Tomannsrom på sykehus

[AnonymBruker]

Tomannsrom på sykehus - hva tenker vi om det? Kan godt ta med om det er tremannsrom, firemannsrom osv også. Jeg tar utgangspunkt i tomannsrom da det er denne problemstillingen jeg selv befinner meg i akkurat nå. 

 

Jeg kom inn på sykehuset med sterke magesmerter lørdag ettermiddag. Jeg har en omfattende historikk, så sykehistorikken min er godt kjent. Jeg ble kjørt på post og ble lagt på et tomannsrom. Der var jeg alene fremtid klokken var 0530 i dag tidlig. Da ble det trillet inn en pasient fra et annet land og som også hadde med seg pårørende. Portøren virket også å komme fra dette landet, da praten gikk lett dem-i-mellom. 

Her kommer et utdrag fra samtalen: (Må leses med gebrokken aksent)

 

Pårørende: «Jeg vil hjem, men det går ingen buss»

Portør: «Hva?! Har du ikke mann som kan komme å hente deg?»

Pårørende: «nei, ingen mann, ingen barn»

Portør: «Hvor gammel er du?»

Pårørende: «Gjett!»
Portør: «Hmmm, 29?»

Pårørende: «HAHAHAHA, nei, 37!»

 

Og sånn gikk praten i kanskje 8-10 minutter, uten at de en eneste gang enset at det lå et annet menneske der som forsøkte å sove. En natt som allerede hadde vært preget av mye våkentid pga smerter. 

 

Da portøren omsider gikk, gikk pasienten inn på badet og skiftet om. Her er jeg også av den tanken at toalettet er forbeholdt pasientene - ikke pårørende. Da pasienten var ferdig, tenkte jeg at jeg skulle tisse, siden jeg likevel var våken. Da smetter pårørende foran meg. Pårørende gikk heldigvis før jeg rakk å si ifra at det ikke var besøkstid nå. Jeg syns det er utrolig rart at pårørende i det hele tatt fikk være med opp på post såpass sent (eller tidlig, om du vil). 

 

MEN, problemstillingen slutter på ingen måte her. 

Denne pasienten har sikkert pratet i telefonen et 20-talls ganger i løpet av dagen. Når hun ikke har gjort det, så har hun ligget og snorket - høylytt. Jeg vet at man ikke kan noe for det selv, men det er jo en problemstilling mtp hvor lurt det er med tomannsrom.. 

Men toppen av kaka kom altså kl 2015 i kveld. Jeg lå og sov - endelig, etter å ha hatt ganske vondt hele forbanna dagen. Tror dere ikke hun da får besøk?! Og da er det samme dama fra i dag tidlig, men hun har med seg en unge på 2-3 år.. Og er det noen som i det hele tatt prøver å ta hensyn til at det ligger et annet menneske der og prøver og hvile? NEI!  Jeg sa i fra til sykepleieren, og de fikk beskjed om at besøkstiden var over og at dette var et tomannsrom. De kunne dog, sette seg i buffeten. Svaret da var at de bare skulle stikke innom i 5 minutter. Altså, hvem er det som drar på besøk på et sykehus kl 2015 og samtidig har med en unge som burde vært lagt? Hvis de bare skulle stikke innom i 5 minutter, så hadde de vel tross alt hatt hele dagen på dette?

I tillegg er det kun en tynn gardin-duk som skiller oss. Jeg har ikke annet enn truse på meg nedentil. Jeg er lite gira på å vise frem ræva mi til en 3 årig gutt. 

 

Så er det jo problemstillingen hva gjelder taushetsplikt. Den blir jo på ingen måte overholdt slik det er i dag. Og det i seg selv er ganske graverende! 

 

Nei, jeg har delt rom med mange oppigjennom nå. Det har vært alt fra demente som har begynt å kle på seg mine klær på natten - til folk som ikke har turt å ha døra lukket igjen og til folk som ikke har turt å skru av lyset.. 

 

Er det hensiktsmessig å ha tomannsrom på sykehus?

Anonymkode: 1ebe8...514

[AnonymBruker]

Dette ble for mye.

Anonymkode: 7c9d2...fa2

[Topsi]

Hensiktsmessig nei, men nødvendig av plasshensyn

[AnonymBruker]

Skulle ønske det var enmannsrom ja… har ligget på rom med 3 andre en gang, gud bedre, ble heldigvis skrevet ut tidlig dagen etter. Delte rom med ei etter en operasjon, å hun var kjempetrivelig, tok mye hensyn til meg som var nyoperert (spurte om hun kunne gå i kantina for meg osv), så det må ikke nødvendigvis bli negativt heller. 

Anonymkode: df33c...02c

[AnonymBruker]

Du er inne på  noe her, spes det med taushetsplikt.  Har reagert mange ganger på det selv etter å ha jobbet mange år på sykehus. 

Anonymkode: bd9ea...5e3

[AnonymBruker]

Selvfølgelig hadde det vært fint med enerom til alle, men det lar seg ikke gjøre akkurat nå. Så, da må du dele du da. Eller reise hjem

Anonymkode: 101c8...349

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Denne pasienten har sikkert pratet i telefonen et 20-talls ganger i løpet av dagen. Når hun ikke har gjort det, så har hun ligget og snorket - høylytt. Jeg vet at man ikke kan noe for det selv, men det er jo en problemstilling mtp hvor lurt det er med tomannsrom.. 

 

Ahh, vekker minner fra da jeg delte rom med en mye eldre pasient som lå og hylte i smerter hele natta og trolig hadde kols med tanke på hvor tung og hvesende pusten var (selv var jeg post op og hadde i utgangspunktet ikke lett for å sove)

Anonymkode: 5dd08...3a0

[AnonymBruker]

Det der hørtes ikke ut som en atmosfære det er mulig å hvile og bli frisk i. Kom deg hjem så fort formen tillater ts (kanskje det er DET som er meningen med to-manns rom? 🤔)

Anonymkode: e0106...340

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tomannsrom på sykehus - hva tenker vi om det? Kan godt ta med om det er tremannsrom, firemannsrom osv også. Jeg tar utgangspunkt i tomannsrom da det er denne problemstillingen jeg selv befinner meg i akkurat nå. 

 

Jeg kom inn på sykehuset med sterke magesmerter lørdag ettermiddag. Jeg har en omfattende historikk, så sykehistorikken min er godt kjent. Jeg ble kjørt på post og ble lagt på et tomannsrom. Der var jeg alene fremtid klokken var 0530 i dag tidlig. Da ble det trillet inn en pasient fra et annet land og som også hadde med seg pårørende. Portøren virket også å komme fra dette landet, da praten gikk lett dem-i-mellom. 

Her kommer et utdrag fra samtalen: (Må leses med gebrokken aksent)

 

Pårørende: «Jeg vil hjem, men det går ingen buss»

Portør: «Hva?! Har du ikke mann som kan komme å hente deg?»

Pårørende: «nei, ingen mann, ingen barn»

Portør: «Hvor gammel er du?»

Pårørende: «Gjett!»
Portør: «Hmmm, 29?»

Pårørende: «HAHAHAHA, nei, 37!»

 

Og sånn gikk praten i kanskje 8-10 minutter, uten at de en eneste gang enset at det lå et annet menneske der som forsøkte å sove. En natt som allerede hadde vært preget av mye våkentid pga smerter. 

 

Da portøren omsider gikk, gikk pasienten inn på badet og skiftet om. Her er jeg også av den tanken at toalettet er forbeholdt pasientene - ikke pårørende. Da pasienten var ferdig, tenkte jeg at jeg skulle tisse, siden jeg likevel var våken. Da smetter pårørende foran meg. Pårørende gikk heldigvis før jeg rakk å si ifra at det ikke var besøkstid nå. Jeg syns det er utrolig rart at pårørende i det hele tatt fikk være med opp på post såpass sent (eller tidlig, om du vil). 

 

MEN, problemstillingen slutter på ingen måte her. 

Denne pasienten har sikkert pratet i telefonen et 20-talls ganger i løpet av dagen. Når hun ikke har gjort det, så har hun ligget og snorket - høylytt. Jeg vet at man ikke kan noe for det selv, men det er jo en problemstilling mtp hvor lurt det er med tomannsrom.. 

Men toppen av kaka kom altså kl 2015 i kveld. Jeg lå og sov - endelig, etter å ha hatt ganske vondt hele forbanna dagen. Tror dere ikke hun da får besøk?! Og da er det samme dama fra i dag tidlig, men hun har med seg en unge på 2-3 år.. Og er det noen som i det hele tatt prøver å ta hensyn til at det ligger et annet menneske der og prøver og hvile? NEI!  Jeg sa i fra til sykepleieren, og de fikk beskjed om at besøkstiden var over og at dette var et tomannsrom. De kunne dog, sette seg i buffeten. Svaret da var at de bare skulle stikke innom i 5 minutter. Altså, hvem er det som drar på besøk på et sykehus kl 2015 og samtidig har med en unge som burde vært lagt? Hvis de bare skulle stikke innom i 5 minutter, så hadde de vel tross alt hatt hele dagen på dette?

I tillegg er det kun en tynn gardin-duk som skiller oss. Jeg har ikke annet enn truse på meg nedentil. Jeg er lite gira på å vise frem ræva mi til en 3 årig gutt. 

 

Så er det jo problemstillingen hva gjelder taushetsplikt. Den blir jo på ingen måte overholdt slik det er i dag. Og det i seg selv er ganske graverende! 

 

Nei, jeg har delt rom med mange oppigjennom nå. Det har vært alt fra demente som har begynt å kle på seg mine klær på natten - til folk som ikke har turt å ha døra lukket igjen og til folk som ikke har turt å skru av lyset.. 

 

Er det hensiktsmessig å ha tomannsrom på sykehus?

Anonymkode: 1ebe8...514

Når du ikke sier tydelig i fra til den du deler rom med så skjer det heller ikke endring. Man respekterer hverandres sovetid og privatliv. Besøk skjer ikke på rommet så lenge det er mulighet til å gå på gangen/besøkskroken.  

 

 

 

Anonymkode: 298b6...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette ble for mye.

Anonymkode: 7c9d2...fa2

Ok - gå videre til neste tråd da 😊 Måtte nesten forsøke å besktive situasjonen slik den er

 

Topsi skrev (7 timer siden):

Hensiktsmessig nei, men nødvendig av plasshensyn

Hvorfor? Dette sykehuset ble bygget med ambisjon om å ha enerom, samt å ikke ha korridorpasienter. Når det først bygger nytt, så burde de jo klare å bygge det slik at det er i stand til å romme det antall mennesker det er beregnet på?

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Skulle ønske det var enmannsrom ja… har ligget på rom med 3 andre en gang, gud bedre, ble heldigvis skrevet ut tidlig dagen etter. Delte rom med ei etter en operasjon, å hun var kjempetrivelig, tok mye hensyn til meg som var nyoperert (spurte om hun kunne gå i kantina for meg osv), så det må ikke nødvendigvis bli negativt heller. 

Anonymkode: df33c...02c

Nei, det er nå så! Da tror jeg rett og slett du har vært heldig med roomien din! 😅 Og veldig fint at det finnes av de også! Problemene kommer når hensyn overhodet ikke tas! 

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Selvfølgelig hadde det vært fint med enerom til alle, men det lar seg ikke gjøre akkurat nå. Så, da må du dele du da. Eller reise hjem

Anonymkode: 101c8...349

Det er dessverre ikke alltid det er mulig å bare reise hjem. Som jeg skriver - man er på sykehus av en grunn - og søvn og hvile er en del av den rekonvalesensen. Jeg kan bare ikke forstå at det skal være så forbanna vanskelig å ta hensyn til hverandre? Dersom telefonen min ringer - enten svarer jeg og sier at jeg ligger på tomannrom og at samtalen enten får bli kort eller endret til skriftlig enten via messenger eller snap.  Det er ikke så veldig vanskelig hvis man bare gidder å prøve.. 

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det der hørtes ikke ut som en atmosfære det er mulig å hvile og bli frisk i. Kom deg hjem så fort formen tillater ts (kanskje det er DET som er meningen med to-manns rom? 🤔)

Anonymkode: e0106...340

Kanskje det, ja! 😛 Nei, men det er som du skriver  - ikke en atmosfære som fremmer god helse. Jeg syns det var drøyt å gå på besøk etter klokka 20 og attpåtil med en liten unge som burde ha vært i sengs for lenge siden. Og jeg syns det var drøyt at pårøremde fikk lov å være med opp på post så sent. Jeg har fått et klart "nei" dersom jeg har spurt om pårørende kunne komme mens jeg lå på akutten. Like lite hadde jeg fått ja om jeg hadde spurt om hen kunne blitt med opp på post. Hadde nok blitt henvist til besøkstidene. Og det er helt OK, men det får være likt. 

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når du ikke sier tydelig i fra til den du deler rom med så skjer det heller ikke endring. Man respekterer hverandres sovetid og privatliv. Besøk skjer ikke på rommet så lenge det er mulighet til å gå på gangen/besøkskroken.  

 

 

 

Anonymkode: 298b6...3ac

Jeg mener nå at det burde være common sense hvordan man oppfører seg når man deler rom. Jeg er ikke her for å oppdra voksne folk.  Men ja, jeg er helt enig i at man skal respektere hverandres sovetid og privatliv! Og ønsker man besøk, så finnes det faktisk fellesområder hvor det kan utføres. Jeg har ikke hatt besøk selv her - av to grunner:

1. Jeg har ikke vært i form til det. Altfor mye smerter til at jeg klarer å fokusere. Og da orker jeg heller ikke andres besøk. Det sier seg selv! 

2. Jeg pleier ikke å ta imot besøk dersom jeg er på tomannsrom - ene og alene i respekt for den jeg deler med. Kjenner dog at desto mer vedkommende gir faen, tilsvarende forsvinner min lyst til å ta hensyn andre veien. 

 

Dårlig formulering av meg her nå, men er så satans trøtt!

Anonymkode: 1ebe8...514

[AnonymBruker]

Klart det kan være veldig slitsomt å være syk og måtte dele rom. Men hvorfor var det så viktig for deg å få frem at de snakket gebrokkent norsk? Hadde det vært mindre slitsomt om de snakket rent norsk eller et annet språk?

Anonymkode: 5700a...0c9

[AnonymBruker]

Du burde ha sakt ifra allerede 05:30. 

Anonymkode: 63cf1...336

[AnonymBruker]

På meg høres det ut som om dere ufrivillig deler hotellrom. Sykehus er laget for en tid der pasienter er så syke at de har nok med seg selv, ikke observerer og skriver lange referat fra oppholdet.

Anonymkode: 5bb94...4da

[sommerfugl154]

Lå på sykehus i tre uker og hadde konstant to andre på samme rom (men de ble byttet ut for hver dag)

hadde ingen problemer med snakking, pårørende utenom besøkstid eller lignende. Sa ifra de få gangene det var aktuelt, så det gikk i grunn helt fint. Man har egne forheng og lite innsyn så føler man har litt «privatliv» likevel. Jeg brukte ørepropper om nettene.

si ifra at du syns det bråker. Det skal være ro på sengeposten

[AnonymBruker]

Det er en uting at mange har besøk på rommet langt utenfor visittid. Det er ingen hemmelighet at dette svært ofte er folk fra andre kulturer. Jeg hadde noen komplikasjoner sist jeg fødte, og havnet derfor på vanlig tomannsrom i stedet for pasienthotell, som jeg egentlig ønsket. Delte rom med en som hadde besøk til alle døgnets tider, en gang telte jeg syv stykker inne på det lille rommet, de hadde med seg masse sterkt luktende mat osv. Et par ganger ble de kastet ut av sykehuspersonalet, men de kom raskt tilbake, og flere ansatte så gjennom fingrene med det. Etter ett døgn var jeg utslitt, og tryglet om å få reise hjem, skulle egentlig vært der i tre dager. Har hørt flere lignende historier. Dette må håndteres langt strengere.

Anonymkode: b0a0b...788

[Brunello]

Enerom er et begrenset gode. Ideelt sett burde alle hatt det, men det blir for dyrt. Derfor må man dele rom når man er i såpass god form at man er i stand til å irritere seg over andre pasienter.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (8 minutter siden):

Enerom er et begrenset gode. Ideelt sett burde alle hatt det, men det blir for dyrt. Derfor må man dele rom når man er i såpass god form at man er i stand til å irritere seg over andre pasienter.

Min erfaring er at man har størst behov for når man er veldig dårlig. Slik er det i hvertfall for meg, og antakelig for en del andre. Er man i ok form, takler man litt støy og manglende søvn bedre.

Anonymkode: b0a0b...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min erfaring er at man har størst behov for når man er veldig dårlig. Slik er det i hvertfall for meg, og antakelig for en del andre. Er man i ok form, takler man litt støy og manglende søvn bedre.

Anonymkode: b0a0b...788

... "størst behov for RO.." skulle det stå innledningsvis

Anonymkode: b0a0b...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

På meg høres det ut som om dere ufrivillig deler hotellrom. Sykehus er laget for en tid der pasienter er så syke at de har nok med seg selv, ikke observerer og skriver lange referat fra oppholdet.

Anonymkode: 5bb94...4da

Herregud, det er da nok av tilstander som kan gjøre at man ligger og kjeder seg i hjel på sykehuset mens man er helt mentalt og energisk oppegående. Det er ikke pasienten som bestemmer at hun skal være der.

Anonymkode: 793d3...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er en uting at mange har besøk på rommet langt utenfor visittid. Det er ingen hemmelighet at dette svært ofte er folk fra andre kulturer. Jeg hadde noen komplikasjoner sist jeg fødte, og havnet derfor på vanlig tomannsrom i stedet for pasienthotell, som jeg egentlig ønsket. Delte rom med en som hadde besøk til alle døgnets tider, en gang telte jeg syv stykker inne på det lille rommet, de hadde med seg masse sterkt luktende mat osv. Et par ganger ble de kastet ut av sykehuspersonalet, men de kom raskt tilbake, og flere ansatte så gjennom fingrene med det. Etter ett døgn var jeg utslitt, og tryglet om å få reise hjem, skulle egentlig vært der i tre dager. Har hørt flere lignende historier. Dette må håndteres langt strengere.

Anonymkode: b0a0b...788

Det var en litt over her som spurte meg om hvorfor det var viktig for meg å få frem at de snakket gebrokkent. Dette var grunnen. Få frem at de var utenlandske, og at det er mulig det er helt ok oppførsel i deres kultur, men det er det ikke her. 

Anonymkode: 1ebe8...514