Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei, jeg har en situasjon som jeg gjerne vil ha litt hjelp med. 

Jeg har en god venninne, vi ble kjent for ca. 6 år siden og har truffet hverandre jevnlig. Vi er godt voksne. 

Det er imidlertid et par ting som sårer meg så veldig. Hun har barn og barnebarn, jeg har ikke. Hun kan si ting som "du har jo ingen til å ta seg av deg i alderdommen". Hun sa også sist vi var sammen at "familien betyr ALT for meg". Hvis familien betyr ALT, så betyr jo da venner (jeg) ingenting? Det får meg til å føle meg så liten og sår. Hun har også fått en pengesum nylig, og snakker mye om hvor godt det er med mye penger på konto. Jeg er i en prosess hvor jeg holder på å bli ufør, og min økonomiske fremtid er usikker. 

Ting som dette gir meg en vond klump i magen, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette. Noen innspill? 

Anonymkode: a0e10...8d3

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skjønner godt at det kan føles ... kanskje urettferdig? Men det er jo ikke det. Livene deres er grunnleggende forskjellige og akkurat nå merkes det godt for din del. 

Tror du hun sier disse tingene bevisst? I så fall er hun jo ikke snill. Eller er det tankeløshet? Hun tror kanskje at du f.eks ikke ønsket deg barn og familie?

Uansett så synes jeg hun burde trå litt mer varsomt.

Men, da dere traff hverandre og ble venner så hadde dere sikkert noe felles. Hvorfor ble akkurat dere venner? Kanskje du skulle prøve å fokusere på det? 

Anonymkode: 14875...ae6

Skrevet

Jeg forsto at jeg ikke var verdifull for min(beste)veninne da hun vurderte å flytte vekk, og sa at det var ingenting som bandt henne til byen vi bor i😌Kjente meg ganske lite verdt da. Kan du si noe til henne, at kommentarer kan såre?

Anonymkode: effc6...aa4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...