Krangling med mannen

[Miriam21]

Vi har kranglet i dag og det er utrolig dårlig stemning hjemme. Mannen min er sliten og det er jeg også med over 100% jobb og jeg som tar meg av barn og hjem. Han hjelper ikke til noen ting, men han mener han gjer det, men at jeg ikke ser det. Så spørte jeg om han kunne gi et eksempel på hva jeg ikke har sett og det kunne han ikke.. Han har mye og tenke på på jobb og det virker ut som det er hans 1. prioritert i livet. Han mener jeg ikke ser han i hverdagen og at det er feil at jeg går ut å løper på kvelden istedenfor å ha egentid med han. Jeg gjør dette for å få overskudd og energi og jeg skal innrømme at jeg er veldig dårlig og vise følelser til han når han ikke bidrar hjemme, da jeg ikke har overskudd til det.. Noen har vært i samme situasjon? 

Endret 16. september 2023 av Miriam21

[AnonymBruker]

Skriv en liste med ALT du har gjort i huset, men barna osv den siste uken. 
og da mener jeg ALT

Be han gjøre det samme for seg. 
 

da avsløres det fort hvem som gjør mest
 

Anonymkode: 9cff5...ee3

[Miriam21]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skriv en liste med ALT du har gjort i huset, men barna osv den siste uken. 
og da mener jeg ALT

Be han gjøre det samme for seg. 
 

da avsløres det fort hvem som gjør mest
 

Anonymkode: 9cff5...ee3

Det var lurt. Takk for tips😊

[AnonymBruker]

Miriam21 skrev (2 minutter siden):

Vi har kranglet i dag og det er utrolig dårlig stemning hjemme. Mannen min er sliten og det er jeg også med over 100% jobb og jeg som tar meg av barn og hjem. Han hjelper ikke til noen ting, men han mener han gjer det, men at jeg ikke ser det. Så spørte jeg om han kunne gi et eksempel på hva jeg ikke har sett og det kunne han ikke.. Han har mye og tenke på på jobb og det virker ut som det er hans 1. prioritert i livet. Han mener jeg ikke ser han i hverdagen og at det er feil at jeg går ut å løper på kvelden istedenfor å ha egentid med han. Jeg gjør dette for å få overskudd og energi og jeg skal innrømme at jeg er veldig dårlig og vise følelser til han når han ikke bidrar hjemme, da jeg ikke har overskudd til det..

Har det på akkurat samme måten. Han har jobbet i 4 måneder nå dag og natt. Leverer på morgenen i barnehagen, det mener han er et vanvittig bidrag. Jeg ordner alt ellers, og løper som en strikk på morgenen og pakker alt, så går han ut døren og leverer. Utenom det null bidrag. Ingenting. Og på toppen av det kritiserer. Lager ikke riktig mat til barnet. Gir for mange gaver. Kjøper ikke fine nok klær, ikke nok klær. Leter etter feil. Og eneste han gjør er å dra på jobb. Det er helt sykt hvordan noen menn forandrer seg etter barn. Var de sånn hele tiden egentlig? Drittsekker? Har de fått en depresjon? Hva er det? Ble seff ikke sammen med en sånn dritt for 5 år siden. Han mener jeg er en dårlig mor som ønsker litt tid til mine ting. «Vil du ikke være sammen med barnet ditt??? Du er heldig du faktisk, jeg må jobbe og du kan kose deg hjemme med barnet! « sier han. Men han glemmer at jeg også jobber 100%, må ta ALT annet med barn og hjem og faktisk har en grense for hva kroppen tåler og klarer i løpet av døgnet. Min mor mener han til slutt kommer til å ødelegge meg og ber meg gå. Hun bor langt unna, kommer noen turer og avlaster. Blir jeg syk blir han irritert på meg. Ba han komme hjem fra jobb en ettermiddag jeg var så dårlig at jeg ikke klarte ta meg av ungen. Han kom, men truet meg med at nå skulle han flytte ut. Sånn er de. Vet han er SYK. Jævlig syk. Og jeg tror på karma. Så jeg skal ikke knekkes. Står på og gir meg ikke. For barnet skal jeg klare det. Kompensere for en dritt av en far. Drittlei disse mennene. Hvor mange av dem er det egentlig? Skjønner at donor blir mer og mer vanlig. Hvem faen gidder snart? Er jo bedre å være alene

Anonymkode: c69b7...bb6

[Miriam21]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har det på akkurat samme måten. Han har jobbet i 4 måneder nå dag og natt. Leverer på morgenen i barnehagen, det mener han er et vanvittig bidrag. Jeg ordner alt ellers, og løper som en strikk på morgenen og pakker alt, så går han ut døren og leverer. Utenom det null bidrag. Ingenting. Og på toppen av det kritiserer. Lager ikke riktig mat til barnet. Gir for mange gaver. Kjøper ikke fine nok klær, ikke nok klær. Leter etter feil. Og eneste han gjør er å dra på jobb. Det er helt sykt hvordan noen menn forandrer seg etter barn. Var de sånn hele tiden egentlig? Drittsekker? Har de fått en depresjon? Hva er det? Ble seff ikke sammen med en sånn dritt for 5 år siden. Han mener jeg er en dårlig mor som ønsker litt tid til mine ting. «Vil du ikke være sammen med barnet ditt??? Du er heldig du faktisk, jeg må jobbe og du kan kose deg hjemme med barnet! « sier han. Men han glemmer at jeg også jobber 100%, må ta ALT annet med barn og hjem og faktisk har en grense for hva kroppen tåler og klarer i løpet av døgnet. Min mor mener han til slutt kommer til å ødelegge meg og ber meg gå. Hun bor langt unna, kommer noen turer og avlaster. Blir jeg syk blir han irritert på meg. Ba han komme hjem fra jobb en ettermiddag jeg var så dårlig at jeg ikke klarte ta meg av ungen. Han kom, men truet meg med at nå skulle han flytte ut. Sånn er de. Vet han er SYK. Jævlig syk. Og jeg tror på karma. Så jeg skal ikke knekkes. Står på og gir meg ikke. For barnet skal jeg klare det. Kompensere for en dritt av en far. Drittlei disse mennene. Hvor mange av dem er det egentlig? Skjønner at donor blir mer og mer vanlig. Hvem faen gidder snart? Er jo bedre å være alene

Anonymkode: c69b7...bb6

Huff, så grusomt!!😭😭 Håper du finner ut av hva som er best for deg og barnet❤️ Helt enig! Jeg har vurdert flere ganger at det nesten er bedre å bare være alene. Han henter barnet hver dag, men det er kun det. Jeg er så lei.. Aner ikke hva jeg skal gjøre 

[AnonymBruker]

Lurer på om det var like mye klaging i gamle dager, da mor faktisk var hjemme med hus og barn og hadde det som arbeidsoppgaver? Jeg mener IKKE at ting var bedre før, altså, men dette er jo et nytt problem, på grunn av at alle må være i jobb. En eller annen plass må det jo gå galt, man har ikke kapasitet til både jobb, barn og husarbeid, døgnet er tross alt ikke blitt lengre. Og menn tenker ikke slik som damer, de ser ikke rotet, de bryr seg ikke om klærne er skitne og må brukes en dag ekstra. Så, da må man enten lære seg å ta livet LITT mer med ro og ikke ha ting 100%, eller så må man bare faktisk innse at hvis man vil ha det 100%, så får man fikse det selv!

Anonymkode: 7afdd...8ed

[AnonymBruker]

Det blir bedre når ungene blir større.. Husk at menn i 30-40 årene kanskje var vant til at mamma jobbet deltid når de var barn, og pappa forsørget familien i all hovedsak. 

Vi hadde det akkurat slik som dere når barna var bittesmå, de var også veldig tette og god nattesøvn og alenetid utgår ofte i de årene når de er bittesmå. Man blir ekstra cranky og irritabel og så hevner man seg på hverandre.. for hvem ellers skal liksom "få det"😅 Du ser ikke hans behov og han ser ikke dine, for i bunn og grunn har dere begge egentlig forsømt dere selv! 

Samfunnet er desverre ikke lagt opp til at begge skal være i 100% jobb, mens økonomisk ville det ikke vært et tema at den ene jobber mindre.. Hos de aller fleste går det bare ikke, og har man da ikke noen form for avlastning så er det drepen for parforhold..

Du må kjenne etter hva du føler for mannen din. Hva var grunnen til at dere ble sammen i det hele tatt? Ingen tvang dere vel, så det betyr at dere har funnet gode verdier hos hverandre som dere ønsket å gå sammen og bygge fremtiden på. Prøv å skrive ned hva som er de gode sidene og de dårlige, og skriv gjerne også hva du ønsker i en partner - hva trenger du akkurat NÅ? En forståelsesfull mann som ivaretar deg og ser deg når du er sliten? F.eks En som tar barna og finner på noe så du kan få hvilt deg en liten stund? 

Jeg sier ikke bli for all del, men jeg ser så mange par som splittes opp på grunn av at de er utslitt. Det funker straks med ny partner fordi man har ungene 50% og "endelig" får hentet seg inn... 

Anonymkode: 4d748...f1f

[AnonymBruker]

Vi har kranglet jevnt om det samme. Nå er jeg så lei. 

Han mener han gjør mer enn det han egentlig gjør. Han sier "men det er jo ikke lenge siden jeg vasket badet". Enten lyger han, eller så har han gjort en ekstremt dårlig jobb (jeg er ikke streng, men flekker, tannkremrester, støv, flekker i do, stivnete såperester i dusjen osv skal ikke ses etter vask) eller så glemmer han at det faktisk er 5 uker siden sist han vasket. 

Det er kjedelig å måtte mase om jevnlig og normal rengjøring og huslige oppgaver. Og mas fører jo ofte til at den aldre blir lei. Også krangler man. 

Jeg blir den "kjipe" som må kjefte og blir sur. Det finnes ingen annen måte å si i fra på. Når man daglig spør "kan du ta klesvasken" eller andre "små oppgaver", og det 8/10 ganger ikke blir gjort, og heller ikke blir gjort ved påminnelse dagen etter, så blir man lei. 

Alle har sine ting. Jobb, privat osv. Men hvis begge bidrar og yter 90% av gangene, så er det mer rom for å gi hverandre en pause hvis den ene trenger det. Man er også mer mottakelig for å se den andre part når man allerede har et godt samarbeid og ikke føler at man selv bare gir og gir.

 

Anonymkode: 104a5...f9f

[AnonymBruker]

Skriv ned hva dere gjør i en uke eller to, og så bytter oppgaver. Tenker pipa får en annen lyd da.

Anonymkode: 12106...e98

[Auroraborealiset]

Jeg var gift med samme type drittsekk. Nå har jeg funnet en som bidrar med alt helt av seg selv, uten at jeg må fortelle han hva han skal gjøre. Og det er en BEFRIELSE!! Angrer på at jeg ikke gikk før. Jeg anbefaler deg å laste ned appen «samboer». Registrer ALT du gjør og be han gjøre det samme. Hvis det ikke går opp et lys for han da ville jeg gått. For det er lettere å ha alt ansvaret selv enn å skulle oppdra en mannebaby og bli såret og ikke føle seg sett. Det suger energi.

[AnonymBruker]

Bidrar mennene deres virkelig så lite???? 
Jeg føler jeg lever mer normalen blant de jeg kjenner ihvertfall. Samboer leverer i barnehagen hver dag og greier å pakke med klær og matpakke uten problemer. Det er hovedsaklig han som handler på butikken og lager middag hver dag. Tar ofte ut av oppvaskmaskina, går ut oftere enn meg med søpla fra kjøkkenet. Han som panter flasker, kaster glass/metall og papp i container. 

I tillegg har vi robotstøvsuger og vaskehjelp.

Føler kvinneguiden gir meg inntrykk av at menn flest ikke gjør en dritt, men jeg sier bare at min personlige erfaring i mitt liv er at de fleste jeg omgås er som min samboer.

Anonymkode: 3c9dd...7ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bidrar mennene deres virkelig så lite???? 
Jeg føler jeg lever mer normalen blant de jeg kjenner ihvertfall. Samboer leverer i barnehagen hver dag og greier å pakke med klær og matpakke uten problemer. Det er hovedsaklig han som handler på butikken og lager middag hver dag. Tar ofte ut av oppvaskmaskina, går ut oftere enn meg med søpla fra kjøkkenet. Han som panter flasker, kaster glass/metall og papp i container. 

I tillegg har vi robotstøvsuger og vaskehjelp.

Føler kvinneguiden gir meg inntrykk av at menn flest ikke gjør en dritt, men jeg sier bare at min personlige erfaring i mitt liv er at de fleste jeg omgås er som min samboer.

Anonymkode: 3c9dd...7ec

Jeg tror dette er mer et Kvinneguiden-fenomen enn normalen. Både hjemme hos oss, hos foreldrene mine og i omgangskretsen min har jeg inntrykk av at de fleste par balanserer dette ganske greit. 

Anonymkode: 85b6a...fb2

[AnonymBruker]

Bruk en app. F.eks. Trello. Skriv opp absolutt alle oppgaver som må gjøres hjemme, og fordel dem på hver av dere. Ta med alt fra å kjøpe bursdagsgaver og finne frem pentøy til barna, til å flytte klesvasken fra vaskemaskin til tørketrommel, til å bestille time for dekkskift og alle andre småting. Ta med alt! 

Anonymkode: f63ea...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Lurer på om det var like mye klaging i gamle dager, da mor faktisk var hjemme med hus og barn og hadde det som arbeidsoppgaver? Jeg mener IKKE at ting var bedre før, altså, men dette er jo et nytt problem, på grunn av at alle må være i jobb. En eller annen plass må det jo gå galt, man har ikke kapasitet til både jobb, barn og husarbeid, døgnet er tross alt ikke blitt lengre. Og menn tenker ikke slik som damer, de ser ikke rotet, de bryr seg ikke om klærne er skitne og må brukes en dag ekstra. Så, da må man enten lære seg å ta livet LITT mer med ro og ikke ha ting 100%, eller så må man bare faktisk innse at hvis man vil ha det 100%, så får man fikse det selv!

Anonymkode: 7afdd...8ed

Jeg hadde glatt vært hjemmeværende. Tatt meg av hus og hjem, barn (mannen måtte selvsagt vært med barnet også da). Men i dagens samfunn kan få gjøre det slik. Kvinnene må jobbe også. I tillegg tar mange seg av 90% av hus og hjem og barn. 

Kanskje mange menn enda lever litt på 50-tallet? Kanskje de ikke ser kvinnene. Eller mener de er viktigere på sin arbeidsplass enn kvinnens. Har opplevd selv og andre, hvor mannen mener jobben ikke kan "miste" han til en 80% stilling, forlenget perm uten lønn eller fri ved planleggingsdag. Men problemet er vel arbeidsgiverne i mannsdominerte yrker. De driter I kvinnene og lager en "norm" hvor det skal føles flaut for mannen å oppdra barn og gjøre huslige oppgaver.

Anonymkode: 104a5...f9f

[AnonymBruker]

Det finnes en app for alt :

"samboer app" 

https://www.nrk.no/innlandet/lagde-ryddeapp-pa-tull-_-na-feier-den-over-topplistene-1.15798187

Anonymkode: a4acb...aca