Redd for at min egen usikkerhet skal skremme henne bort.

[AnonymBruker]

Jeg er en middelaldrene mann som har vært så heldig å møte drømmedama. Hun er alt hva jeg har drømt om og jeg føler meg vanvittig heldig, må klype meg i armen for å tro at det er sant. 
Jeg har gjennom årene vært i noen forhold men jeg har dessverre brent meg og har derfor vært singel noen år før jeg møtte denne damen. Jeg har visst hvem hun har vært i mange år, vi er fra samme sted men livene våre har aldri krysset hverandre før nå. 
Men det som er så vanskelig for meg er at jeg kan føle på to ting hovedsakelig og det er at jeg føler at hun er for god for meg men samtidig så er jeg også redd for at det skal gå en stund og det viser seg at det er noe som ikke stemmer med henne og at jeg ender opp såret. Jeg vet jeg høres feig ut men det er tidligere erfaringer som skinner gjennom. 
Hun er så flink til å ta intiativ til ting vi finner på, hun lager middager, hun er alltid positiv, vakker, snill, omtenksom, felles interesser, listen er lang på alt jeg liker med henne. 
Men jeg vet med meg selv at jeg kanskje ikke gir like mye tilbake og jeg er redd for at det snart vil gjøre at hun mister interessen. Jeg vil ikke miste henne for alt i verden men jeg synes det er så vanskelig å «glemme» risikoen for å bli såret. 

Anonymkode: 586c3...e7d

[AnonymBruker]

Fiks deg selv før du drar andre inn i rotet ditt, er mitt motto.

Anonymkode: eda4e...2f9

[AnonymBruker]

Man vet aldri hva som kan skje i fremtiden. Forsøk å tenke at det er bedre å ha elsket enn aldri å ha elsket. Du har det jo så bra nå. Lev i nuet! Og lag litt middag til dere i ny og ne du også

Anonymkode: 54f46...464

[Flintis]

Føler du kjærlighet da?

Har dere det bra sammen?

Alt har en risiko. Du har sikkert brent deg på en flamme engang, men du vil vel fyre så du har det varmt likevel?

[AnonymBruker]

Er du kjæresten min? Han kunne skrevet dette, han sier mye av de tingene til meg. 
 

Han er raus med komplimenter, spandabel og får meg til å le hver dag, jeg kan være meg selv og han liker meg for den jeg er! 

Anonymkode: b80e2...342

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du synes det er vanskelig. Men vil du leve hele livet i et skall & ikke tillate deg selv å bli elsket og elske, fordi du ikke vil risikere å bli såret? 

Anonymkode: 7f234...933

[exictence]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Man vet aldri hva som kan skje i fremtiden. Forsøk å tenke at det er bedre å ha elsket enn aldri å ha elsket. Du har det jo så bra nå. Lev i nuet! Og lag litt middag til dere i ny og ne du også

Anonymkode: 54f46...464

Ja, gjør det. Og vis hvor godt du har det med henne. At hun får deg til å smile bare ved å tenke på henne, at hun gjør deg glad.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er en middelaldrene mann som har vært så heldig å møte drømmedama. Hun er alt hva jeg har drømt om og jeg føler meg vanvittig heldig, må klype meg i armen for å tro at det er sant. 
Jeg har gjennom årene vært i noen forhold men jeg har dessverre brent meg og har derfor vært singel noen år før jeg møtte denne damen. Jeg har visst hvem hun har vært i mange år, vi er fra samme sted men livene våre har aldri krysset hverandre før nå. 
Men det som er så vanskelig for meg er at jeg kan føle på to ting hovedsakelig og det er at jeg føler at hun er for god for meg men samtidig så er jeg også redd for at det skal gå en stund og det viser seg at det er noe som ikke stemmer med henne og at jeg ender opp såret. Jeg vet jeg høres feig ut men det er tidligere erfaringer som skinner gjennom. 
Hun er så flink til å ta intiativ til ting vi finner på, hun lager middager, hun er alltid positiv, vakker, snill, omtenksom, felles interesser, listen er lang på alt jeg liker med henne. 
Men jeg vet med meg selv at jeg kanskje ikke gir like mye tilbake og jeg er redd for at det snart vil gjøre at hun mister interessen. Jeg vil ikke miste henne for alt i verden men jeg synes det er så vanskelig å «glemme» risikoen for å bli såret. 

Anonymkode: 586c3...e7d

Jeg føler med deg. Vil anbefale at du jobber litt med dette, for ellers tror jeg det kan bli en selvoppfyllende profeti. Kan du snakke med henne om det? At du går med dette inni deg gjør ikke at det blir borte av seg selv. Tror innstillingen vil gjøre at du ikke gir det forholdet trenger for å fungere, for du forventer å bli såret. Viktig å ikke tro at disse tankene er virkeligheten, det er bare frykt.

Anonymkode: a7692...830

[AnonymBruker]

Dette høres jo ut som dette er en dame som betyr mye for deg. Hvordan ville du følt det om hun ble borte? Det er jo faktisk risikoen du løper med å ikke ta sjansen.

Vi er mange som har brent oss på ilden, men våget igjen - og vunnet alt! ❤️

Hun er ikke eksen din, hun er en helt annen person, deres relasjon er en helt annen relasjon.

 

Anonymkode: 89413...ebf

[AnonymBruker]

Hvorfor gir du ikke like mye tilbake? Klart at hun da etter hvert vil gå lei.

Anonymkode: 756d0...a04

[DinGudinne]

Skjønner deg godt, men av og til må en bare våge å gjøre det.

[Kullsyrevann]

Hun har levd så lenge og har sikkert vært borti så mange potensielle livspartnere at hun har valgt deg for en grunn. Som kvinne tuller man mindre med tiden sin og ressurser jo mer erfaren og moden man blir. Usikkerhet kan føre til at du får nykker og kommentarer som driver henne vekk. Hvis hun er den rette så må du kaste deg inn i det og satse (men ikke vær desperat). Nøyaktig hva er usikkerhetene dine, bortsett fra frykten for å oppleve hjertesorg igjen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg vet jeg høres feig ut men det er tidligere erfaringer som skinner gjennom. 

Du høres ikke bare feig ut, men lite ansvarsbevisst for egne handlinger. Du går bevist inn i et forhold når du har egne problemer du ikke tar tilstrekkelig tak i. Istedenfor så uttrykker du en form for kjølighet til drømmedama, og skyver vekk eget ansvar for dine handlinger ved å unnskylde det med «dårlig erfaring». 

Slik oppførsel er særdeles lite empatisk, og det kan få henne til å gå. Så ja, ta tak i degselv.

Anonymkode: 903cf...67a

[AnonymBruker]

Snakk med partneren din om disse følelsene. Jeg hadde det mye likt og snakket med mannen min om hva jeg følte og hva jeg trengte. Etter mange år med mobbing samt en utro eks var jeg ganske så ødelagt. Skjønte det ikke helt selv før jeg møtte mannen min. Jeg følte han var for god for meg, var redd for at han skulle finne seg noe bedre, at han skulle gå lei etc. Jeg trengte derfor mye bekreftelse. Jeg sa at jeg forsto om det ble for mye for ham og at skulle han ha meg måtte han takle følelsene mine og gi meg det jeg trengte for å bli trygg. Jeg sa at jeg skulle jobbe med meg selv, men at om vi skulle være i et forhold så måtte han hjelpe meg. 

Han har virkelig vært raus og god med meg. Han har støttet følelsene mine hele veien. Gitt meg omsorg og anerkjennelse. Betrygget meg når jeg har vært usikker. Han har vært flink til å løfte meg opp og hjelpe meg til å bygge opp selvtilliten min. Etter hvert ble usikkerheten mindre og mindre. Jeg ble trygg på ham. Trygg på forholdet. Jeg føler meg som verdens vakreste. Jeg er trygg på meg selv. Vet at jeg har verdi, både for ham og andre folk rundt meg. Nå er det sjelden jeg kjenner på noen av disse negative følelsene. Blusser de opp igjen, så snakker jeg med mannen min fremfor å la disse følelsene få ulme. 

Ja, kanskje skulle jeg ha fikset opp i dette FØR jeg ble sammen med ham, men så hadde det seg slik at jeg ville ha ham og han ville ha meg. Vi har vært sammen i 17 år. Har et sunt og trygt forhold. Hverken jeg eller han angrer på at vi jobbet oss gjennom dette. For ham var jeg verdt det. 

Anonymkode: 34bad...e9c

[Ellah]

Det der var skremmende likt min situasjon, bortsett fra at jeg er dama på andre siden.

Vi har datet lenge, og det føles på mange måter ut som et forhold. Han er likevel tydelig på at det ikke er det når jeg tar det opp. Jeg tviler på ingen måte på at han er glad i meg og liker å ha meg rundt seg, det er bare den siste definisjonen som er skikkelig skummel. Han er dårlig på å snakke om det, men har sagt det er tidligere erfaringer som er grunnen. I tillegg får jeg følelsen at han mener han ikke bra nok for meg. Noe jeg ikke er enig i (selvsagt), og akkurat det er det vel jeg som vet best. For meg hadde det vært mye lettere om jeg visste mer om hva han tenkte. Det er ikke definisjonen i seg selv som er viktig, men det  å vite at han ikke har tenkt å forsvinne og at han også er redd for å miste meg. 

Jeg har også brent meg tidligere (skikkelig også), så jeg kan se at det er skummelt å skulle gå inn i noe nytt. Men om hun virkelig er så bra som du sier er hun vel verdt å satse på? Snakk ordentlig med henne om det, og fortell henne at hun er drømmedama (om du ikke har gjort det). 

For min del blir jeg så lenge det føles bra, men tålmodigheten min varer ikke evig.

Endret 18. september 2023 av Ellah

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne. Har opplevd mitt jeg også. Men jeg har alltid tenkt at jeg må være bevisst på å ikke dra dårlig erfaring med andre inn i et nytt forhold. For hvis jeg forventer at en ny partner skal være som en tidligere idiot, da lar jo jeg idioten få makt over meg og mitt liv i dag. Og det er faktisk ikke aktuelt.

Det som kan være skummelt i et forhold, det er å gjøre seg sårbar. Men alle er redde for å bli såret når man åpner seg og følelsene sine for et annet menneske. Man er redd for å bli avvist, få det vondt.

Men det eneste som er sikkert, det er at hvis man ikke åpner seg, ikke viser følelsene sine, ikke er ærlig og ikke viser både i ord og handling at man vil ha den andre og en fremtid sammen - da vil man mest trolig ikke få den fremtiden. Man må våge å gi like mye som man ønsker selv i et forhold.

Jeg kunne nok vært tålmodig en stund om du var ærlig om det du har opplevd, ts. Men om du fortsatte å oppføre deg som om jeg var en av dine ekser, og tok for gitt at jeg skulle behandle deg dårlig - da hadde jeg gått, for da holder du fremdeles for mye fast i dine ekser.

Du må ta et valg. Vær den mannen du vet du kan være og velg ditt eget liv her og nå. Ikke gi dine ekser makt over livet ditt her og nå! Husk at du ikke er den eneste som er sårbar i det forholdet deres.

Anonymkode: 78375...b9c

[AnonymBruker]

Hvis du ikke viser drømmedama att du vil satse på henne, kan hun heller ikke satser på deg.

Anonymkode: feca8...a45

[AnonymBruker]

Det at noen er en drømmedame/drømmemann på papiret gjør ikke automatisk den personen til den rette for deg. Det hjelper ikke at hun tar initiativ og lager mat hvis du ikke elsker henne.

Og det tror jeg kanskje ikke du gjør.

Anonymkode: 98324...028