Så edd for å komme for sent på jobb at jeg ikke får sove

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Før arbeidsdager våkner jeg altfor tidlig i panikk. Våkner da fra en drøm om at vekkerklokke ringte (det skjedde jo ikke kl 4, bare drømte) drømmer at samboeren river i meg og roper at jeg er sent ute, drømmer at jeg bare våkner og full panikk fordi klokka er mye, hjertebank, svett, stress, hastverk. Jeg bruker to vekkerklokker, har sjelden kommet for sent men det skjedde noen ganger i perioder jg var fryktelig sliten og hadde slått av alarm i søvne og sovet videre. Mister masse søvn av dette. Hvis jeg er så heldig å sove til klokka ringer så  får jeg samme fryktrespons av alarmen.

Anonymkode: 05852...fd2

[AnonymBruker]

Legg deg tidligere på kvelden. 

Anonymkode: 19aa6...c8e

[mereo]

Hva er det du er redd for skal skje om du kommer for sent?

[AnonymBruker]

Plasser alarmen slik at du må stå opp for å slå den av og som rådet over her legg deg tidligere.

Har du andre underliggende problemer? Det pleier å være uproblematisk å stå opp om mårran for noenlunde disiplinerte voksne folk.

Anonymkode: 053e0...0e4

[AnonymBruker]

Jobb med det mentalt.

Snakk med noen gode venninner f eks. Legg ut alt du føler og be dem si hva de tenker, rasjonalisere det.

Fortell det til sjefen (hvis vedk egner seg) eller en nær kollega. Ta det opp i en fortrolig samtale og be om tilbakemelding. Fordi det er udramatisk å forsove seg en sjelden gang, vil de hjelpe deg å avdramatisere.

Sett deg ned og tenk gjennom scenariet «jeg forsover meg og kommer for sent». Skriv eller tegn ned hele hendelsesforløpet fra du våkner til du er i gang med arbeidsdagen. Tenk ut hva andre vil si og hva som vil skje.

Spill det ut for deg selv som rollespill. Spill deg selv som kommer på jobb og beklager at du er sen. Spill kollegaene som tar deg i mot. Er de strenge? Skriv om manus. Hva ville du sagt til en som forsov seg? De fleste skjønner at det er uforskyldt og spøker kanskje litt med det. Skriv hyggelige replikker. Øv på dem! Spill situasjonen helt til det begynner å bli kjedelig og latterlig.

Anonymkode: 2fa99...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Legg deg tidligere på kvelden. 

Anonymkode: 19aa6...c8e

Det hjelper ikke, jeg våkner uansett etter 4-5 timer

Anonymkode: 05852...fd2

[AnonymBruker]

mereo skrev (25 minutter siden):

Hva er det du er redd for skal skje om du kommer for sent?

At morgenen starter dårlig, løpe rundt å være svett, skuffe sjefen, kollegaer, kunder. Kanskje jeg er mest redd for å skuffe meg selv når jeg skal være ærlig. Redd for at det skal gå utover selvfølelsen min. 

Anonymkode: 05852...fd2

[AnonymBruker]

Begynte på Imovane når jeg hadde dagvakt. Problemet er så stort at jeg jobber kun kveld.

Liker å legge meg tidlig men er det dagvakt på gang så sovner jeg ikke. Og blir desverre ikke så tidlig kvelder lengre etter kun kveldsvakter, men jeg får i det minste sove.

Anonymkode: e0226...f53

[AnonymBruker]

Jeg sover best når jeg har 2 vekkerklokker så langt unna sengen at jeg må stå opp for å slå de av. 

 

Anonymkode: 68bd2...daa

[Gjest Vikarsykepleier]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sover best når jeg har 2 vekkerklokker så langt unna sengen at jeg må stå opp for å slå de av. 

 

Anonymkode: 68bd2...daa

Sånn gjør jeg det også. Det verste er å stå i dusjen når jeg har glemt å skru av klokke nr to ... 😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Plasser alarmen slik at du må stå opp for å slå den av og som rådet over her legg deg tidligere.

Har du andre underliggende problemer? Det pleier å være uproblematisk å stå opp om mårran for noenlunde disiplinerte voksne folk.

Anonymkode: 053e0...0e4

Jeg har kanskje kommet for sent fem sels ganger i hele livet, så det er kanskje ikke en reell frykt. Har ikke noen sykdommer annet enn insomnien. 

Anonymkode: 05852...fd2

[AnonymBruker]

Vikarsykepleier skrev (Akkurat nå):

Sånn gjør jeg det også. Det verste er å stå i dusjen når jeg har glemt å skru av klokke nr to ... 😂

Det er veldig gode tiltak som jeg har iverksatt. Jeg må bar få kroppen min til å stole på at det funker😅

Anonymkode: 05852...fd2

[AnonymBruker]

Det kan høres litt ut som generelt stress og trøtthet og dårlige søvnrutiner spiller inn.

Jeg kan også få litt mareritt i perioder med lite eller uregelmessig søvn, mye alkohol etc. Våkner da av og til med et gisp og føler jeg er for sen til noe. Så få orden på dette først og fremst, på døgnrytme og ha gode søvnrutiner.

Og husk at alle forsover seg en gang i blant, det er vanligvis ingen krise. Og det er nok ganske vanlig å ha et par alarmer på mobilen på for folk, jeg har det også. Opptil flere de gangene det faktisk ER helt krise og også er lettere å slå av alarmer i søvne fordi man er i koma midt på natta (chartertur hvor flyet går 5 på morgenen f.eks.). Ofte har jeg hatt det sånn med venner når vi skal reise sammen og opp veldig tidlig at vi ringer/melder hverandre når vi har stått opp for å sjekke at den andre er våken.

SÅ normalt er det faktisk å forsove seg at alle gjør det og alle er litt redd for det av og til. Og alle forstår det om du gjør det en gang siden man har gjort det selv. Så pust med magen og slapp litt av. Det er vanligvis ikke verdens undergang om det er til jobb.

Anonymkode: 809ec...8bd

[mereo]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

At morgenen starter dårlig, løpe rundt å være svett, skuffe sjefen, kollegaer, kunder. Kanskje jeg er mest redd for å skuffe meg selv når jeg skal være ærlig. Redd for at det skal gå utover selvfølelsen min. 

Anonymkode: 05852...fd2

Nr 1. det kan skje oss alle. Inkludert kollegaene dine og sjefen din.

Nr 2. skjer det så tenk at det går fint. Det går ikke fortere om du stresser.

Nr 3. pust med magen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det kan høres litt ut som generelt stress og trøtthet og dårlige søvnrutiner spiller inn.

Jeg kan også få litt mareritt i perioder med lite eller uregelmessig søvn, mye alkohol etc. Våkner da av og til med et gisp og føler jeg er for sen til noe. Så få orden på dette først og fremst, på døgnrytme og ha gode søvnrutiner.

Og husk at alle forsover seg en gang i blant, det er vanligvis ingen krise. Og det er nok ganske vanlig å ha et par alarmer på mobilen på for folk, jeg har det også. Opptil flere de gangene det faktisk ER helt krise og også er lettere å slå av alarmer i søvne fordi man er i koma midt på natta (chartertur hvor flyet går 5 på morgenen f.eks.). Ofte har jeg hatt det sånn med venner når vi skal reise sammen og opp veldig tidlig at vi ringer/melder hverandre når vi har stått opp for å sjekke at den andre er våken.

SÅ normalt er det faktisk å forsove seg at alle gjør det og alle er litt redd for det av og til. Og alle forstår det om du gjør det en gang siden man har gjort det selv. Så pust med magen og slapp litt av. Det er vanligvis ikke verdens undergang om det er til jobb.

Anonymkode: 809ec...8bd

Jeg hadde en jobb i fjor som utløste dette problemet. Sjefen gaslightet meg og endret vaktene mine når som helst på døgnet. Først trodde jeg at jeg var blitt gal. Men så begynte jeg å ta bilder av vaktlistene og da oppdaget jeg at de ble endret slik at jeg stadig gjorde feil. Jeg sluttet der før sommeren men det virker som denne erfaringen satt en støkk i meg som jeg ikke har kommet meg helt fra. 

Anonymkode: 05852...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Før arbeidsdager våkner jeg altfor tidlig i panikk. Våkner da fra en drøm om at vekkerklokke ringte (det skjedde jo ikke kl 4, bare drømte) drømmer at samboeren river i meg og roper at jeg er sent ute, drømmer at jeg bare våkner og full panikk fordi klokka er mye, hjertebank, svett, stress, hastverk. Jeg bruker to vekkerklokker, har sjelden kommet for sent men det skjedde noen ganger i perioder jg var fryktelig sliten og hadde slått av alarm i søvne og sovet videre. Mister masse søvn av dette. Hvis jeg er så heldig å sove til klokka ringer så  får jeg samme fryktrespons av alarmen.

Anonymkode: 05852...fd2

Jeg hadde dette problemet gjennom hele skolegangen, og gjennom min første jobb, og alt. Det til slutt slet meg helt ut. 

Hos meg bunnet det i en grunnleggende mangel i tro på meg selv og et sinnsykt kontrollbehov, at hvis det blir det minste annerledes enn slik jeg så for meg så blir det katastrofe osv. Det hjalp ikke at jeg også hadde en sjef som fikk meg til å føle at jeg ikke strakk til. 

Jeg vokste opp med en bipolar forelder. Nå, når jeg har tatt tak i det,klarer jeg det bedre. Jeg våkner fortsatt 30 min før klokka, men rolig. 

Anonymkode: 7c709...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde dette problemet gjennom hele skolegangen, og gjennom min første jobb, og alt. Det til slutt slet meg helt ut. 

Hos meg bunnet det i en grunnleggende mangel i tro på meg selv og et sinnsykt kontrollbehov, at hvis det blir det minste annerledes enn slik jeg så for meg så blir det katastrofe osv. Det hjalp ikke at jeg også hadde en sjef som fikk meg til å føle at jeg ikke strakk til. 

Jeg vokste opp med en bipolar forelder. Nå, når jeg har tatt tak i det,klarer jeg det bedre. Jeg våkner fortsatt 30 min før klokka, men rolig. 

Anonymkode: 7c709...987

Hvordan tok du tak i det? Jobbe med selvfølelsen? Øve på å akseptere sine feiltrinn? Behandle seg selv som en venn?

Anonymkode: 05852...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan tok du tak i det? Jobbe med selvfølelsen? Øve på å akseptere sine feiltrinn? Behandle seg selv som en venn?

Anonymkode: 05852...fd2

Jeg ble oppmerksom på dette sammen men en psykolog, og skjønte at mye av denne frykten var at jeg heller ikke var her og nå, og brukte den tiden jeg hadde foran meg. Fordi jeg var så stresset i mitt hode, koblet jeg meg fra realiteten. En øvelse ble at jeg la meg i senga på dagtid og latet som jeg stod opp til jobb, jeg gjorde morgen rutinen og passa på å være til stede. Da ble det ikke bare angst og stress og rot og tull. Så måtte jeg virkelig tro og skjønne at det er ikke så farlig. Det var ikke så farlig om jeg våknet 5 min for sent. Eller til og med en time en gang. Men angsten i meg oppførte seg som verden ville gå under om jeg gjorde det.

Ja jeg måtte ta tak i selvfølelse og gå inn i hvorfor jeg følte slik. Da kom jeg inn på oppveksten min og resten fallt på plass. 

Anonymkode: 7c709...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det kan høres litt ut som generelt stress og trøtthet og dårlige søvnrutiner spiller inn.

Jeg kan også få litt mareritt i perioder med lite eller uregelmessig søvn, mye alkohol etc. Våkner da av og til med et gisp og føler jeg er for sen til noe. Så få orden på dette først og fremst, på døgnrytme og ha gode søvnrutiner.

Og husk at alle forsover seg en gang i blant, det er vanligvis ingen krise. Og det er nok ganske vanlig å ha et par alarmer på mobilen på for folk, jeg har det også. Opptil flere de gangene det faktisk ER helt krise og også er lettere å slå av alarmer i søvne fordi man er i koma midt på natta (chartertur hvor flyet går 5 på morgenen f.eks.). Ofte har jeg hatt det sånn med venner når vi skal reise sammen og opp veldig tidlig at vi ringer/melder hverandre når vi har stått opp for å sjekke at den andre er våken.

SÅ normalt er det faktisk å forsove seg at alle gjør det og alle er litt redd for det av og til. Og alle forstår det om du gjør det en gang siden man har gjort det selv. Så pust med magen og slapp litt av. Det er vanligvis ikke verdens undergang om det er til jobb.

Anonymkode: 809ec...8bd

Generelt stress er det helt klart. Jeg har veldig lav toleranse for stress. Min forrige jobb gjorde ikke saken bedre. Selv om jeg ikke kom for sent ofte så lå frykten der på at jeg kunne gjøre feil - fordi jeg måtte sjekke hele tiden når jeg jobbet og ikke stolte på meg selv naturlig nok fordi det jeg hadde lest på liten ikke stemte da jeg sto opp om morgenen. Så måtte jeg hive meg rundt og alt ble travelt. Eller så sto jeg opp tidlig fordi jeg hadde sjekket at jeg begynte tidlig men da jeg sjekket listen igjen så begynte jeg sent osv. Jeg måtte derfor alltid våkne tidlig sånn i tilfelle. Vi var bare to i den butikken og det ble veldig stress for hun andre hvis jeg hadde gjort feil. 

Anonymkode: 05852...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ble oppmerksom på dette sammen men en psykolog, og skjønte at mye av denne frykten var at jeg heller ikke var her og nå, og brukte den tiden jeg hadde foran meg. Fordi jeg var så stresset i mitt hode, koblet jeg meg fra realiteten. En øvelse ble at jeg la meg i senga på dagtid og latet som jeg stod opp til jobb, jeg gjorde morgen rutinen og passa på å være til stede. Da ble det ikke bare angst og stress og rot og tull. Så måtte jeg virkelig tro og skjønne at det er ikke så farlig. Det var ikke så farlig om jeg våknet 5 min for sent. Eller til og med en time en gang. Men angsten i meg oppførte seg som verden ville gå under om jeg gjorde det.

Ja jeg måtte ta tak i selvfølelse og gå inn i hvorfor jeg følte slik. Da kom jeg inn på oppveksten min og resten fallt på plass. 

Anonymkode: 7c709...987

Det skal jeg øve på. Det er klart det er noe med å være til stede her og nå. Jeg må øve på at jeg har forlatt den jobben jeg hadde som ikke var bra for meg. Det er ikke krise å komme for sent der jeg er nå. Men jeg lever litt i fortiden mentalt og i kroppslig reaksjon. Vi er flere som åpner butikken jeg jobber i nå og det er heller ikke travelt tidlig på morgenen så det skal gå fint. Kjenner jeg blir roligere bare jeg skriver dette. Jeg skal sette av ekstra god tid om morgenen i ukene fremover slik at jeg erfarer at morgenene er ikke fylt av stress men rolige og behagelige. 

Anonymkode: 05852...fd2