Dere som har blitt bedratt gjennom flere år - hva gjør dere?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp fått vite at min samboer har bedratt meg. Alt er bare kaos nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har lyst til å våkne opp fra dette marerittet og innse at det bare var en drøm, men slik er det selvfølgelig ikke. Jeg elsker han og vil fortsette livet vi hadde, men samtidig er dette så ekkelt og jeg føler meg så liten og brukt. Er det mulig å komme oss styrket gjennom dette, eller bør jeg pakke sakene mine og flytte først som sist?

Anonymkode: 12f06...605

[exictence]

Han har bedratt deg gjennom flere år. Hva ønsker han nå da? Er det sånn at han nå har lagt alle kortene på bordet, og har  innsett at det er bare deg han vil være med fremover?

Jeg hadde nok spurt hva han tenker nå skal skje?

Hadde jeg fremdeles elsket ham, hadde jeg trolig forsøkt videre. Tror kanskje jeg ikke hadde sagt noe særlig. Det er han som har vært den store skurken, og det er han som må bevise deg nå over tid at det er bare deg han nå vil ha.

[AnonymBruker]

exictence skrev (2 minutter siden):

Han har bedratt deg gjennom flere år. Hva ønsker han nå da? Er det sånn at han nå har lagt alle kortene på bordet, og har  innsett at det er bare deg han vil være med fremover?

Jeg hadde nok spurt hva han tenker nå skal skje?

Hadde jeg fremdeles elsket ham, hadde jeg trolig forsøkt videre. Tror kanskje jeg ikke hadde sagt noe særlig. Det er han som har vært den store skurken, og det er han som må bevise deg nå over tid at det er bare deg han nå vil ha.

Han sier at det er meg han elsker og ønsker å leve resten av livet sammen med. Han har bedt om unnskyldning og ønsker å fortsette slik vi alltid har hatt det, men det går jo ikke nå. Hevder også at jeg har fått vite alt, men først nektet han blankt. Hvordan skal jeg vite at han ikke skjuler mer for meg? Hvordan kan jeg ha tillit til at han er ærlig med meg?

Anonymkode: 12f06...605

[AnonymBruker]

Har dere barn?

Anonymkode: 4cde8...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har dere barn?

Anonymkode: 4cde8...bbb

Vi har et barn i midten av tenårene.

Anonymkode: 12f06...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har dere barn?

Anonymkode: 4cde8...bbb

Det spiller ingen rolle i slike situasjoner

Anonymkode: 451ad...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Han sier at det er meg han elsker og ønsker å leve resten av livet sammen med. Han har bedt om unnskyldning og ønsker å fortsette slik vi alltid har hatt det, men det går jo ikke nå. Hevder også at jeg har fått vite alt, men først nektet han blankt. Hvordan skal jeg vite at han ikke skjuler mer for meg? Hvordan kan jeg ha tillit til at han er ærlig med meg?

Anonymkode: 12f06...605

Nemlig, det kan du ikke. Du kommer alltid til å lure på det. Hvor er han? Er han med henne? Med en annen? Hva tenker han på nå? På henne? Er det noe jeg ikke vet? Hva har han ikke fortalt? 
Ønsker du å bruke ditt liv på det? 

Anonymkode: 451ad...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nemlig, det kan du ikke. Du kommer alltid til å lure på det. Hvor er han? Er han med henne? Med en annen? Hva tenker han på nå? På henne? Er det noe jeg ikke vet? Hva har han ikke fortalt? 
Ønsker du å bruke ditt liv på det? 

Anonymkode: 451ad...089

Nei, det gjør jeg selvfølgelig ikke.

Anonymkode: 12f06...605

[exictence]

Spørs om du virkelig elsker ham, eller elsker den tanken på et idyllisk familieliv og en partner.

Forstår at det er vanskelig. Og særlig med barn som bor hjemme.

Elsker du ham virkelig, ja, så la tiden gå, og se fremover på hvordan dere har det, om han klarer videre å leve i trofasthet og være god mot deg og vise deg omsorg og kjærlighet.

Det er du som kjenner din situasjon best, og det er du som må føle på hvordan det går, og om du vil gi det en sjanse videre. 

Om du vil gi det en sjanse videre, er det viktig at dere begge fokuserer på hva som gjør forholdet godt, gjøre hverandre gode, støtte hverandre og bygge hverandre opp.

Jeg tror at den som bedrar har store problemer med seg selv. Faktisk ser jeg på de som litt svake stakkarslige. Det unnskylder slett ingenting, men kanskje gir det noe forklaring. Men tror ikke jeg hadde orket  leve med en sånn (sier jeg som levde i nesten 20 år med en kald person). Kanskje kan jeg si det, fordi jeg levde med en kald person, og nå har kommet ut av det, og vet at livet nå er så mye bedre for meg. Men jeg så det jo ikke den gang. Jeg fortrengte det, og valgte hele tiden å gi det en ny sjanse. Jeg elsket ham ikke de mange siste årene. Så da var jo saken greiere å gå ut av, til tross, tror jeg.

Lykke til ❤️

 

[AnonymBruker]

exictence skrev (4 minutter siden):

Spørs om du virkelig elsker ham, eller elsker den tanken på et idyllisk familieliv og en partner.

Forstår at det er vanskelig. Og særlig med barn som bor hjemme.

Elsker du ham virkelig, ja, så la tiden gå, og se fremover på hvordan dere har det, om han klarer videre å leve i trofasthet og være god mot deg og vise deg omsorg og kjærlighet.

Det er du som kjenner din situasjon best, og det er du som må føle på hvordan det går, og om du vil gi det en sjanse videre. 

Om du vil gi det en sjanse videre, er det viktig at dere begge fokuserer på hva som gjør forholdet godt, gjøre hverandre gode, støtte hverandre og bygge hverandre opp.

Jeg tror at den som bedrar har store problemer med seg selv. Faktisk ser jeg på de som litt svake stakkarslige. Det unnskylder slett ingenting, men kanskje gir det noe forklaring. Men tror ikke jeg hadde orket  leve med en sånn (sier jeg som levde i nesten 20 år med en kald person). Kanskje kan jeg si det, fordi jeg levde med en kald person, og nå har kommet ut av det, og vet at livet nå er så mye bedre for meg. Men jeg så det jo ikke den gang. Jeg fortrengte det, og valgte hele tiden å gi det en ny sjanse. Jeg elsket ham ikke de mange siste årene. Så da var jo saken greiere å gå ut av, til tross, tror jeg.

Lykke til ❤️

 

Så uenig. Man kan elske partneren sin, men å elske seg selv og respektere seg selv er det viktigste, spesielt når det er snakk om en som har bedratt deg i lang tid. Han lurte åpenbart ikke på «elsker jeg henne…?» når han gikk bak ts sin rygg. 
Som Samantha Jones ville sagt: I love you, but I love me more. 

Anonymkode: 451ad...089

[exictence]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 Man kan elske partneren sin, men å elske seg selv og respektere seg selv er det viktigste, spesielt når det er snakk om en som har bedratt deg i lang tid.

Enig med deg i det. Derfor jeg på de som svake og stakkrslige de som bedrar. Tror ikke de elsker seg selv. Hadde de elsket og respektert seg selv, hadde de ikke bedratt. Da hadde de vært trygge og gode nok i seg selv, og behøvde ikke den slags bekreftelse eller "spenning" eller hva de føler for å søke etter. De vet ikke selv hva som mangler i livet.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Han lurte åpenbart ikke på «elsker jeg henne…?» når han gikk bak ts sin rygg. 
Som Samantha Jones ville sagt: I love you, but I love me more. 

Anonymkode: 451ad...089

Nei, de elsker ikke seg selv. Det er nettopp det de ikke gjør.

[AnonymBruker]

Jeg elsker han, eller… jeg elsker den mannen jeg trodde han var, men han er borte nå. Jeg elsker iallefall ikke den han har vært. Nå vet jeg ikke hvem han er. Kan man elske noen da? Jeg er så forvirret.

Anonymkode: 12f06...605

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg elsker han, eller… jeg elsker den mannen jeg trodde han var, men han er borte nå. Jeg elsker iallefall ikke den han har vært. Nå vet jeg ikke hvem han er. Kan man elske noen da? Jeg er så forvirret.

Anonymkode: 12f06...605

Gå til parterapi eller dump han

Anonymkode: 2135f...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det spiller ingen rolle i slike situasjoner

Anonymkode: 451ad...089

Selvfølgelig gjør det det.

Utroskapen er jo verre når det er barn inne i bildet

Anonymkode: 7374e...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har nettopp fått vite at min samboer har bedratt meg. Alt er bare kaos nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har lyst til å våkne opp fra dette marerittet og innse at det bare var en drøm, men slik er det selvfølgelig ikke. Jeg elsker han og vil fortsette livet vi hadde, men samtidig er dette så ekkelt og jeg føler meg så liten og brukt. Er det mulig å komme oss styrket gjennom dette, eller bør jeg pakke sakene mine og flytte først som sist?

Anonymkode: 12f06...605

Hadde det vært en «engangsgreie» kunne jeg kanskje levd med det.

Utroskap med løgn, begjær, sex og hva annet over en årrekke, det hadde jeg ikke taklet. Jeg hadde følt meg verdiløs, lite attraktiv og veldig lite respektert. Det er ikke et forhold med rett verdier å ta vare på💔

Anonymkode: 0e978...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde det vært en «engangsgreie» kunne jeg kanskje levd med det.

Utroskap med løgn, begjær, sex og hva annet over en årrekke, det hadde jeg ikke taklet. Jeg hadde følt meg verdiløs, lite attraktiv og veldig lite respektert. Det er ikke et forhold med rett verdier å ta vare på💔

Anonymkode: 0e978...276

Slik føler jeg meg nå.

Anonymkode: 12f06...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det spiller ingen rolle i slike situasjoner

Anonymkode: 451ad...089

Spiller selvsagt stor rolle.

Anonymkode: 724c9...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Spiller selvsagt stor rolle.

Anonymkode: 724c9...6fe

Ja, hadde det vært bare oss to hadde det vært lett. Da hadde jeg gått og aldri sett meg tilbake. 

Anonymkode: 12f06...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Spiller selvsagt stor rolle.

Anonymkode: 724c9...6fe

Nope. Et sånt svik spiser den bedratt fra innsiden. I tillegg er det mye større fare for tilbakefall enn ved engangsknull i fylla. Vi lever i 2023. Det er ikke lenger slik at mannfolk kan gjøre hva faen de vil, og de altoppofrende mødre/koner må tilgi alt. 

Anonymkode: 01f93...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nope. Et sånt svik spiser den bedratt fra innsiden. I tillegg er det mye større fare for tilbakefall enn ved engangsknull i fylla. Vi lever i 2023. Det er ikke lenger slik at mannfolk kan gjøre hva faen de vil, og de altoppofrende mødre/koner må tilgi alt. 

Anonymkode: 01f93...2c7

Akkurat det det gjør. Jeg tilgir ikke for enhver pris, men føler at jeg må tenke ekstra nøye gjennom ting når vi har barn. Er enda i sjokk. Det er bare helt utrolig!! Jeg trodde jeg kjente samboer og stolte på han, og så får han seg til å svikte oss på denne måten. Bare trist!!

Anonymkode: 12f06...605