Føler meg flau og skamfull når dement far gjør/ sier rare ting, dårlig samvittighet!

[AnonymBruker]

Far har vært dement i et par år. Han ønsker ikke folk skal vite det, så bare de nærmeste vet om diagnosen. Folk rundt han merker selvfølgelig det er noe feil. Han må ha følge mange steder, lege/ frisør.. og det er greit det, jeg er glad for å hjelpe han. Men føler meg så skamfull når jeg ser andre rundt reagerer på ting han sier/ gjør. Altså han er ikke ufin, men veldig, ekstremt usikker. Sjekker alt med meg når jeg står ved siden av han. 

Hvordan gjør dere andre pårørende for ikke føle dere "flaue"? Jeg skammer meg veldig over denne føleselen, gruer meg litt hver gang vi skal ut i offentligheten og rundt andre folk..

Anonymkode: f795c...6af

[AnonymBruker]

Skamme seg over en eldre og syk mann.. Det er ikke til å tro. 

Anonymkode: 906ec...150

[AnonymBruker]

Kanskje det hjelper å snakke med noen og nøste litt i din egen sorg. Kan dette handle om barndom, gjetter at det ikke er første gang  du skammer deg over foreldrene.

Anonymkode: b7569...c85

[RC]

Når du ser de reagerer, så ta kontroll over situasjonen ved å smile til dem. Ikke bli overgitt eller flau, men stå støtt i det. Det er flott du hjelper faren din, og det tenker nok de du møter på også.

[AnonymBruker]

Han er senil, er det ikke best at folk får vite det da? Så blir det ikke så mye forvirring. 

Anonymkode: 4acf1...d8e

[AnonymBruker]

Helt ærlig så er det jo de som bør bli flaue. Er det fremmede det er snakk om, så skjønner jo de som er oppegående at det er sykdom. De som ikke er oppegående nok til å skjønne det trenger du ikke tenke på 😂
 

Så snill du er som hjelper han ♥️

Anonymkode: b939e...3ef

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Han er senil, er det ikke best at folk får vite det da? Så blir det ikke så mye forvirring. 

Anonymkode: 4acf1...d8e

Nei, det er det jo ikke når han ikke ønsker det selv.

Men jeg forstår ikke at det er noe å være flau for.

Anonymkode: ae932...256

[AnonymBruker]

Det er jo kleint når folk er litt "sosialt tilbakestående" offentlig, for andre gjetter jo enten på at han er psykisk syk/kognitivt svekket eller at han er drittsekk/et kjipt menneske som alltid har vært sånn - og tror folk det siste er det jo flaut.

Det beste for han er at folk vet det, og at dere kobler inn hjemmetjenesten når det kommer til medisiner osv.

Anonymkode: 1e9e9...752

[AnonymBruker]

Ikke noe å skamme seg over. Ikke noe du kan for. 
 

Anonymkode: 3b833...91f

[Gjest Msramkins]

Jeg tror ikke egentlig du er flau, Ts - jeg tror bare du er fortvilet over at dette er som det er, og ønsker at det ikke var det. Han ønsker ikke at folk skal vite det, da føler du ubehag i situasjoner der dette er merkbart - jeg vil tro egentlig mer på hans vegne enn på dine - det er hans forvirring og «skam» du legger på deg selv. Dette er naturlig og et tegn på sterk empati - og betyr ikke at du er en dårlig datter- tvert imot. Når han etterhvert kommer dit at alle vet dette, blir nok denne delen også enklere… Du skal også selv gjennom en sorgprosess rundt dette, og vil komme til aksept og det vil gå seg til. Det er trist og vanskelig å være pårørennde til tider, men jeg er sikker på at du er en umistelig støtte for din far. 

[AprilLudgate]

Hva sier han når du forklarer at det er synlig nå for andre også? Og dermed klokt å være åpen om? 

[Ulrikke]

Min far fikk demensdiagnose for ganske nøyaktig to år siden. Og min mor var ganske klar på at folk burde få vite. Heldigvis var min far enig da han fikk tenkt seg om, og det tror jeg har vært mye enklere for alle.... Selv om man jo opplever at noen kanskje tar mer avstand enn de gjorde før. Det bunner nok i usikkerhet på hvordan de skal oppføre seg, vil jeg tro.

Når jeg opplever at min far sier ting han ikke ville sagt som frisk, ikke finner ordene, ikke husker eller gjør rare ting, så blir jeg aldri flau. Det hender jeg blir trist og lei meg fordi jeg vet at han mister seg selv og at vi mister ham før han fysisk blir borte. Men flau? Det har aldri streifet meg. Han trenger hjelp, og det skal han jammen meg få.... Det står selvfølgelig ikke i panna på min far at han har demens når han er i butikken eller ute blant ukjente. Og ja, noen reagerer sikkert! Men det er overhodet ikke pappas problem, han kan ikke noe for situasjonen han er i.

Nettopp ting som dette gjør at jeg brenner for at samfunnet skal bli mer demensvennlig. Man er vel ikke flau over at en slektning er uhelbredelig kreftsyk, og demens er faktisk en dødelig sykdom.... På ingen måte noe man skal være flau over!

[Mariehøna]

Å skamme seg over en syk far sier en hel del om deg. Jeg hadde blitt forferdelig såret og skuffet hvis jeg hadde et barn som skammet seg over meg fordi jeg var syk og ikke kunne noe for det.... 😥

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skamme seg over en eldre og syk mann.. Det er ikke til å tro. 

Anonymkode: 906ec...150

Tosk.

Anonymkode: 35263...829

[Januar2]

Har du sjekket ut pårørende skolen i din kommune, der treffer du andre pårørende til mennesker med en demens.

Husk at din far er ikke dement, han har en demens, 

[AnonymBruker]

Din reaksjon er helt normal og jeg forstår veldig godt hvis du helst ville sagt at han hadde demens. For da forklarte det hans oppførsel. 

Jeg har selv hatt en mor som var psykisk syk og før hun ble medisinert hadde hun null sperrer og sa det som falt henne inn. Og det var slett ikke alltid passende! Jeg hadde lyst å synke ned i jorda, for klart det er flaut! Det som sier man er et dårlig menneske fordi man er flau over slik, den har slett ikke kjent på det selv. 

Mitt råd er ; snakk med din far, prøv å få han til å være åpen om sin diagnose. For det er ikke riktig å gå bak noens rygg og fortelle om hva som feiler han. Samme hvor mye bedre det hadde vært for alle. 

Et annet råd ; gå å snakk med noen fagfolk, din fastlege, en innen psykiatrien. Da får du hjelp til å være sterk , til å ha " verktøy " for å ikke bli så flau over din far. For det er slitsomt for deg og. Føler med deg, det er en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: b65f0...a5f

[AnonymBruker]

Msramkins skrev (På 18.9.2023 den 18.21):

Jeg tror ikke egentlig du er flau, Ts - jeg tror bare du er fortvilet over at dette er som det er, og ønsker at det ikke var det. Han ønsker ikke at folk skal vite det, da føler du ubehag i situasjoner der dette er merkbart - jeg vil tro egentlig mer på hans vegne enn på dine - det er hans forvirring og «skam» du legger på deg selv. Dette er naturlig og et tegn på sterk empati - og betyr ikke at du er en dårlig datter- tvert imot. Når han etterhvert kommer dit at alle vet dette, blir nok denne delen også enklere… Du skal også selv gjennom en sorgprosess rundt dette, og vil komme til aksept og det vil gå seg til. Det er trist og vanskelig å være pårørennde til tider, men jeg er sikker på at du er en umistelig støtte for din far. 

Ja, det er nok sånn det er. Jeg er veldig fortvilet over situasjonen, skulle bare ønske ting var som før. Når jeg merker han blir dårligere takler jeg det veldig dårlig desverre. Kan nok være at jeg føler det på hans vegne, vet han syns det er kjedelig, som jeg skjønner kjempe godt. 

Han er faktisk bedre rundt mennesker som ikke vet det. Folk han har kjent fra før, de merker jo sikkert det er noe, men jeg hører at med dem er han mer gammel lik seg. Han prater bedre, kommuniserer bedre. Ganske rart, men bra så klart.

Håper det går seg til. Håper egentlig han klarer finne en ro i situasjonen, og leve et godt liv likevel. Akkurat nå er han bare deppa, lei seg og irritabel nesten hele tiden. 

Anonymkode: f795c...6af

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (På 18.9.2023 den 19.57):

Min far fikk demensdiagnose for ganske nøyaktig to år siden. Og min mor var ganske klar på at folk burde få vite. Heldigvis var min far enig da han fikk tenkt seg om, og det tror jeg har vært mye enklere for alle.... Selv om man jo opplever at noen kanskje tar mer avstand enn de gjorde før. Det bunner nok i usikkerhet på hvordan de skal oppføre seg, vil jeg tro.

Når jeg opplever at min far sier ting han ikke ville sagt som frisk, ikke finner ordene, ikke husker eller gjør rare ting, så blir jeg aldri flau. Det hender jeg blir trist og lei meg fordi jeg vet at han mister seg selv og at vi mister ham før han fysisk blir borte. Men flau? Det har aldri streifet meg. Han trenger hjelp, og det skal han jammen meg få.... Det står selvfølgelig ikke i panna på min far at han har demens når han er i butikken eller ute blant ukjente. Og ja, noen reagerer sikkert! Men det er overhodet ikke pappas problem, han kan ikke noe for situasjonen han er i.

Nettopp ting som dette gjør at jeg brenner for at samfunnet skal bli mer demensvennlig. Man er vel ikke flau over at en slektning er uhelbredelig kreftsyk, og demens er faktisk en dødelig sykdom.... På ingen måte noe man skal være flau over!

Jeg skjønner jo det ikke er hans feil. Flau er kanskje feil ord, jeg føler mer situasjonen er ubehagelig. Min far er ekstremt usikker, og gjør ingenting uten å sjekke med meg. Greit nok det. Mest er det at jeg syns hele situasjonen er forferdelig trist, og klamrer meg til alle klare øyeblikk, og krysser alt jeg har for at han er en av de som lever i 10- 15 år med diagnosen..

Anonymkode: f795c...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2023 den 17.20):

Far har vært dement i et par år. Han ønsker ikke folk skal vite det, så bare de nærmeste vet om diagnosen. Folk rundt han merker selvfølgelig det er noe feil. Han må ha følge mange steder, lege/ frisør.. og det er greit det, jeg er glad for å hjelpe han. Men føler meg så skamfull når jeg ser andre rundt reagerer på ting han sier/ gjør. Altså han er ikke ufin, men veldig, ekstremt usikker. Sjekker alt med meg når jeg står ved siden av han. 

Hvordan gjør dere andre pårørende for ikke føle dere "flaue"? Jeg skammer meg veldig over denne føleselen, gruer meg litt hver gang vi skal ut i offentligheten og rundt andre folk..

Anonymkode: f795c...6af

Du bryr deg for mye om hva andre syntes. Det er noe du burde jobbe med uansett. 

Anonymkode: 7b281...d6c

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare gi folk der dere går et lite hadsup ang dette? 

På den måten skjermer du ham i tillegg så kan folk være litt forberedt.

Anonymkode: 97a55...a44