Jeg tror min mor prøvde å forføre meg som barn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg ante ikke hvor jeg skulle plassere denne tråden. Jeg er en kvinne på 30 år som har slitt mye psykisk i livet. Da jeg var 21 fikk jeg diagnosen bipolar lidelse. Jeg føler diagnosen passer godt når det kommer til min daglige funksjon og medisinering. Men jeg har noen minner jeg var prepubertal at min mor var ekstra påtrengende. Jeg fikk forbudt om å låse baderomsdøren slik at hun kunne komme inn å se på meg dusje. Hun insisterte også på at hun kunne «undersøke» kjønnsorganet mitt for å se om jeg hadde blitt «voksen». Det var en opplevelse som er tåkete for meg da hun inviterte meg inn på soverommet der hun skulle vise meg noe «som føltes godt». Hun befølte meg og kysset meg ned over hales og spurte om det føltes bra. Jeg stivnet til å gikk ut av rommet. Jeg huske dette krystallklart, men er usikker på om dette er et ekte minne. Uansett så har det satt spor hos meg som gjør forholdet med min mor anstrengt. Hun har hele min oppvekst vært veldig interessert i min seksualitet på en måte som går over grensen til normalt. Minnene jeg har er klokkeklare, men jeg velger å se at disse ikke fant sted. Hver så skill, er det flere som føler det slik som meg? At tidlige minner kanskje ikke er realitet? 

Anonymkode: 12a5c...a97

[AnonymBruker]

Dette er veldig alvorlig, stakkars deg ts 

Håper jo for din del dette er falske minner, har selv aldri opplevd lignende. Anbefaler deg på det sterkeste å snakke med noen profesjonelle om dette når du er klar for det. Forstår det er vanskelig. 

Anonymkode: cabd7...c4c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to søstre hvor den ene som godt voksen begynte å få slike minner om sin far. Gikk til psykolog som etterhvert mente at hun burde forsøke å finne ut om det kunne være reelt. En annen voksen bekreftet det. Hun fortalte dette til sin søster, som visstnok også hadde blitt misbrukt. Denne blånektet, men begynte så å få minner som hun også mente var falske minner pga. det søsteren hadde fortalt. Etterhvert innså søster nr to også at det stemte, de hadde begge to blitt misbrukte av sin far på ulike vis mens de var veldig små. Det forklarte også mange av de psykiske problemene begge søstrene hadde hatt store deler av livet, selv om de det meste av livet altså hadde fortrengt alle minnene.

Det som var positivt ved å oppdage at det var reelt, var at begge to fikk forklaringer på ting de hadde slitt med. Og også at det ikke var de som slet "uten grunn", men at de var blitt utsatt for urett som ingen barn skal måtte gjennomgå. For dem var det en lettelse. Søster nr en ble lettet med det samme, fordi det hun hadde fått minner om faktisk stemte. Søster nr to strittet voldsomt mot sannheten, men fikk det bedre etter at hun innrømmet det for seg selv.

Nå var det vel egentlig ikke dette du ville høre. Men jeg tror det er viktig at du snakker med en psykolog om dette, slik at du finner ut av dette for din egen del ❤️ Å gå og fortrenge og late som, det gjør som regel at man får større og større problemer etterhvert. Så ikke gå med disse tankene og minnene alene!

Jeg håper du har en psykolog, hvis ikke, snakk med legen din, eller vis legen hva du har skrevet i hovedinnlegget, og si at du trenger å snakke med en psykolog som har erfaring med lignende.

Så klare minner som du har er sjeldent falske, og overgrep kan føre til div. psykiske diagnoser/utfordringer senere i livet.

Ta vare på deg selv, kjære deg ❤️

Anonymkode: a877a...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hei! Jeg ante ikke hvor jeg skulle plassere denne tråden. Jeg er en kvinne på 30 år som har slitt mye psykisk i livet. Da jeg var 21 fikk jeg diagnosen bipolar lidelse. Jeg føler diagnosen passer godt når det kommer til min daglige funksjon og medisinering. Men jeg har noen minner jeg var prepubertal at min mor var ekstra påtrengende. Jeg fikk forbudt om å låse baderomsdøren slik at hun kunne komme inn å se på meg dusje. Hun insisterte også på at hun kunne «undersøke» kjønnsorganet mitt for å se om jeg hadde blitt «voksen». Det var en opplevelse som er tåkete for meg da hun inviterte meg inn på soverommet der hun skulle vise meg noe «som føltes godt». Hun befølte meg og kysset meg ned over hales og spurte om det føltes bra. Jeg stivnet til å gikk ut av rommet. Jeg huske dette krystallklart, men er usikker på om dette er et ekte minne. Uansett så har det satt spor hos meg som gjør forholdet med min mor anstrengt. Hun har hele min oppvekst vært veldig interessert i min seksualitet på en måte som går over grensen til normalt. Minnene jeg har er klokkeklare, men jeg velger å se at disse ikke fant sted. Hver så skill, er det flere som føler det slik som meg? At tidlige minner kanskje ikke er realitet? 

Anonymkode: 12a5c...a97

Ja, jeg har minnee som ikke relle, men i litt omvendt kontekst. Jeg har minne om at min far har mishandlet og utsatt min søster for fare, og jeg var tilskuer. Dette trodde jeg lenge, men i samtale med min mor og mormor kom det frem at det var jeg som ble mishandlet. Det å sette meg selv utenfor situasjonen var nok bare et forsøk på å mestre en vond situasjon.  

Anonymkode: 13946...f87

[Gjest Hoia]

Dette er jo helt sykt. Hun kan ikke ha vært helt frisk. Det der er jo maktovergrep. Så jævlig! En antisosial og dysfunksjonell overgriper!

[AnonymBruker]

Trist å lese, virkelig. Er din mor også bipolar? Tenker i de baner, viss disse minnene er ekte, fordi jeg er pårørende til et menneske med bipolar lidelse. Hun har vært ekstremt opptatt av sex så lenge jeg kan huske. 

Anonymkode: ee0a7...ac8

[300DPI]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja, jeg har minnee som ikke relle, men i litt omvendt kontekst. Jeg har minne om at min far har mishandlet og utsatt min søster for fare, og jeg var tilskuer. Dette trodde jeg lenge, men i samtale med min mor og mormor kom det frem at det var jeg som ble mishandlet. Det å sette meg selv utenfor situasjonen var nok bare et forsøk på å mestre en vond situasjon.  

Anonymkode: 13946...

 

det var utrolig trist å høre. Alle klemmer til deg! Husk at du er viktig og betyr noe❤️

[300DPI]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette er veldig alvorlig, stakkars deg ts 

Håper jo for din del dette er falske minner, har selv aldri opplevd lignende. Anbefaler deg på det sterkeste å snakke med noen profesjonelle om dette når du er klar for det. Forstår det er vanskelig. 

Anonymkode: cabd7...c4c

Jeg var ærlig med min beste venninne i dag om disse minnene. Derfor jeg skriver her i dag. Er så rådvill og redd for hva jeg har fortalt til noen.

[300DPI]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Trist å lese, virkelig. Er din mor også bipolar? Tenker i de baner, viss disse minnene er ekte, fordi jeg er pårørende til et menneske med bipolar lidelse. Hun har vært ekstremt opptatt av sex så lenge jeg kan huske. 

Anonymkode: ee0a7...ac8

Jeg tror ikke min mor er bipolar, det har jeg ganske tydelig fra farssiden det det er historikk. Men jeg husker min mor da gun undersøkte kjønsorganet mitt for å se om jeg hadde fått hår at dette var helt normalt og at hennes mor gjorde det samme

[Paneera]

Det høres ut som at du har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Anbefaler å ta kontakt med NOK ❤️

Det er ikke bare menn som begår overgrep.

Hilsen ei som også ble misbrukt av sin (biologiske) mor som lite barn.

 

[AnonymBruker]

Ja, jeg har opplevd endel ting da jeg var et lite barn, og videre oppover, ikke seksuelt, men mye av det har jeg trodd bare var tung jeg diktet opp, om det gir mening? Som falske minner kanskje.

Jeg kom i behandling når jeg var i slutten av 30årene, og det er reelt det jeg gikk gjennom. Jeg har fortrengt stort sett hele barndommen min.

Jeg syns du skal ta det på alvor❤️ Som skrevet over her, så er det også kvinner som driver med overgrep. 

Anonymkode: 2bd0b...bf0

[AnonymBruker]

Forføre??? Nei, dette er overgrep.

Anonymkode: e0ed4...a8e

[AnonymBruker]

Klem til deg ts❤️

Anonymkode: d8a92...bcb

[AnonymBruker]

Du har vært utsatt for emosjonelt seksuelt misbruk uansett om det også var fysisk eller ikke. Det... er nok en større sjans for at det du husker er sant... når du forteller at oppførselen har vedvart som voksen bare i litt annen form. Jeg sliter selv, for jeg har ikke klare minner fra barndommen, men opplevde som deg kommentarer og blikk langt over grensen som voksen og også handlinger hvor personen med intensjon ville se meg naken. Det finnes også en repeterende situasjon i barndommen hvor det kunne foregått noe fysisk, under dekke av at det var hyggelig og koselig, det er "nesten-minner" der. Jeg vet ikke den dag i dag om hva som var.

Det var også mange andre ting hos oss, fra begge to, ikke fysisk, men psykisk, emosjonelt, praktisk, økonomisk, alt. De gjorde meg avhengig av dem. Og de ble verre og verre over årene. De ga rett og slett f i meg og lekte både med meg og livet mitt. Det var ikke åpenbart og åpenlyst for andre, jeg kom fra et "vanlig hjem" hvor dagliglivet fortsatte selv om jeg opplevde det jeg nå kaller mishandling. Det var ikke åpenbart for meg heller i mange, det tok lang tid, men mest fordi jeg turte å innse, de skulle jo være det tryggeste man hadde, de man kunne stole mest på. Det snur og vrir seg i magen når noe er så rart og sykt, men normalt.  

Gaslighting er noe du kan lese litt om, det handler om å hvordan de glatter over og lurer rundt i samtalen 

Vet ikke hva slags kontakt du har nå. Jeg har nå ingen kontakt og er på pauseknapp for noen av de andre som er tett innpå.

Det eneste jeg har å anbefale er å forsøke å.. nøytralisere deg selv i forhold til det hele. Fokuser på det du har foran deg mer. Ditt liv nå, deg. 

Aksepter det du vet, det du husker, aksepter at det finnes både ting du er sikker på ting du er usikker på. Etter at jeg klarte å akseptere, også det faktum at jeg ikke forstår eller vet. Forsøk å tenk at det ikke var du som opplevde dette, det var barnet deg, og den som fortsatt bodde hjemme. Nå lever du et nytt liv, og nye celler dannes hver dag i kroppen din og det gjør nye nervetråder også. 

Jeg søkte råd hos en venninne i dag og hun klarte å sette den energien i meg som jeg prøver å dele med deg, hun ba meg huske på meg selv.

Og at over tid skal du, og jeg, og hun og andre, klare å bearbeide og gå igjennom alt som skjedde. Jeg ønsker å finne en god terapeut over tid. Men på veien skal vi også finne vår sti for et godt liv. Og vi skal lære om oss selv på en positiv måte og finne ut hva vi vil gjøre og hva vi ønsker å gå av nye erfaringer. Alle disse tankene vi lettere ville hatt om vi hadde hatt foreldre som fungerte, også emosjonelt.

Vi skal nå lære oss å virkelig sette de grensene vi kjenner på at vi har. De grensene du kjenner på skal bli klare og tydelige for både deg og andre. Og vi skal la skammen ligge, den er ikke vår. Det var ikke vi som gjorde dette. 

Jeg klemmer barnet i meg med den kunnskapen jeg har, både godt og vondt. Og jeg har klemt barna i mine foreldre og i andre som har skadet meg. De voksne går jeg i fra. 

Unnskyld, det kan godt hende du har funnet balansen mer enn meg, jeg begynner vidt å kjenne litt på roen. 

Ønsker deg alt det beste

Anonymkode: 70393...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Trist å lese, virkelig. Er din mor også bipolar? Tenker i de baner, viss disse minnene er ekte, fordi jeg er pårørende til et menneske med bipolar lidelse. Hun har vært ekstremt opptatt av sex så lenge jeg kan huske. 

Anonymkode: ee0a7...ac8

Øh. Å være overgriper er ikke sammenhengende med bipolar lidelse. Herregud så stygt av deg å mene noe sånt på bakgrunn av lav kunnskap og én bekjent. Skam deg

Anonymkode: 92802...a6d

[AnonymBruker]

300DPI skrev (5 timer siden):

Jeg var ærlig med min beste venninne i dag om disse minnene. Derfor jeg skriver her i dag. Er så rådvill og redd for hva jeg har fortalt til noen.

Du skal ikke være redd. Det er lov og fortelle dette og DU har ikke gjort noe galt. Men jeg er enig med flere, det høres ut som seksuelle overgrep. Snakket du om dette da du var til utredning og fikk bipolar diagnose? Tror det vil være lurt å forsøke å finne ut av minnene sammen med en psykolog eller noen med god kompetanse på overgrep/traumer  ❤️

Anonymkode: 9c8b8...087

[AnonymBruker]

Jeg setter stor pris på dere som svarer på denne posten, og også de som er åpne om sine traumer❤️ tusen takk for at dere tør å svare eller være åpne på denne posten. Jeg føler meg sett og forstått uten å bli dømt❤️ det er vanskelig å konfrontere det som hele livet har vært påtrengende tanker mest sannsynlig har skjedd. Tusen takk for støtten❤️

Anonymkode: 12a5c...a97

[AprilLudgate]

Om dette har skjedd så er det seksuelle overgrep. 

[AnonymBruker]

Kvinnelige pedofile har eksistert like lenge som mannlige pedofile: 

https://themaurdian.wordpress.com/2011/02/15/female-paedophiles/

http://petepatriarch.blogspot.com/2007/07/female-pedophilia.html?m=1
 

Dette er syke folk som begår overgrep. 

❤️ til deg, Ts. 

Anonymkode: cf503...2a1

[AnonymBruker]

Jeg tror det er sjeldent at slike påtrengende minner er falske, med mindre du har prøvd å tenke på OM det noen gang skjedde noe først liksom. Eneste jeg tenkte på er jo at bipolaritet er arvelig. Jeg var en gang innlagt med en dame som var helt manisk. Og hun var ekstremt seksuell i tankene sine når hun da var manisk. Hun var egentlig heterofil og gift, men når hun var manisk lå hun med damer og prøvde seg på alle oss andre pasienter. Altså helt unormal og upassende oppførsel. Din opplevelse er jo uansett vond og helt ugrei, men det kan jo være en slags forklaring (uten at det gjør det mer ok for deg selvsagt). Går det an å snakke med mor om minnene dine? 

Anonymkode: 3b7d4...21a