Idag er det 18 år siden han voldtok meg ...

[AnonymBruker]

Jeg tenker veldig veldig sjeldent på det som skjedde. Det er et lukket kapittel som ikke påvirker livet mitt. Han klarte ikke å ødelegge livet mitt og jeg lever et fullverdig liv med en fin familie jeg og mannen min har laget, høy utdannelse, god jobb osv.
 

Allikevel så stod jeg idag morges og pusset tennene. Som vanlig stod jeg å tenkte på diverse jobbsaker. Jeg tenkte på datoen idag og hvilke møter jeg skal i idag. Da sli det meg som lyn fra klar himmel at det er 18 år siden idag! Brått så jeg hele hendelsesforløpet foran meg, jeg kjente hånda hans på hofta mi hvor han presset for å holde meg nede mens han gjorde sitt. 
Jeg husker hvordan han ser ut og kunne gjenkjent han på gaten (tror jeg). Jeg husker både parfymen og stemmen hans.

Jeg reagerte ikke noe særlig på det når jeg begynte å tenke på det, var som helt vanlige tanker, bare litt vemmeligere. Merker egentlig at jeg reagerer mer nå som jeg skriver dette. Forstår ikke hvorfor det brått kom opp i hodet mitt! Jeg tenker jo aldri på det.

Jeg aner ikke hva jeg vil med dette innlegget, bare følte at jeg måtte skrive det ned et sted 🤷‍♀️

Anonymkode: 0f8fb...35d

[Sunshineyellow]

Slike opplevelser setter seg i kroppen. Ta ekstra vare på deg selv i dag. Det er lov å gråte og skrike, og forhåpentligvis går det mye bedre i morgen. 🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg tenker veldig veldig sjeldent på det som skjedde. Det er et lukket kapittel som ikke påvirker livet mitt. Han klarte ikke å ødelegge livet mitt og jeg lever et fullverdig liv med en fin familie jeg og mannen min har laget, høy utdannelse, god jobb osv.
 

Allikevel så stod jeg idag morges og pusset tennene. Som vanlig stod jeg å tenkte på diverse jobbsaker. Jeg tenkte på datoen idag og hvilke møter jeg skal i idag. Da sli det meg som lyn fra klar himmel at det er 18 år siden idag! Brått så jeg hele hendelsesforløpet foran meg, jeg kjente hånda hans på hofta mi hvor han presset for å holde meg nede mens han gjorde sitt. 
Jeg husker hvordan han ser ut og kunne gjenkjent han på gaten (tror jeg). Jeg husker både parfymen og stemmen hans.

Jeg reagerte ikke noe særlig på det når jeg begynte å tenke på det, var som helt vanlige tanker, bare litt vemmeligere. Merker egentlig at jeg reagerer mer nå som jeg skriver dette. Forstår ikke hvorfor det brått kom opp i hodet mitt! Jeg tenker jo aldri på det.

Jeg aner ikke hva jeg vil med dette innlegget, bare følte at jeg måtte skrive det ned et sted 🤷‍♀️

Anonymkode: 0f8fb...35d

Denne mnd var en sånn dato for meg og, men nå må jeg faktisk telle for å huske hvor mange år siden det var. Og var ikke lengre helt sikker på dato. Så for meg er det et tegn på at det faktisk er helt ferdig. 

Etter bruk av kalkulator så ser jeg at det er 14 år siden. 

Anonymkode: bf86b...86b