Orker ikke være mamma mer

[AnonymBruker]

Jeg har to barn. En gutt på 10 og en på 8. 8-åringen er en takknemlig "mammadalt". Enkel å ha med å gjøre og trives sammen med mamma. Stort sett "på min side".

10-åringen er jeg i ferd med å kaste inn håndkleet med. Han er i konstant opposisjon mot meg. Det er dårlig stemning 95% av tiden. Han følger ingen beskjeder, gjør ingen av oppgavene sine i huset, ønsker aldri å være sammen med meg, vil bare sitte på rommet sitt å spille. Vi er virkelig inne i et forferdelig spor hvor alt bare er negativt, kjefting og dårlig stemning. Jeg vet at jeg som voksen har ansvaret for relasjonen vår, men jeg er redd dette har vart så lenge at han har bygd opp en mur for meg og nå er negativt innstilt inn til sjela... Jeg får ikke til å være mammaen hans og har så dårlig samvittighet for at vi har det sånn her og for at han ser at jeg og broren hans har det hyggelig sammen. Han tror selvsagt jeg er mer glad i broren

Hvordan kan jeg komme ut av dette?

Anonymkode: 2c403...7f1

[AprilLudgate]

Har 10årkngen alltid vært sånn eller er det begynnende tenår på gang?

 

[AnonymBruker]

Tilbringe tid bare med storebror? Gå på kino, interesser deg for spillet hans, la han lære deg og vis at hans interesser betyr noe for deg, bygg relasjonen på nytt, steg for steg. Han er såpass stor at han forstår hvis du forklarer han at du vil at dere skal ha det bedre sammen, at du elsker han som han er, men savner å kunne gjøre noe sammen. 

Anonymkode: d33f7...665

[Sofakona]

Snakker dere sammen? Da uten kjefte og si negativt ting? Sitter dere og spiser middag sammen? Finner du på ting med han? 

[AnonymBruker]

Du må da sette grenser, gjør du ikke det? 

 

Jeg hadde tatt dataen hans, lagt den et lurt sted og sagt til han at han får den tilbake når han har fortjent det, med bra oppførsel. 

Anonymkode: 77703...0ee

[AnonymBruker]

Kanskje cos-kurs kan være til nytte? Det ser også ut som at du ser på deg selv som subjekt og barn som objekt, det kan være lurt å prøve å nøytralisere det mer til subjekt-subjekt (google for utdyping). 

Det må være skikkelig frustrerende og vondt for dere begge at relasjonen er slik den er nå.. ❤️

Anonymkode: 849c6...fde

[AnonymBruker]

Har han utfordringer som kanskje trengs å komme til bunns i? Har du snakket med lærere for å høre hvordan han er på skolen? Omgås han venner, eller sitter han bare og spiller? 

Dette kan være psykosomatisk som ikke har noe med deg å gjøre. 

Anonymkode: 93b5a...77d

[AnonymBruker]

det er jo du som er voksen du som bestemmer i huset og setter regler så kanskje ta litt pause fra den spillingen

kan for eks si at man ikke kan spille før man har gjor det du har bedet om av lekser og oppgaver hjemme

Anonymkode: a568a...3d7

[AnonymBruker]

Ta med 10-åringen ut på «date», mens far passer den minste. Verdt et forsøk. 

Anonymkode: 6c30e...21e

[AnonymBruker]

Dem har både cos kurs og pmto kurs i kommunen, sjekk om dem har noe som heter familieteam i din kommune. Jeg har selv hatt et sånt forhold til mitt ene barn, jeg måtte ta tak i det. Fikk hjelp av familieteam og et kurs i tillegg. Barn er forkjellige og du kan ukke forvente at dem heller skal oppdras eller møtes helt likt. Det at han tror du er mere gla i broren en han, fordi han er så enkel. Barn merker sånt. Ser noen mener det er riktig og gi straff og konsekvenser i dette tilfelle er jeg redd sånt bare gjør vondt verre, og det er viktig at han blir møtt med det som mest sannsynlig er vanskelig. Du må forandre og møte han først, ikke forvente at en på 10 skal gjøre det alene

Anonymkode: cb1c1...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta med 10-åringen ut på «date», mens far passer den minste. Verdt et forsøk. 

Anonymkode: 6c30e...21e

En veldig lur ide, viktig at han før tid alene uten noen andre

Anonymkode: cb1c1...2e6

[AnonymBruker]

Søskensjalusi? Jeg fikk aldri det tette bandet etter nr 2 ble født... Hun ble akkurat sånn som du beskriver. Måtte jobbe beinhardt for å få 1-til-1 tid med henne og snu stemninga mellom oss. "Du bryr deg bare om lillesøster, du", sa hun til slutt... Ikke lett å føle seg "dumpa" av mammaen sin.

Anonymkode: 9a21b...df0

[Gjest Hoia]

Sett deg ned og spill med ham da, vel! Møte han på hans premisser. Fjerne alt som har med kjefting og smelling å gjøre for en tid. Da åpner han sikkert opp for deg, setter pris på det, selv om han ikke viser det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du må da sette grenser, gjør du ikke det? 

 

Jeg hadde tatt dataen hans, lagt den et lurt sted og sagt til han at han får den tilbake når han har fortjent det, med bra oppførsel. 

Anonymkode: 77703...0ee

Jeg vil anbefale det motsatte - interesser deg i hobbyen hans, skap relasjon og gode minner.

Jeg kan ingenting om gaming, men når jeg kjente at jeg mistet litt kontakten med min sønn valgte jeg å gi det et forsøk.

At jeg skal spille selv er nokså utelukket, men jeg spør ham jevnlig om jeg kan få se på ham spille. Så sitter jeg og heier litt («Oh, kom igjen nå! Bare 3 folk igjen! Yes, du tok ham! Oi, kule moves!») og spør ham om masse dumme spørsmål. Jeg ser at han liker å få være den av oss som vet best for en gang skyld og han forklarer i vei.
Og for min del blir faktisk noe mer interessant etterhvert som man kommer litt inn i det. 😅
 

Slett ikke sikkert det hjelper hos dere, men her har det hvertfall vært godt for relasjonen vår. Så anbefaler å gi det et forsøk❤️

 

Anonymkode: a2311...d0e

[AnonymBruker]

Har en jente på samme alder. Vi har det nok enda verre enn hva du beskriver. Sinna for den minste ting, hører ikke, geiper og mobber. Det tar fra meg alt av krefter.

Anonymkode: 79390...c9e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Søskensjalusi? Jeg fikk aldri det tette bandet etter nr 2 ble født... Hun ble akkurat sånn som du beskriver. Måtte jobbe beinhardt for å få 1-til-1 tid med henne og snu stemninga mellom oss. "Du bryr deg bare om lillesøster, du", sa hun til slutt... Ikke lett å føle seg "dumpa" av mammaen sin.

Anonymkode: 9a21b...df0

Jeg fikk aldri det tette båndet TILBAKE etter minstemann ble født, skulle det stå.

 

Anonymkode: 9a21b...df0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har en jente på samme alder. Vi har det nok enda verre enn hva du beskriver. Sinna for den minste ting, hører ikke, geiper og mobber. Det tar fra meg alt av krefter.

Anonymkode: 79390...c9e

Jeg var en sånn unge, trassig og vanskelig - fordi jeg hadde det veldig vanskelig. Ingen omsorgspersoner eller lærere brydde seg om å finne ut hvordan jeg egentlig hadde det, for oppførselen min kom faktisk ikke fra "faenskap". Hadde jeg bare blitt sett den gangen, fremfor å bare få kjeft. 

Anonymkode: 93b5a...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var en sånn unge, trassig og vanskelig - fordi jeg hadde det veldig vanskelig. Ingen omsorgspersoner eller lærere brydde seg om å finne ut hvordan jeg egentlig hadde det, for oppførselen min kom faktisk ikke fra "faenskap". Hadde jeg bare blitt sett den gangen, fremfor å bare få kjeft. 

Anonymkode: 93b5a...77d

Forstår det! Ikke akkurat sånn i vårt tilfelle. 

Anonymkode: 79390...c9e

[AnonymBruker]

Kan anbefale en bok som brukes av psykologer som holder kurs for foreldre. "Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre". 

Anonymkode: 79390...c9e

[AnonymBruker]

Støtter emosjonsfokusert ferdighetstrening. Vi søkte hjelp, og fikk det. I dag fungerer familien veldig godt. 

Anonymkode: 44c1b...503