Kan man ha autisme selvom man er veldig oppegående sosialt?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg har lett autisme, men jeg blir usikker når jeg leser overalt at et av de sterkeste kjennetegnene er å slite sosialt. Jeg sliter ikke noe som helst med det, kaster meg ut i det sosiale, får lett nye venner og bekjentskaper og liker å være festens midtpunkt. Det er andre ting som gjør at jeg har lurt noen år på om jeg kan ha lett autisme- kan jeg ha det selvom jeg ikke sliter sosialt? 

Anonymkode: 2862a...00e

[AnonymBruker]

Tvilsomt.

Anonymkode: cb1b4...f4e

[Laraa]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tvilsomt.

Anonymkode: cb1b4...f4e

Du har virkelig aldri hørt om maskering? At man klarer å fungere ganske så bra sosialt fordi man bruker all energi på å sortere inntrykk og fungere normalt, og sjokkerende nok har mange av oss til og med venner.  Ikke alle av oss sitter i et hjørne og vugger suggererende, serru. 😉 

Endret 15. september 2023 av Laraa

[Paneera]

Laraa skrev (1 minutt siden):

Du har virkelig aldri hørt om maskering? At man klarer å fungere ganske så bra sosialt fordi man bruker all energi på å sortere inntrykk og fungere normalt, og sjokkerende nok har mange av oss til og med venner.  Ikke alle av oss sitter i et hjørne og vugger suggererende, serru. 😉 

Det er klart grader av autisme, men hvis TS ikke har, og aldri har hatt, sosiale problemer så fyller hun ikke kriteriene for diagnosen. 

Problemer med å fordøye sanseinntrykk kan også skyldes andre tilstander som angst, depresjon eller traumer.

[AnonymBruker]

Hovedtrekket er vel å genuint slite sosialt så nei. Med mindre du markerer symptomer å blir utmattet etterpå??

 

Anonymkode: 0387e...ee3

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt venner, helt siden jeg var barn. Jeg var veldig sjenert på barneskolen pga mobbing, men det kom seg veldig fra ungdomsskolen av. I voksen alder er jeg veldig sosial, kommer lett i kontakt med andre, og liker godt å stille opp på sosiale ting og skravler mye. Jeg tar ofte på meg verv og som sagt så liker jeg godt å være festens midtpunkt. Det skal sies at selvbildet mitt likevel ikke er det beste, men jeg liker å være rundt andre. Jeg har både samboer og flere barn som også er sosiale. 

Det er andre ting som sagt som gjør at jeg lurer på om jeg har lett autisme. Pga at jeg har barn så ønsker jeg ikke å utrede meg- livredd for et feil stempel. Men jeg lurer inni meg. 

Ts 

Anonymkode: 2862a...00e

[AnonymBruker]

Laraa skrev (12 minutter siden):

Du har virkelig aldri hørt om maskering? At man klarer å fungere ganske så bra sosialt fordi man bruker all energi på å sortere inntrykk og fungere normalt, og sjokkerende nok har mange av oss til og med venner.  Ikke alle av oss sitter i et hjørne og vugger suggererende, serru. 😉 

Joda, men det ta beskriver høres ikke nevneverdig ut som maskering. Serru.

Anonymkode: cb1b4...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hovedtrekket er vel å genuint slite sosialt så nei. Med mindre du markerer symptomer å blir utmattet etterpå??

 

Anonymkode: 0387e...ee3

Nei gjør ikke det, jeg får masse god energi av å være sosial. Så da er autisme utelukket tenker du? 

Anonymkode: 2862a...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei gjør ikke det, jeg får masse god energi av å være sosial. Så da er autisme utelukket tenker du? 

Anonymkode: 2862a...00e

Hvorfor mistenker du autisme overhodet? ADHD, angst og traumer (ptsd, KPTSD) evt personlighetsforstyrrelser kan gi like trekk. Jeg jobber med pas.gruppe med diagnosen. Alle sliter sosialt på sine måter. 

Anonymkode: 0387e...ee3

[Paneera]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei gjør ikke det, jeg får masse god energi av å være sosial. Så da er autisme utelukket tenker du? 

Anonymkode: 2862a...00e

Jeg vil si ja. Hva er grunnen til at du mistenker autisme når du ikke har sosiale problemer eller blir utslitt av sosial kontakt? 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (1 minutt siden):

Du har virkelig aldri hørt om maskering? At man klarer å fungere ganske så bra sosialt fordi man bruker all energi på å sortere inntrykk og fungere normalt, og sjokkerende nok har mange av oss til og med venner.  Ikke alle av oss sitter i et hjørne og vugger suggererende, serru. 😉 

Har du i det hele tatt lest HI? TS skriver jo at hun ikke sliter sosialt i det hele tatt. Det er noe helt annet enn å maskere sine vansker….

Anonymkode: 730f0...cc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei gjør ikke det, jeg får masse god energi av å være sosial. Så da er autisme utelukket tenker du? 

Anonymkode: 2862a...00e

Ganske sikker på at du ikke har autisme, da du får energi av å være sosial. 

Men det kan jo være andre ting. 

Anonymkode: 26c6f...d07

[AnonymBruker]

Det er egentlig litt vanskelig å forklare hvorfor jeg tenker at jeg kan ha lett aitisme, jeg har bare alltid følt at "det er noe" med meg uten å helt kunne sette fingeren på det. Mulig det også kan være ADHD da jeg har litt konsentrasjonsvansker. Men jeg vet ikke, jeg har bare alltid følt meg litt anderledes uten at jeg tror at andre ser på meg som det, har ikke inntrykk av det. Jeg kjenner meg igjen i noen andre trekk jeg har lest om, men såklart kan det være ADHD også kanskje, eller evt traumer av mobbing og omsorgssvikt hjemme som barn. Jeg vet ikke altså, men jeg lurer litt. 

Anonymkode: 2862a...00e

[AnonymBruker]

Jeg har også en del tvangstanker, det har jeg hatt siden jeg var barn. Ikke noe drøye saker, ikke noe som andre kan legge merke til. Men det er tvangstanker som er der hver dag. Jeg lever greit med dem, men skulle helst vært foruten såklart. 

Anonymkode: 2862a...00e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har alltid hatt venner, helt siden jeg var barn. Jeg var veldig sjenert på barneskolen pga mobbing, men det kom seg veldig fra ungdomsskolen av. I voksen alder er jeg veldig sosial, kommer lett i kontakt med andre, og liker godt å stille opp på sosiale ting og skravler mye. Jeg tar ofte på meg verv og som sagt så liker jeg godt å være festens midtpunkt. Det skal sies at selvbildet mitt likevel ikke er det beste, men jeg liker å være rundt andre. Jeg har både samboer og flere barn som også er sosiale. 

Det er andre ting som sagt som gjør at jeg lurer på om jeg har lett autisme. Pga at jeg har barn så ønsker jeg ikke å utrede meg- livredd for et feil stempel. Men jeg lurer inni meg. 

Ts 

Anonymkode: 2862a...00e

Hvorfor lurer du sånn eksempelvis da?

 Og ja, man kan like å være sosial med høytfungerende autisme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er egentlig litt vanskelig å forklare hvorfor jeg tenker at jeg kan ha lett aitisme, jeg har bare alltid følt at "det er noe" med meg uten å helt kunne sette fingeren på det. Mulig det også kan være ADHD da jeg har litt konsentrasjonsvansker. Men jeg vet ikke, jeg har bare alltid følt meg litt anderledes uten at jeg tror at andre ser på meg som det, har ikke inntrykk av det. Jeg kjenner meg igjen i noen andre trekk jeg har lest om, men såklart kan det være ADHD også kanskje, eller evt traumer av mobbing og omsorgssvikt hjemme som barn. Jeg vet ikke altså, men jeg lurer litt. 

Anonymkode: 2862a...00e

Traumer kan gi konsentrasjonsvansker.. Du sliter jo ikke sosialt om du mestrer det sosiale og liker det attpåtil.

For å få en diagnose må det være en funksjonssvikt. Oppsøk psykolog heller. 

 

Anonymkode: 0387e...ee3

[AnonymBruker]

Autisme er jo en spekterdiagnose. 
Min far hadde sannsynligvis autisme, i hvertfall var han ekstremt rar. 
Gjorde og sa mye rart i sosiale situasjoner, men elsket likevel å være sosial. 
De fleste visste åssen han var så ingen brydde seg nevneverdig.  Aller minst han selv 😂
Jeg selv har kanskje også trekk, men har lært meg å oppføre meg sosialt akseptabelt. Sitter og nikker og smiler når kolleger diskuterer det fullstendig uinteressante privatlivet sitt, later som jeg bryr meg men men…blir ikke utslitt av det, det er innarbeidet.

Sønnen min er diagnostisert med en autismediagnose. En av grunnene til at de brukte lang tid på å sette diagnosen er at han liker å sosialisere, har (få) venner og også er god til å lese andre, særlig meg. Kan manipulere seg ut av situasjoner, som lekser (har PDA- patologisk demand avoidance). Men han kan av og til nærme seg særlig jevnaldrende på en awkward måte, kan befinne seg i utkanten av en gruppe og av og til velge å være alene.

Så ja, autisme kommer med mange ansikter. Har du truffet en autist har du bare truffet en. 

Anonymkode: 0261f...062

[AnonymBruker]

Laraa skrev (48 minutter siden):

Du har virkelig aldri hørt om maskering? At man klarer å fungere ganske så bra sosialt fordi man bruker all energi på å sortere inntrykk og fungere normalt, og sjokkerende nok har mange av oss til og med venner.  Ikke alle av oss sitter i et hjørne og vugger suggererende, serru. 😉 

Maskering er å klare å ta seg sammen og fremstå som fungerende sosialt når man må, ikke sånn TS skriver at man elsker å være sosial, kaster seg ut i det og lett får nye venner. Det er ikke "lett" for en på spekteret, selv om man maskerer. 

Anonymkode: bd43f...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvorfor mistenker du autisme overhodet? ADHD, angst og traumer (ptsd, KPTSD) evt personlighetsforstyrrelser kan gi like trekk. Jeg jobber med pas.gruppe med diagnosen. Alle sliter sosialt på sine måter. 

Anonymkode: 0387e...ee3

K-ptsd er langt mer komplekst og alvorlig enn så,

Anonymkode: 67085...7ec

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Laraa said:

Du har virkelig aldri hørt om maskering? At man klarer å fungere ganske så bra sosialt fordi man bruker all energi på å sortere inntrykk og fungere normalt, og sjokkerende nok har mange av oss til og med venner.  Ikke alle av oss sitter i et hjørne og vugger suggererende, serru. 😉 

Trådstarter skriver jo at hun elsker å være sosial. Der det vel neppe slik at hun sliter seg ut fordi hun bruker all energien sin på å prøve å fremstå normal. 

Anonymkode: 8bbfc...392