ny, vinnende personlighet og fått livet på stell igjen?
Jeg er ikke en person som har gjort mye galt, jeg har fulgt boka, studert, jobbet. Men jeg føler meg som bunnslam konstant. Man blir sine tanker, så jeg er bunnslammet. Og det er dette jeg er så lei av. Tankene mine. Jeg har per nå ikke råd til terapi, men tar imot alle inspirerende tips og triks i boka. Jeg vil og må bli en ny person for å komme meg videre i livet, men forstår ikke helt hvordan jeg kan gjøre dette og bli den jeg egentlig vil være.
Har ikke hatt helt troen på denne 'affirmation'-trenden, men vurderer nå å bare gjøre dette uavhengig om jeg tror på det eller ei. Jeg tenker at det uansett ikke kan skade.

 

Anonymkode: a8b12...0b5

[AnonymBruker]

Hvis du hadd gått til psykolog med dette, kunne en start være å legge listen lavt, og ta en dag av gangen for å få til endring. Det kan høres ut som at du er deprimert, at håpløshetsfølelsen har tatt overhånd.

Ved behandling av depresjon ser man bl.a på aktivitetsnivået, så tenk over om det er noe du kan endre på for å få litt fortgang i kroppsaktiviteten gjennom dagen,  hjerneaktiviteten din får også ny stimuli ved at kroppen er aktiv.

Hvis du allerede er aktiv, tenk på om det er noe nytt du kan mestre. Det høres ut som du mangler mening i tilværelsen der du er nå, tenk over om du kan gjøre noe for andre, jobbe frivillig, f.eks. Hvis det er mennesker i omgangskretsen du liker og ser opp til, tenk over om du kan bli inspirert til å bruke dem som en indre rollemodell for å utvikle deg. 

Dette er bare et lite knippe råd som er konkrete. Hvis du trenger bearbeiding av vonde hendelser, begynn å skrive ut følelsene, det kan ha god effekt som egenterapi.

Anonymkode: 6d45a...754

[AnonymBruker]

Livet går opp og ned. Selv om du føler deg på bunnen nå, vil det nok snart snu. Start i det små. Begynn med å forandre en liten ting du ikke liker med deg selv og jobb deg videre etter du har ordnet den. Ta ett steg i gangen. Bare ikke gi deg!

Anonymkode: 0ae08...91b

[AnonymBruker]

Har du nådd bunnen så er det bare en vei å gå, og det er OPP! 

Anonymkode: 82b2f...e56

[Gjest Hoia]

https://youtu.be/vjD3EVC1-zU?si=AZsnLI0qTnLYvoDp

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt, det er tøft. Føler jeg nok fortjener det. Har fått flere kraftige slag i trynet og det tar visst ikke ende. I motsetning til deg har jeg gjort en del galt av desperasjon, naivitet og dumhet. 

Jeg er sykt sliten og prøver bare å finne noen positivitets knagger her og der sånn at jeg ikke gir totalt opp, fordi ( ja vet faktisk ikke lenger hvorfor). 

Det eneste jeg har funnet som trøster meg litt er at det må være ok å være taper, å være krek, det er også en rolle i samfunnet å ha. Veien sikkert tung ut, men så lenge vi lever finnes det muligheter for å snu ting for det bedre for de aller fleste.

Anonymkode: 9efd2...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men jeg føler meg som bunnslam konstant.

hvorfor det? 

Anonymkode: bc918...0c2

[Kullsyrevann]

Ja og det var et sant helvete. Man sørger ganske mye over personen man var og årene man mistet. Også kjennes det jævlig ut før det blir bedre. Men så våkner man en dag og kjenner ikke igjen personen man var - og godt er det. Det er en bit av henne som fortsatt er med meg og har formet meg, men hun er ikke invitert på besøk lenger for å si det sånn 😂

Det krever en helt enorm arbeidsmengde. Jeg måtte gå til psykolog, psykiater, flytte, legge om alt av vaner, droppe en del venner og få meg nye relasjoner. Og det var kjempeskummelt. Jeg måtte ta en ærlig titt på meg selv og det var ikke alltid like enkelt. Personen jeg vil være og personen jeg er, det er nå veldig mye mer forent i forhold til hvordan det var for noen år siden. Men hadde jeg vært passiv og ikke gravd i hælene og presset meg selv, så hadde det naturlig nok ikke skjedd noe heller. Mye av selvhjelpsbøkene går inn på tankesett og new age bullshit. For min del var det aktive handlinger (og selvsagt profesjonell hjelp) som utgjorde den største forskjellen. For å utvikle seg må man utvikle seg, ikke sitte å lese om utvikling. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er nå uten jobb, uten et liv, uten alt. Jeg føler at jeg har en eksistensiell krise som har vart i over ti år, den begynte da jeg var ferdig med min første bachelor, som kun har hengt over meg som en byrde. Den har ikke ført med seg noe godt, kun en stor, kjip studiegjeld. 
Jeg vet at man ikke skal angre på det man gjør, men akkurat det valget føler jeg har ødelagt det meste i livet mitt. Nå er jeg godt over tredve, eier ingenting, og er ikke verdt en dritt. Jeg er rett og slett søppel, ikke bare i mine egne øyne, men også alle andres. Jeg prøver å snu om på mine tanker slik at jeg skal kunne forme meg selv på ny, bli positiv og blomstre. Jeg har sett utallige videoer med dr dispenza og andre mennesker som har karret seg opp av dritten. Men jeg klarer bare ikke forandre meg selv, enda jeg vet at hjernen kan endres. Finnes det noen der ute som har klart å skape seg en ny, vinnende personlighet og fått livet på stell igjen?
Jeg er ikke en person som har gjort mye galt, jeg har fulgt boka, studert, jobbet. Men jeg føler meg som bunnslam konstant. Man blir sine tanker, så jeg er bunnslammet. Og det er dette jeg er så lei av. Tankene mine. Jeg har per nå ikke råd til terapi, men tar imot alle inspirerende tips og triks i boka. Jeg vil og må bli en ny person for å komme meg videre i livet, men forstår ikke helt hvordan jeg kan gjøre dette og bli den jeg egentlig vil være.
Har ikke hatt helt troen på denne 'affirmation'-trenden, men vurderer nå å bare gjøre dette uavhengig om jeg tror på det eller ei. Jeg tenker at det uansett ikke kan skade.

 

Anonymkode: a8b12...0b5

Jeg var der du er i 2020, da gikk alt i vask for meg. Hadde ingen sjans til å ha energi på å starte å bygge opp ting igjen. Jeg var gjennom et forferdelig brudd, han dro fra meg midt oppi ei tid jeg mistet jobben. Jeg mistet både samboer og jobb på samme tid. Videre måtte jeg få fast jobb og ha inntekt til barna mine og meg. Plutselig en dag så dukket sjansen opp for meg og jeg søkte på en 82%stilling, den fikk jeg. Trives så godt og jeg klarte å komme over eksen som jeg i hele mitt voksne liv har vært kjæreste med. Når man er på bunnen er det en vei opp og det går sakte men sikkert bedre❤️❤️

Anonymkode: 9c675...acf

[AnonymBruker]

Da jeg var på bunnen og som svakest og mest håpløs så tok jeg det derifra. Forventningene og målene var kjempesmå. Hente posten? Klapp på skuldera! Gå tre km to ganger i uka? Supert! Vært sosial med bror? Bra jobba. Alt var en bonus og bra. Tankene om at det var tåplig å rose seg selv for så små ting ble arrestert umiddelbart fordi jeg var virkelig på rock-bottom. Jeg ville aldri forventet av andre som var på det stedet, å skulle klare noe mer. 

Vær raus led deg selv. Ingenting blir bedre av å være en drittsekk mot noen som ligger nede. Så vær din beste venn❤

Anonymkode: c2532...d5f

[Zenobia]

Vet ikke om dette treffer, men selv syntes jeg utdrag fra boken 'Atomic habits' var inspirerende.

How to change your beliefs and stick to your goals for good

 

[Gjest Hoia]

Dette her er jeg så enig i. Når man har gått i gjørme en stund (og noen har faktisk gått veldig lenge i gjørme) kan en bli veldig selvsentrert, men det verste er at en blir passiv mot seg selv. For når en betrakter seg selv som viktig, verdt å ta hånd om, forbedre, så er det lettere å involvere sunne mennesker i sfæren sin. Og også unngå mennesker som ikke vil en vel. 

Hvis en trenger hjelp til å takle livets utfordringer, ev. de utfordringene en mener burde vært der, men så har en blitt stående i gjørme, så er det så viktig at en føler på det å åpne opp for egen del, enten i form av Rask psykisk helsehjelp, psykolog via fastlege eller bare begynne å foreta små skritt i løpet av dagen selv.

Jeg må innrømme at noen dager bare gjennomfører jeg på ren måfå, rutine, og jeg tenker at det hele går på repeat, repeat. Noen ganger legger jeg meg kl. 18-19 og bare sover i 12 timer bare for å forsvinne ut fra denne rare trykk-koker-verdenen. Men etter noen timer her og der, uten å la negativitet ta overhånd, så tenker jeg at det til slutt må løsne, noe annet vil jo helt umenneskelig. Jeg er ikke deprimert, men jeg kjenner på en slags i luften-følelse. 

Jeg tror jeg skal begynne å følge de rådene jeg har lest her inne, utenfor KG. Bare begynne i det små, bygge seg opp innenfra, uavhengig av hva som skjer i det ytre. 

[AnonymBruker]

Lese du denne, så kan jeg nesten garantere at du vil få noen gode verktøy for å komme deg opp av gjørma. 3 bøker i én for 149kr er ikke så galt. Mange leger og psykologer anbefaler denne.

https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/livssyn-og-selvutvikling/selvutvikling/selvhjelpstriologien?gclid=CjwKCAjw6p-oBhAYEiwAgg2PglWxYTdREvCmCU5ZuK-BQpbqrPbmwNxh-AOV7wYV1cppqdwW8QtAaRoCSqsQAvD_BwE

Anonymkode: 13571...886

[Gjest Hoia]

Hvilken bok-app er best med tanke på å lese bøker på Android-telefon?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver, og jeg ble stappa full av antidepressiva fordi jeg var deprimert:P Så, få behandling TS, vær så snill! Jeg skriver dette bare 2 år etter siste antidepressiva pille. 2,5år siden jeg slutta å selvskade med å klaske huet i veggen, og siden jeg sluttet å være suicidal. I dag har jeg ny jobb jeg elsker, jeg er gift, har kjøpt hus, og venter mitt første barn. Mye kan skje på 2 år:)

Anonymkode: ecc9c...dc0

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Lese du denne, så kan jeg nesten garantere at du vil få noen gode verktøy for å komme deg opp av gjørma. 3 bøker i én for 149kr er ikke så galt. Mange leger og psykologer anbefaler denne.

https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/livssyn-og-selvutvikling/selvutvikling/selvhjelpstriologien?gclid=CjwKCAjw6p-oBhAYEiwAgg2PglWxYTdREvCmCU5ZuK-BQpbqrPbmwNxh-AOV7wYV1cppqdwW8QtAaRoCSqsQAvD_BwE

Anonymkode: 13571...886

Men noen ganger er det jo mer synd på noen enn andre, for eksempel de som synes synd på andre hele tiden, fordi de setter seg i en posisjon der det å synes synd på gir dem noe (sånn barnlig: der er ihvertfall ikke jeg, uten å fokusere på seg selv), og så låser de andre i sin egen oppfatning av andre, så de må man bare liste seg forbi. En må få energi fra seg selv, og selvfølgelig det som gir en glede, og måte andre med respekt.

[Gjest Hoia]

Møte andre med respekt.

[Gjest Hoia]

Det vil si ikke å være i andres sted, "skrive i andres sted", trykke andre ned og være en blodigle. 

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt som 27 åring. Jobbet deltid i et lavtlønnsyrke med 2 barn under skolealder. En mann som hadde vært utro og som motarbeidet all «sunn fornuft» Et barn med etterhvert 2 diagnoser, og foreldre med alkoholproblemer (altså null hjelp, verken økonomisk, fysisk eller mentalt) Ikke samme historie som deg ts, som tross alt har utdanning og er fri og frank» på samme tid som jeg var bundet og låst barn, eksmann og til milliongjeld. Hopp 20 år frem. I dag har jeg mastergrad, jobb jeg stortrives i, er gjeldsfri med millioner på bok, og gift med verdens beste mann. 
Det kan snu, ikke for å moralisere, men du er den eneste som kan gjøre endringen. 

Anonymkode: 619a4...509

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært gjennom eksistensiell krise, dog av ulike årsaker enn din. Det som hjalp meg var å knytte meg til noe som var større enn meg selv. Du må selv finne ut hva dette er for deg og det krever at du løfter blikket og tar noen kritiske runder med deg selv. Som en over her skriver, hun måtte ta livet av egoet sitt og bli en ny. Hun inviterer ikke sitt gamle selv på besøk. For at du skal bli gjenfødt (komme deg ut av krisen) må du (egoet ditt) ødelegges og blir gjenfødt (gjenoppstå). Dette er hardt arbeid og min personlige oppfatning er at denne jobben skal du gjøre selv uten assistanse. 

Beklager at jeg er så kryptisk, men dette er essensen i alt selvhjelpsbøker og -videoer. Og du kommer til å skjønne det når du er på den andre siden av deg selv. 

Anonymkode: 8c8e5...964