Er følelsene borte?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært sammen i 15 år,  gift i 10 år. To halvstore barn sammen. Vi har et fint forhold. Krangler aldri, men kan diskutere litt. Da gjerne fordeling av husarbeid, organisering av familielivet. Ja de vanlige tingene. Sexlivet går i bølgedaler.

De siste mnd har jeg kjent meg rar i nærheten av mannen min. Føler liksom ikke noe, bare tomhet. Orker ikke intimitet og nærhet med han. Jo mer tid som går, jo mer stresser dette meg. Får vondt i hodet og kroppen av stresset. Jeg er jo glad i han, og har lyst til å være med han resten av livet. Men kan ikke ha det sånn som dette!!

Har fortalt han dette. Han er helt knust, og stresser på for å vise meg hvor bra liv vi har.

Noen med samme erfaring eller kan gi råd? Kan følelsene for han bli normale igjen?

Anonymkode: 7a938...7a3

[AnonymBruker]

Etter så mange år vil jeg si dette er helt normalt. Sett av tid til kun dere. Forholdet blir dessverre i mange tilfeller satt bakerst i køen når man får barn. Derfor er det SÅ viktig å pleie kjærligheten dere i mellom. 

Vi har 25 år sammen (39&40 år gamle) , og har aldri barnefri. Da må man virkelig pleie kjærligheten på kreative måter. Utnytt tiden etter barna er lagt. Lag god mat, tenn lys, se en film eller serie. Kos dere, og senk skuldrene. Lev i nuet. 

Jeg er ingen ekspert, men merker selv hvor utrolig mer man setter pris på hverandre viss man finner på noe sammen. Flørt på sms, avtal en date kveld. Snakk sammen ❤️

Anonymkode: b1a79...136

[AnonymBruker]

Kan det hende at du bare er generelt sliten og nedstemt? Jeg tenker at det er vanskelig å tenke på romantikk når man knapt holder hodet over vannet. Kanskje prioritere å ta vare på deg selv fremover. Deleger vekk oppgaver, kryss vekk / utsett ting som ikke trengs å gjøres nå. Er du bitter på mannen din for noe (hiver fra seg sokkene i stuen, gris på badet) så sett ord på det, og ta en saklig samtale om det (om det ikke er bagateller). At ting ikke er greit betyr ikke at forholdet er over. Følelsene kommer kanskje bare ikke frem pga at du ikke har overskudd til å kjenne på dem.

Anonymkode: ef998...c2d

[Trolltunge]

Ja om det var kjærlighet i utgangspunktet kan det pleies frem igjen, men du må da identifisere hva som er galt. Noe i relasjonen, eller noe i deg. Kan du være litt deprimert for eksempel?

[AnonymBruker]

Min erfaring etter nesten 20 års samliv og 3 barn er at følelsene kan gå litt i bølger. De første gangene jeg kjente det slik fikk jeg også en panikkfølelse og snakket med bestemor som hadde vært gift med bestefar i 60 år; «følelser svinger. Det har vært dager hvor bestefar har vært mitt største irritasjonsmoment. Dager hvor vi ikke har kjent denne varme følelsen når vi er sammen. Så tar jeg meg selv i å kjenne etter hvor glad jeg er i ham og alt det vi har opplevd sammen. Plei forholdet. Prioriter tid til hverandre. Flørt litt ekstra. Vær trygg på at følelsene kommer tilbake så lenge begge jobber for det og ikke tar hverandre for gitt».

Her har vi begge (kanskje mest meg) kjent på dette flere ganger i løpet av samlivet. Vi snakker om det og ingen av oss får panikk. Vi vet nå at det retter seg igjen. Det ligger jo aldri en konflikt i bunn. Ofte er det nok mangel på overskudd eller at vi rett og slett har glemt å være kjærester oppi alt som hverdagen bringer. 

Vi har noen faste ting vi gjør for å holde på både forelskelse og kjærlighet og etter at vi begynte å prioritere dette har vi sjeldent kjent på mangel av følelser; vi har minst én date i uka hvor vi fokuserer kun på hverandre. Vi lager oss mat sammen, er nakne sammen, masserer hverandre, ser en feelgood-serie/-film, har quiz, stiller hverandre kjærlighetsspørsmål (hva er det fineste med meg? Hva vil du vi skal oppleve sammen? Hvilket er ditt favorittplagg på meg? Favorittminne sammen? Seksuelle fantasier etc.), går oss en tur hvis vi har barnevakt på de minste, synger, danser, etc. Vi sørger også for fysisk kontakt hver dag og at vi sier «jeg elsker deg» hver dag. 

Anonymkode: 3932a...7f3