Flere med mødre her som reagerer med stress når dere forteller om graviditet?

[AnonymBruker]

Er gravid med nr. 2 nå og fortalte det nettopp til moren min. Selv om det er ganske tidlig ennå føltes det greit å si det fordi jeg er i veldig dårlig form og for øyeblikket ikke i stand til å gå på jobb. På samme måte som sist reagerte hun med å bli stressa, "har dere plass til det da?" og  "hva med jobben din?" (begynte for et halvt år siden og hun er bekymra for konsekvenser). Hun sa så klart gratulerer også og var jo glad for nyheten, men når jeg hører om andres foreldre så er det ikke måte på hvor hodestups lykkelige de blir av å få en sånn nyhet, og sånn er ikke mamma.

Moren min er hodestups forelska i barnet vi har fra før og er en veldig god bestemor, så det er ikke det det går på. Hun er bare litt stressa av seg og stresser av og til litt for mye på oss barna sine vegne. Skulle bare ønske jeg slapp å bli bombardert med bekymringer, hadde vært nok med "næmmen så gøy, gratulerer!" 😅

Hvordan reagerte deres foreldre?

Anonymkode: e8fff...74c

[AnonymBruker]

Uffda, det er kjipt når de reagerer på en måte som ikke er så hyggelig. Min far reagerte ikke med stress men med en slags... kjip nostalgi. Han sa ting som at tiden da vi var små var den beste i livet og at å få barnebarn var ikke i nærheten av like stas. Han er en distansert bestefar, mest opptatt av seg og sitt. Du får prøve å glede deg over at hun er en god bestemor 🥰

Anonymkode: 247e1...647

[AnonymBruker]

Du har en mor som er bekymret og bryr seg om deg/dere. Alt trenger ikke å være negativt. 

Anonymkode: 906a6...116

[AnonymBruker]

Skjønner det godt. Det er skummelt/spennende å annonsere graviditet til foreldre uansett hvordan en tror de reagerer, men noen ganger så hadde det vært innmari hyggelig om bare glede kunne vises akkurat i starten, så kan den kommende bestemoren stille spørsmål om plass litt etterpå kanskje!  

Mulig det er hennes måte å vise at hun bryr seg da, hun vil det beste for datteren sin. 

Uansett, gratulerer med nr. 2! 

Anonymkode: b4d0e...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uffda, det er kjipt når de reagerer på en måte som ikke er så hyggelig. Min far reagerte ikke med stress men med en slags... kjip nostalgi. Han sa ting som at tiden da vi var små var den beste i livet og at å få barnebarn var ikke i nærheten av like stas. Han er en distansert bestefar, mest opptatt av seg og sitt. Du får prøve å glede deg over at hun er en god bestemor 🥰

Anonymkode: 247e1...647

Åh, kan jo forstå det med nostalgien... men det er jo dumt at han er distansert. Er ikke lett det der

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har en mor som er bekymret og bryr seg om deg/dere. Alt trenger ikke å være negativt. 

Anonymkode: 906a6...116

Ja, vet jo at det er i beste mening 😊 Bare kjipt det tar nesten all plassen fra gleden i det hele, på en måte.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Skjønner det godt. Det er skummelt/spennende å annonsere graviditet til foreldre uansett hvordan en tror de reagerer, men noen ganger så hadde det vært innmari hyggelig om bare glede kunne vises akkurat i starten, så kan den kommende bestemoren stille spørsmål om plass litt etterpå kanskje!  

Mulig det er hennes måte å vise at hun bryr seg da, hun vil det beste for datteren sin. 

Uansett, gratulerer med nr. 2! 

Anonymkode: b4d0e...440

Ja, jeg har jo klaget over lite plass (leilighet på rett under 80 kvadrat med to soverom), så det er nok det hun tenker på, men barnet tar jo ikke stor plass første året i hvert fall, så vi kan jo håpe vi har funnet noe større til den tid. Som sagt så vet jeg det er i beste mening, men som du sier kunne hun jo ventet litt med å dele bekymringene sine 😅 

Anonymkode: e8fff...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åh, kan jo forstå det med nostalgien... men det er jo dumt at han er distansert. Er ikke lett det der

Ja, det er jo ikke noe galt i å si at det var en fin tid og at man savner den perioden. Det ble bare så negativt vinklet. Men men, barna har flere dedikerte besteforeldre så det veier opp en del. 

Anonymkode: 247e1...647

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Du har en mor som er bekymret og bryr seg om deg/dere. Alt trenger ikke å være negativt. 

Anonymkode: 906a6...116

Det er en byrde at noen er bekymret for deg når du selv ikke ser på din situasjon som bekymringsverdig. JEg har aldri hørt om positiv bekymring, i hvert fall.

Anonymkode: 7626a...8d5

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Min far sa: Har dere egentlig tenkt gjennom dette? Dere vet at barnet skal vokse opp i en verden som ser bekmørk ut osv osv. 

Jeg vet at han trolig har rett, men ble veldig lei meg likevel. 

Anonymkode: fb7c2...6f7

[AnonymBruker]

Åå så trist med en sånn reaksjon på noe som skal være en gladnyhet! Jeg hadde ikke satt pris på om min mor kom med sånne utsagn til meg.. 

Anonymkode: 6859f...65c

[AnonymBruker]

Helt vanlig 😊

Anonymkode: c9371...7f5

[AnonymBruker]

Mødre bekymrer seg for sine barn, sånn er det bare..

Anonymkode: c9371...7f5

[AnonymBruker]

Hun ringte meg opp igjen en stund etterpå og ville beklage for hun følte at hun ikke fikk frem godt nok at hun ble glad og syntes der var en veldig fin nyhet 😊 Måtte bare fordøye det litt, for hun ble så overrasket. Jeg var ikke spesielt lei meg i utgangspunktet for det var en forventet reaksjon, men satte veldig pris på at hun ringte opp igjen!

Anonymkode: e8fff...74c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er gravid med nr. 2 nå og fortalte det nettopp til moren min. Selv om det er ganske tidlig ennå føltes det greit å si det fordi jeg er i veldig dårlig form og for øyeblikket ikke i stand til å gå på jobb. På samme måte som sist reagerte hun med å bli stressa, "har dere plass til det da?" og  "hva med jobben din?" (begynte for et halvt år siden og hun er bekymra for konsekvenser). Hun sa så klart gratulerer også og var jo glad for nyheten, men når jeg hører om andres foreldre så er det ikke måte på hvor hodestups lykkelige de blir av å få en sånn nyhet, og sånn er ikke mamma.

Moren min er hodestups forelska i barnet vi har fra før og er en veldig god bestemor, så det er ikke det det går på. Hun er bare litt stressa av seg og stresser av og til litt for mye på oss barna sine vegne. Skulle bare ønske jeg slapp å bli bombardert med bekymringer, hadde vært nok med "næmmen så gøy, gratulerer!" 😅

Hvordan reagerte deres foreldre?

Anonymkode: e8fff...74c

Da syns jeg faktisk du forventer for mye av de rundt deg. Vi er alle ulike. Noen vil reagere med å hyle upassende av glede; andre vil stille spørsmål. Å forvente at de skal reagere på en måte du selv ønsker, er for mye å be om. Jeg syns ikke personlig det er så stas med de som blir superbegeistret; det føles så påtatt ut, det er bare enda en graviditet, men jeg lar dem reagere som de vil  

Anonymkode: af85a...4ce

[AnonymBruker]

Min søsters reaksjon var "så...er dette her noe dere vil?" - da hadde mannen min og jeg vært gift i tre år

 

Anonymkode: a2099...68c

[AnonymBruker]

Kun negativitet og skremmelseshistorier kom fra min mor. Førstegangsgravid og voksen nok (30+), etter et halvt år mener hun at hun «kan akseptere» at jeg er gravid… har egentlig lyst å slutte komplett å ha kontakt med hu.

Anonymkode: fdc66...779

[AnonymBruker]

Jeg var bare 23 da jeg ble gravid, og da jeg fortalte det til min far, så lurte han på om ikke abort var det beste. hahah.... Min mor klikket på han, så han ringte meg opp og ba om unnskyldning.  

Jeg ler litt fordi nå er min datter 24 år, så det er noen år siden. Det har gått veldig bra, men de var nok bekymret over at jeg var "så ung". Jeg var jo ikke så ung, men betydelig yngre enn mine søsken var da de fikk barn. 

 

Anonymkode: c4b7f...d65

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Mor er en generelt bekymret type. Det er veldig tappende. Første graviditet fortalte jeg tidlig og angrer som en hund, da hun lesset over meg alle mulige unødvendige bekymringer. Hun nærmest antydet at jeg fortsatt hadde litt tid å tenke på... 😶 Og jeg og mannen har virkelig alt som skal til for å bli gode foreldre.

I andre graviditet spydde jeg som en gris i skjul på badet deres under jula og kledde meg strategisk i kamuflasjemønster for å holde det skjult til et godt stykke ut i graviditeten. Fortalte det til første barnet først, så brakte hun nyheten videre. Da kunne ikke min mor stå der og lite av seg noe forran barnet 😒

Hun har mange positive sider, altså. Men har aldri helt tilgitt den reaksjonen hun hadde på første graviditet.

Anonymkode: 893fd...407

[AnonymBruker]

Ja, like bekymret hver gang. Pappa også, men så går det over så fort babyen er ute. Det er bare omsorg og omtanke. Jeg ville ikke tatt det så tungt  

Anonymkode: 1ef35...bb5

[AnonymBruker]

Jeg trodde min mor skulle bli glad da jeg fortalte at jeg bar gravid første gang. Var 30 år, hadde bodd sammen med samboer i snart 8 år, begge hadde faste jobber og eide bolig. Følte at barn kom helt naturlig og vi var veldig glade. Mor reagerte utelukkende med å bli sjokkert, og jeg forstår det fortsatt ikke. Hun har vært en god bestemor i etterkant altså, men den første reaksjonen ble jeg ganske lei meg for faktisk.

Anonymkode: 8e601...625

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.9.2023 den 9.38):

Er gravid med nr. 2 nå og fortalte det nettopp til moren min. Selv om det er ganske tidlig ennå føltes det greit å si det fordi jeg er i veldig dårlig form og for øyeblikket ikke i stand til å gå på jobb. På samme måte som sist reagerte hun med å bli stressa, "har dere plass til det da?" og  "hva med jobben din?" (begynte for et halvt år siden og hun er bekymra for konsekvenser). Hun sa så klart gratulerer også og var jo glad for nyheten, men når jeg hører om andres foreldre så er det ikke måte på hvor hodestups lykkelige de blir av å få en sånn nyhet, og sånn er ikke mamma.

Moren min er hodestups forelska i barnet vi har fra før og er en veldig god bestemor, så det er ikke det det går på. Hun er bare litt stressa av seg og stresser av og til litt for mye på oss barna sine vegne. Skulle bare ønske jeg slapp å bli bombardert med bekymringer, hadde vært nok med "næmmen så gøy, gratulerer!" 😅

Hvordan reagerte deres foreldre?

Anonymkode: e8fff...74c

Husker reaksjonen til besteforeldrene til eldste veldig godt. Ingen av de gratulerte, de virket overrasket, til tross for at vi hadde vært samboere i nesten 3 år. Så virket det som om de var ute etter å sette sønnen sin i dårlig lys hos meg. Fant ut etter litt tid at han hadde skjult noen grove hemmeligheter for meg. Vi var ikke sammen lenge etter det, selv om jeg forsøkte alt jeg kunne å hjelpe han å rydde opp I rotet sitt.

På nummer to var det en annen far, annen familie og en ganske morsom historie. Tror det gikk rundt for svigerfar den dagen. Vi fortalte det ganske tidlig fordi jeg var veldig dårlig. Vi fikk en god gratulasjon, så kom søsteren innom med sin samboer og de skulle fortelle samme. Hun var gravid med sin første og. 

Familien min var lykkelig begge gangene. 

Anonymkode: bb477...dd4