Vond forelskelse

[Gjest Nedkjørt]

Jeg er en gutt på 38 som er veldig forelska i en kollega, jente på 35 år.

Problemet mitt er at hun er gift, med andre ord, i utgangspunktet kan jeg ikke få henne, men på en annen side øyner jeg alltid et håp, selv om det er helt hinsides all virkelighet.

Hun gir så mange positive signaler til meg, vi prater sammen om alt mulig, jeg føler at hun virkelig er glad i meg når vi snakkes.

Har også konfrontert henne med dette, hun sier det er håpløst siden hun er gift, men jeg har problemer med å forholde meg til det.

Jeg trenger hjelp til dette. Jeg må prøve å skjønne at hun ikke er så rosenrød som jeg vil ha det til.

Har noen andre erfaringer fra dette, som kan prøve å finne negative egenskaper med en du elsker så veldig, er jeg takknemlig. Takknemlig fordi dette gjør så vondt, selv om følelsene mine vil noe annet.

Jeg er nødt å komme meg videre uten at denne jenta skal "ødelegge" fremtidige bekjentskaper. Jeg sammenligner nemlig alle med henne, og alle kommer til kort....

Hjelp meg, vær så snill!

[waco]

Det ser dessverre ut som du har kommet for offerrollen, ingenting beviser kvinnemakt så mye som mannens forelskelse, her er det tydelig at hun som kvinner flest, leker med deg.

Når hun legger merke til at du har falt for henne, benytter hun anledningen til å spille omgivelsene sine et puss! Ingenting morer en dame som å spille på mannens begjær.

Alle damer trenger selvbekreftelser hele tiden, bare så synd de ikke forstår at det går ut over mannen.... =(

Waco

[Tusenfryd]

Ubesvart forelskelse er alltid vondt.

Det er ikke godt å si om hun er interessert i deg "på den måten" - og om dette med at hun er gift brukes som en unnskyldning. Og kan ikke en jente få være hyggelig med og snakke med og være venne med en mann uten at det tolkes som at hun er interessert? Uansett - hun er gift, og utilgjengelig for deg. Dermed er det dessverre bare å begynne arbeidet med å komme over det - som slett ikke er lett, men som er en pille å svelge for noen og enhver av og til.

Ja, tøff med deg nå - men det er ikke mye her som gir grunn til å håpe...

Hva er det forresten med gifte mennesker? De har jo draget så det holder... aldri blitt sjekket opp så mye som etter jeg fikk ring på meg, jeg... er det fordi det er uforpliktende og dermed ufarlig? Beklager - det var et sidespor, men en tanke som slo meg.

[Gjest Nedkjørt dame!]

Kjære frustrert.

Er midt oppe i et slikt "håpløst" forhold selv jeg. Og jammen skal jeg skrive under på at det sliter.

Min "drømme-mann" er ikke gift - men har kjæreste. Han og jeg bor langt fra hverandre (40 mil), han og hun bor ca 10 mil fra hverandre.

Vi er voksne mennesker begge to - vi er begge over 40, han nærmere 50.

Vi traff hverandre med et "smell"...........kommunikasjon har vært på topp fra første øyeblikk. Vi tenker likt - føler likt - er selvfølgelig ikke enige om alt - men det ligger en gjensidig respekt i bunnen. For meg som har slitt i mange år - så er det helt herlig å bli respektert for den jenta jeg er.

Få lov å gråte - være glad - vise følelser.

Det er så vondt for tiden, ja - jeg vet snart ikke hva jeg gjør. Trodde endelig jeg hadde "funnet" en å satse på. Men - jeg "visste jo" at dette ikke vil falle ut til min fordel - det gjør det jo aldri!

Litt vonde tanker dette - dårlig start på en ny dag.

Nok en dag jeg bare har lyst til å sove meg gjennom - glemme alt det vonde (ikke bare denne håpløse forelskelsen).

Men, som den pliktoppfyllende jenta jeg er - så tenker jeg ikke på meg sjøl først. Jeg reiser på jobb!

Klem til frustrert mann som startet tråden 8)