Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

For en tid tilbake oppdaget jeg at min samboer hadde hatt et forhold en annen. 
De møttes på hotell ett par ganger, og daglig kontakt på chatt i et par mnd.
 

Hun har nå flyttet ut og livet humper og går videre. Var igrunn ingen av oss som ønsket seg ut av forholdet, det vi hadde var et sterkt forhold, men tenker feilen var at vi prioriterte barna først, og tok oss aldri tid til og pleie forholdet oss imellom. Men dette unnskylder ingen ting av det som har hendt. 
Skrive seksuelle chatter, men vi satt sammen i soffan og så på serie, sex på hotell, komme hjem som om ingen ting har skjedd, forsette holde kontakten, selv om vi en stund ble boende sammen til hun fant eget sted, listen er lang.. 

Gjennom 15 år som samboere hadde jeg aldri trodd vi skulle havne i den situasjonen, men så plutselig var vi også der. 

Det jeg ønsker litt svar på i denne tråden er om det faktisk er mulig bli så blind/forelsket, i sin egen verden att man faktisk kan gjøre det hun har gjort over lang tid, uten og tenke over hva som står på spill, uten og tenke over hvor galt det er? Hun påstår att hun aldri innså dette før det var for sent, men dette er vanskelig for meg tro på. 
 

 

Anonymkode: 347d5...9b5

  • Hjerte 12
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Som du skriver selv, forholdet ble neglisjert, og barna kom først. Noe som er helt normalt. Og ved utroskap så tror jeg grunnen er at man mangler noe i forholdet. Derfor søker man den oppmerksomheten hos andre, og får den. Noen velger å ta steget videre til sex, og da er det lett å bare fortsette pga begjæret og dumskapen. Man glemmer hverdagen og hvor godt man kunne hatt det med partner. Man tenker ikke over hva man risikerer, og hva man kan miste. Så ja, man blir både blind og dum.

Been there, done that, for å si det sånn. Han ga meg ikke nok oppmerksomhet, ikke nok komplimenter, ikke nok spenning. Derfor søkte jeg det hos en annen og fikk det. Men samvittigheten tok over hos meg tilslutt, fortalte han alt og det ble slutt. Fant raskt ut at gresset absolutt IKKE var grønnere på andre siden, så langt i fra. Og det sliter jeg med den dag idag, tjue år etterpå.

Jeg fikk han tilbake etter to års pause, vi fikk jobbet oss gjennom det. Jeg får kanskje ikke nok oppmerksomhet, romantikk og komplimenter av han nå heller, men jeg har lært av mine feil og vet at det er han jeg vil tilbringe resten av livet med. 

Anonymkode: 70d16...0b1

  • Liker 7
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som du skriver selv, forholdet ble neglisjert, og barna kom først. Noe som er helt normalt. Og ved utroskap så tror jeg grunnen er at man mangler noe i forholdet. Derfor søker man den oppmerksomheten hos andre, og får den. Noen velger å ta steget videre til sex, og da er det lett å bare fortsette pga begjæret og dumskapen. Man glemmer hverdagen og hvor godt man kunne hatt det med partner. Man tenker ikke over hva man risikerer, og hva man kan miste. Så ja, man blir både blind og dum.

Been there, done that, for å si det sånn. Han ga meg ikke nok oppmerksomhet, ikke nok komplimenter, ikke nok spenning. Derfor søkte jeg det hos en annen og fikk det. Men samvittigheten tok over hos meg tilslutt, fortalte han alt og det ble slutt. Fant raskt ut at gresset absolutt IKKE var grønnere på andre siden, så langt i fra. Og det sliter jeg med den dag idag, tjue år etterpå.

Jeg fikk han tilbake etter to års pause, vi fikk jobbet oss gjennom det. Jeg får kanskje ikke nok oppmerksomhet, romantikk og komplimenter av han nå heller, men jeg har lært av mine feil og vet at det er han jeg vil tilbringe resten av livet med. 

Anonymkode: 70d16...0b1

Ja, ser jo i ettertid att det manglet noe i forholdet. Vart trygt og godt der vi begge stilte opp for hverandre, samarbeidet bra om alle gjøremål. I mine tanker var dette det som var fokus i denne delen av livet, med tre barn som alle er aktive i fritidsaktiviteter. Men klart jeg ser det i etterkant att det er mer enn godt vennskap og samarbeid som skal til. For hennes del også var ikke gresset grønnere, for når hun flyttet ut og i prinsippet kunne gjøre som henne ville, kuttet han kontakten og feiget ut. Da hadde ting mulighet for og utvikle seg og det passet ikke for han da han hele tiden var i forhold. 

Anonymkode: 347d5...9b5

  • Liker 1
Skrevet

Ja, man kan miste seg selv totalt når man kommer i den situasjonen. Man kan miste helt kontrollen over seg selv, bli en annen. Anbefaler virkelig boka Og størst av alt er begjæret av Sissel Gran! 

Anonymkode: afc9e...6ea

  • Liker 3
Skrevet

Skjønner akkurat hva du går igjennom, og jeg sender deg alle de varme tankene jeg kan! Kjæresten min tilsto at han hadde vært utro, han følte seg helt elendig og var helt oppspist av dårlig samvittighet. Han hadde aldri hatt et ønske om å være utro, eller gått aktivt ut "på jakt" etter noen andre å ha sex med, men det bare skjedde. I ettertid skjønner han ikke hvorfor han handlet som han gjorde, det var aldri snakk om følelser- kun sex, og han følte seg som en annen person han ikke kjente. Selv var jeg følelsesmessig på vei ut av forholdet også, hadde til og med begynt å se meg om etter jobber i andre byer og trålte finn.no etter leiligheter. Jeg følte meg overhode ikke sett eller verdsatt, vi hadde rett og slett havnet i "hverdags-fellen". Uansett hvor stor kjærligheten mellom var oss, så hadde vi sluttet å se hverandre.

Det jeg kan glede deg med å si er at vi fortsatt er sammen. Etter mye hardt arbeid, det er ikke lett å åpne alle de dørene inni en selv og vise fram det sårbare,  men med uvurderlig hjelp av en parterapeut, er vi faktisk på gode dager mer lykkelig enn det vi noensinne har vært (beklager klisjeen). Dårlige dager er fortsatt skikkelig drit, men det blir heldigvis færre og færre av dem.. Jeg nærmer meg faktisk det punktet i helbredelsen der jeg er litt takknemlig for kjærestens sidesprang, uten det så hadde vi aldri begynt å snakke sammen igjen og jeg hadde kanskje allerede avsluttet forholdet og flyttet ut. Ikke det at jeg på noen måte anbefaler noen å være utro, på ingen måte, den smerten jeg har vært igjennom siden kjæresten tilsto sidespranget unner jeg ikke min verste fiende; men utroskap trenger ikke være slutten på alt heller. Vi har funnet ut at vi vil bli gamle sammen, og vet nå hvor snubletrådene i parforholdet vårt er.

Lykke til! Det er tøft mens det står på, men om vel verdt det om dere klarer å finne tilbake til kjærligheten og forelskelsen❤️

Anonymkode: d6090...143

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For en tid tilbake oppdaget jeg at min samboer hadde hatt et forhold en annen. 
De møttes på hotell ett par ganger, og daglig kontakt på chatt i et par mnd.
 

Hun har nå flyttet ut og livet humper og går videre. Var igrunn ingen av oss som ønsket seg ut av forholdet, det vi hadde var et sterkt forhold, men tenker feilen var at vi prioriterte barna først, og tok oss aldri tid til og pleie forholdet oss imellom. Men dette unnskylder ingen ting av det som har hendt. 
Skrive seksuelle chatter, men vi satt sammen i soffan og så på serie, sex på hotell, komme hjem som om ingen ting har skjedd, forsette holde kontakten, selv om vi en stund ble boende sammen til hun fant eget sted, listen er lang.. 

Gjennom 15 år som samboere hadde jeg aldri trodd vi skulle havne i den situasjonen, men så plutselig var vi også der. 

Det jeg ønsker litt svar på i denne tråden er om det faktisk er mulig bli så blind/forelsket, i sin egen verden att man faktisk kan gjøre det hun har gjort over lang tid, uten og tenke over hva som står på spill, uten og tenke over hvor galt det er? Hun påstår att hun aldri innså dette før det var for sent, men dette er vanskelig for meg tro på. 
 

 

Anonymkode: 347d5...9b5

Selvfølgelig visste hun hva som stod på spill.

Hvorfor tror du f.eks at hun holdt det skjult?

Hun visste utmerket godt hva hun gjorde.

  • Liker 5
  • Nyttig 4
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Endret av SBB
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner akkurat hva du går igjennom, og jeg sender deg alle de varme tankene jeg kan! Kjæresten min tilsto at han hadde vært utro, han følte seg helt elendig og var helt oppspist av dårlig samvittighet. Han hadde aldri hatt et ønske om å være utro, eller gått aktivt ut "på jakt" etter noen andre å ha sex med, men det bare skjedde. I ettertid skjønner han ikke hvorfor han handlet som han gjorde, det var aldri snakk om følelser- kun sex, og han følte seg som en annen person han ikke kjente. Selv var jeg følelsesmessig på vei ut av forholdet også, hadde til og med begynt å se meg om etter jobber i andre byer og trålte finn.no etter leiligheter. Jeg følte meg overhode ikke sett eller verdsatt, vi hadde rett og slett havnet i "hverdags-fellen". Uansett hvor stor kjærligheten mellom var oss, så hadde vi sluttet å se hverandre.

Det jeg kan glede deg med å si er at vi fortsatt er sammen. Etter mye hardt arbeid, det er ikke lett å åpne alle de dørene inni en selv og vise fram det sårbare,  men med uvurderlig hjelp av en parterapeut, er vi faktisk på gode dager mer lykkelig enn det vi noensinne har vært (beklager klisjeen). Dårlige dager er fortsatt skikkelig drit, men det blir heldigvis færre og færre av dem.. Jeg nærmer meg faktisk det punktet i helbredelsen der jeg er litt takknemlig for kjærestens sidesprang, uten det så hadde vi aldri begynt å snakke sammen igjen og jeg hadde kanskje allerede avsluttet forholdet og flyttet ut. Ikke det at jeg på noen måte anbefaler noen å være utro, på ingen måte, den smerten jeg har vært igjennom siden kjæresten tilsto sidespranget unner jeg ikke min verste fiende; men utroskap trenger ikke være slutten på alt heller. Vi har funnet ut at vi vil bli gamle sammen, og vet nå hvor snubletrådene i parforholdet vårt er.

Lykke til! Det er tøft mens det står på, men om vel verdt det om dere klarer å finne tilbake til kjærligheten og forelskelsen❤️

Anonymkode: d6090...143

Ja, men det er akkurat dette så rart, hun viste ingen tegn til dårlig samvittighet før jeg oppdaget det. Hadde hun fortalt det selv så hadde det vært en bra start. Det var i mye følelser i bildet, ikke bare sex. Men tror ikke i løpet av de tre mnd det pågikk at hun stoppet opp og tenkte på hva hun egentlig drev med. Og det er veldig ulikt henne, på alle måter. Og i ettertid hadde jeg forventet att hun gjorde en innsats for og få i allefall samarbeidet til og fungere. Jeg var innstilt på og gi det en ny sjanse, men fikk meg bare nye skuffelser hver uke, noen var små, andre store så til slutt var jeg helt nedkjørt. Til og med når hele familien under sterk tvil reiste til Spania på ferietur, ringte hun han flere kvelder når hun sa hun skulle på gymmen. Følge meg fanget i en uke, men ei så mye heller ville vært med noen andre.  For og ta vare på meg selv måtte jeg si att vi ikke kunne fortsette når hun egentlig var forelsket i en annen. Hadde ett par mnd der jeg nesten ikke fikk spist eller sovet, kroppen så til slutt stopp. Men ting går bedre med litt tid:) Nå går livet videre ganske så normalt, men noen dager er selvfølgelig bedre enn andre

Anonymkode: 347d5...9b5

  • Hjerte 5
Skrevet
ClausSaus skrev (20 minutter siden):

Selvfølgelig visste hun hva som stod på spill.

Hvorfor tror du f.eks at hun holdt det skjult?

Hun visste utmerket godt hva hun gjorde.

Ja, det jeg har problem med og forstå. Men virket som hun har i en boble, der ingen ting fikk konsekvenser eller kunne gå galt. Men det sies att forelskelse virker på samme måte som psykose, og i dette tilfellet tror jeg det kan stemme. 
Men ja, hun viste nok veldig godt hva som var rett og galt, men unnlot og ta stilling til det. Følget sine egne behov uten og tenke på familie dessverre. Men heldigvis er mye av dette lagt bak meg, men sliter fortsatt litt med og prøve og forstå hvordan dette kunne gå så langt. 

Anonymkode: 347d5...9b5

  • Liker 2
Skrevet

Om man blir blind for konsekvenser under utroskapen vet jeg ikke, men det jeg har lært av uendelige mengder med podcaster, bøker,  artikler og terapeuttimer om utroskap er at sex- delen og kjærlighets-/og tilknytningsdelen av hjernen ikke er på samme plass. Derfor er det fult mulig å ha sex med noen uten å føle noe annet enn kåtskap, også gjentatte ganger.. Heldigvis er vi ikke aper lenger, og når kåtskaps- tåken letter vil de aller fleste (som ikke er notorisk utro) angre seg som noen hunder og konsekvensene skyller inn..

Men jeg må jo si at jeg syns det er dårlig gjort av kjæresten din å ikke bryte med utroskapspartneren om dere har bestemt dere for å gi forholdet deres en sjanse. Dette burde dere ta opp med en terapeut for å finne ut om kjæresten din ønsker å satse på forholdet deres eller han andre.

Anonymkode: d6090...143

  • Liker 3
Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

For hennes del også var ikke gresset grønnere, for når hun flyttet ut og i prinsippet kunne gjøre som henne ville, kuttet han kontakten og feiget ut. Da hadde ting mulighet for og utvikle seg og det passet ikke for han da han hele tiden var i forhold. 

Anonymkode: 347d5...9b5

Oh YES! KARMA! Den fortjente hun.

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet (endret)
3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg får kanskje ikke nok oppmerksomhet, romantikk og komplimenter av han nå heller

Har vel sine forklaringer..

Endret av Akkarogg
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Om man blir blind for konsekvenser under utroskapen vet jeg ikke, men det jeg har lært av uendelige mengder med podcaster, bøker,  artikler og terapeuttimer om utroskap er at sex- delen og kjærlighets-/og tilknytningsdelen av hjernen ikke er på samme plass. Derfor er det fult mulig å ha sex med noen uten å føle noe annet enn kåtskap, også gjentatte ganger.. Heldigvis er vi ikke aper lenger, og når kåtskaps- tåken letter vil de aller fleste (som ikke er notorisk utro) angre seg som noen hunder og konsekvensene skyller inn..

Men jeg må jo si at jeg syns det er dårlig gjort av kjæresten din å ikke bryte med utroskapspartneren om dere har bestemt dere for å gi forholdet deres en sjanse. Dette burde dere ta opp med en terapeut for å finne ut om kjæresten din ønsker å satse på forholdet deres eller han andre.

Anonymkode: d6090...143

Forholdet er avsluttet.. rar på ingen måte lett på utroskap, men ga det en sjanse like vel, men når hun ikke var villig til og velge bort han andre helt så klarte jeg ikke stå i det dessverre. Prøvde eit par mnd men måtte få henne ut av livet mitt så mye det lar seg gjøre med felles barn. Mener fortsatt det var det rette valget. Foreslo terapeut, Men hun mente det ikke var behov. Er nok mulig og tilgi ganske mye, men da må begge parter være villige til og gi alt for og få det til. Når det er bare ene parten så blir bare vondt vondere jo mer en prøver. Samarbeid ang barn har gått bra, men kontakten oss foreldre imellom har jeg valgt og holde kun til det praktiske. Synd det blir sånn men jo mer kontakt vi har jo mer blir jeg såret. 

Anonymkode: 347d5...9b5

  • Liker 2
Skrevet
Akkarogg skrev (53 minutter siden):

Har vel sine forklaringer..

Du kan sikkert vandre videre og være uhyggelig en annen plass. 

Anonymkode: 70d16...0b1

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det jeg har problem med og forstå. Men virket som hun har i en boble, der ingen ting fikk konsekvenser eller kunne gå galt. Men det sies att forelskelse virker på samme måte som psykose, og i dette tilfellet tror jeg det kan stemme. 
Men ja, hun viste nok veldig godt hva som var rett og galt, men unnlot og ta stilling til det. Følget sine egne behov uten og tenke på familie dessverre. Men heldigvis er mye av dette lagt bak meg, men sliter fortsatt litt med og prøve og forstå hvordan dette kunne gå så langt. 

Anonymkode: 347d5...9b5

Tror det kan være nyttig for deg å prøve å se dette som to forskjellige ting:

På den ene siden, det kvantitative: Det er ikke sikkert at hun hadde et klart bilde av omfanget av hva hun stelte i stand.

Og på den andre siden, det kvalitative: Det er samtidig 100% sikkert at hun visste at hun dolket deg i ryggen, siden hun altså passet på å holde det hele skjult for deg.

Som en tredje ting kan nevnes at det ikke er uvanlig å eksternalisere årsaker for å slippe å se ansvar i øynene: At dette var noe "som skjedde", istedet for noe hun gjorde. At hun "ikke visste", istedet for at hun ikke brydde seg. Og så videre.

Men hun er ikke et "offer" for noe "som skjedde". Og hvis hun våger å fremstille seg som et, da forteller det bare at hun ikke engang tar ansvar for hva hun har stelt istand.

Dette var noe hun valgte å gjøre, vel vitende om at det var galt. Og hun valgte ikke å gjøre det fordi hun uforvarende var blitt rammet av en eller annen sykdom, eller noe slikt.

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Som du skriver selv, forholdet ble neglisjert, og barna kom først. Noe som er helt normalt. Og ved utroskap så tror jeg grunnen er at man mangler noe i forholdet. Derfor søker man den oppmerksomheten hos andre, og får den. Noen velger å ta steget videre til sex, og da er det lett å bare fortsette pga begjæret og dumskapen. Man glemmer hverdagen og hvor godt man kunne hatt det med partner. Man tenker ikke over hva man risikerer, og hva man kan miste. Så ja, man blir både blind og dum.

Been there, done that, for å si det sånn. Han ga meg ikke nok oppmerksomhet, ikke nok komplimenter, ikke nok spenning. Derfor søkte jeg det hos en annen og fikk det. Men samvittigheten tok over hos meg tilslutt, fortalte han alt og det ble slutt. Fant raskt ut at gresset absolutt IKKE var grønnere på andre siden, så langt i fra. Og det sliter jeg med den dag idag, tjue år etterpå.

Jeg fikk han tilbake etter to års pause, vi fikk jobbet oss gjennom det. Jeg får kanskje ikke nok oppmerksomhet, romantikk og komplimenter av han nå heller, men jeg har lært av mine feil og vet at det er han jeg vil tilbringe resten av livet med. 

Anonymkode: 70d16...0b1

Buh huu stakkars deg som ikke får nok oppmerksomhet, romantikk og komplimenter.

Du har et stort problem som må ha så mye bekreftelse fra andre.

Bli singel så gjør du partneren din en stor tjeneste!

Anonymkode: a8694...88b

  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Buh huu stakkars deg som ikke får nok oppmerksomhet, romantikk og komplimenter.

Du har et stort problem som må ha så mye bekreftelse fra andre.

Bli singel så gjør du partneren din en stor tjeneste!

Anonymkode: a8694...88b

For en tragisk person du er. Stakkars deg som blir så tilfredsstilt av å sitte anonym bak en skjerm og slenge ut dritt. 

  • Liker 4
Skrevet

Utroskap kan være både sunt og forløsende. Da finner man ut hvordan man egentlig tenker om å leve videre. En må ofte utenom boksen for å få denne erfaringen.

Alt er en prosess og en må ha variabler for å kunne determinere.

Anonymkode: f9a9f...6a5

  • Liker 2
Skrevet
1 hour ago, tøflusen said:

For en tragisk person du er. Stakkars deg som blir så tilfredsstilt av å sitte anonym bak en skjerm og slenge ut dritt. 

Utroskap er mye verre enn trolling på kg

Anonymkode: 144d6...c5d

Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Utroskap kan være både sunt og forløsende. Da finner man ut hvordan man egentlig tenker om å leve videre. En må ofte utenom boksen for å få denne erfaringen.

Alt er en prosess og en må ha variabler for å kunne determinere.

Anonymkode: f9a9f...6a5

Kun en som har vært utro vil si noe sånt. Den bedradde parten vil ikke dele det synet

Anonymkode: 144d6...c5d

  • Liker 2
  • Nyttig 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...