Liker dere makrell i tomat ??

[Pludre]

Hei

Satt akkurat og leste denne og vil gjerne dele den med dere, for den var så levende fortalt at jeg så i hvertfall dette levende for meg

Død på boks

Dette er en advarsel og et varsku til deg som har Makrell i tomat liggende, dette avskyelige produktet fra dødens forgård. Pass på. Du kan ha en tikkende bombe i kjøleskapet.

Av Sverre Bjørstad Graff

Publisert 04.11.2002 15:47

Det ekleste av alle ekle ting; Makrell i tomat.

Jeg sier det først som sist. Jeg hater Makrell i tomat. Jeg synes Makrell i tomat er det mest avskyelige av alle avskyelige produkter.

Men det har ikke alltid vært slik. Som liten var jeg veldig glad i Makrell i tomat. Da spiste jeg det titt og ofte. I følge min mor var Makrell i tomat til og med det første ordet jeg skrev. Bare at jeg skrev det i fem ord. «Ma krel i to mat», skrev jeg. I 5 ord og med bare en «l» i makrell.

Men nå begynner det å ligne en koselig barnehistorie. Og det er ikke meningen. Det er det ikke verdt. Det er ikke det jeg vil formidle. Jeg vil fortelle om den gangen jeg gikk fra å like Makrell i tomat til å hate det dypt og inderlig.

Den historien kommer nå:

Kjøkkenet på Sortland, 22. oktober 1994.

Det er tidlig en lørdags morgen. Undertegnede er en sulten ung herremann som nettopp har stått opp og listet seg ut på kjøkkenet på jakt etter mat. Alt er i harmoni. Krig er noe som skjer i land langt unna. Høstens vepser er for lengst døde. Alt er stille. Livet er slik det skal være.

Men jeg er sulten. Jeg har ingen større problemer enn det. Jeg skal døyve sulten. Jeg vil finne noe å spise. Derfor lister jeg meg mot kjøleskapet. Jeg lister meg i bare underbuksen, uvitende om at mitt forhold til enkelte matvarer skal endevendes og forandres om et kort øyeblikk.

Nå er alt i rolig harmoni. Solen er på vei opp. Snøen har så vidt begynt å legge seg. Jeg strekker ut armen og åpner kjøleskapet.

Og det er da det skjer. Ikke spør hvordan, for de neste sekundene er uklare og diffuse. Men det skjer noe. Naturlovene hikker. Grenser overskrides. Det umulige blir mulig. Harmoni blir kaos.

Inntil dette skjebnesvangre sekundet, ville jeg sagt at vi ikke har noe å frykte fra matvarer. Dersom noen hadde sagt at matvarer kan gjøre opprør, så ville jeg ledd høyt og nedlatende.

Men det skjer noe. Det skjer noe nå. Nå har det skjedd. En åpen boks med makrell i tomat har hoppet ut av kjøleskapet og truffet min nakne overkropp med et plask.

Det skjer fort. Veien fra A til B er uendelig kort. Jeg merker ikke overgangen. Men jeg ser konsekvensen. Jeg er truffet. «I'm hit!»

Fiskeslog i ketshup renner nedover kroppen min. Det er ikke lite heller. Det er ikke snakk om en liten skje med moset fisk. Det er snakk om en hel boks. Den renner nedover kroppen min. Min kropp er dekket av død på boks, rød gjørme, kollidert fisk, koagulert ondskap, moset begravelse, flytende uhygge. Over brystkassen, nedover magen, ned mot navelen går det striper av rød guffe. Å gode Gud. Hva er det som skjer.

Fra å være en normal gutt i sin beste alder, er jeg nå en normal gutt i sin beste alder - med en overkropp dekket av makrell i tomat. Grensen mellom de to variantene er så smal at man kan bli gal av å tenke for mye på det.

Jeg ser ned.

Synet av den røde, illeluktende gørra som renner nedover kroppen min er så avskyelig at jeg kjenner den svarte rullegardinen trekkes ned foran øynene mine. Knærne mine svikter og gulvet blir gele. Jeg strekker ene armen ut mot kjøkkenbenken for å holde meg fast.

Hodet mitt er løst. Det er ikke skrudd på plass slik det skal være. Den henger i en tråd. Nå faller det framover. Jeg ser nedover meg selv. Den knuste fisken i tomatsaus har samlet seg i en renne øverst langs kanten på bokseren min. Den kvalmende lukten peprer sansinntrykkene mine.

Jeg tenker store, usammenhengende tanker. Skal man ikke kunne stole på noen lenger, tenker jeg. Har verden gått av hengslene? Kan dette være konsekvensen av at man har sluttet å takke for maten?

Jeg vet ikke. Jeg prøver å holde meg fast i kjøkkenreolen. Jeg griper tak i en skuff. Jeg drar skuffen mot meg. Ting blir svart. Jeg mister grepet. Det skjer fort. Det er ikke lenge siden alt var i harmoni. Nå er det bare kaos. Lukten er ubeskrivelig. Den lysegrå bokseren er i ferd med å suge til seg den rødgule fargen fra fiskegjørma.

Var det slik det skulle gå med Sverre, tenker jeg. Sverre på nitten år som står i bare underbuksa på kjøkkenet og har en kropp tildekket av makrell i tomat. Sverre, som ser ut som om han nettopp har hatt en alvorlig mageoperasjon og som likevel ble sendt hjem tre uker før tiden. Sverre som snart besvimer.

Var det altså slik det skulle ende?

Nei, det var ikke det.

Nå, åtte år senere kan jeg trygt si at jeg lever i beste velgående.

Men som journalist har jeg en plikt. En journalists oppgave er å underholde, informere og å formidle. Og i denne historien har jeg prøvd å formidle hva som kan skje dersom du har en halvåpen boks med flytende ondskap i kjøleskapet.

Jeg vil benytte anledningen til å rope et høyt og tydelig varsku.

Død over makrellen i tomat, roper jeg.

La den brenne der solen aldri skinner.

Pludre

[Cilla]

PLUDRE:

Jeg har aldri (hldigvis) likt makrell i tomat, men har i de siste prøvd å lære meg å like det (spør ikke hvorfor) Men tror jeg slutter med det.

Takk for advarselen!

[Majken]

Jeg liker den ondskapen på boks, jeg. Og gleder meg til å komme hjem for å sette tenna i den!

[Tusenfryd]

Jeg elsker "flykræsj" og et menneskes nevrotiske opplevsle i sitt eget mørkerom, stopper ikke meg!

[RoadQueen]

Makrell i tomat er fast på kjøkkenbordet nær sagt hver dag- gjenstridige blikkbokser og kommentarer om fiskeånde biter ikke på meg når det er snakk om ett av mange favorittpålegg

[Labella]

Jepp! Flykræsj er digg! Ingenting kan forandre på det

[monja]

Sitter her nå jeg med tenna godt planta i brødskiva med flykræsj..... Men det er jo forståelig at noen mat kan virke traumatisk.....

[Gjest sandix]

Nei.

[Elefantina]

Jeg har alltid hatet makrell i tomat, og nå vet jeg hvorfor: Dette ondsinnede produktet - som lukter skikkelig vondt - ødela en eller strålende morgen for en kjekk gutt på 19 år, og merket ham for livet.

Nei til makrell i tomat!

[Gjest Anonymous]

Meget godt og næringsrikt mat.

For folk som har lite tilgang på fisk anbefales en-to-tre doser hver dag.

Vi trenger fiskefettet uansett. Mulig noen hopper over den kjennsgjerning, men det straffer seg senere i livet.

Bare tenk på Omega 3/6 +andre godstoffene. Jeg har alltid spist det og har fått mine barn til å like det.

Er det ikke litt hipp og ikke like fisk fra 14-23 år da? Sitter der å griner på nesen og sier asj på en barnslig måte? det mest kulinariske er en burger på en in sjappe som svelges ned med en cola?

[Gjest Zalomine]

Er det ikke litt hipp og ikke like fisk fra 14-23 år da? Sitter der å griner på nesen og sier asj på en barnslig måte? det mest kulinariske er en burger på en in sjappe som svelges ned med en cola?

Jeg har egentlig aldri likt fisk jeg. Ikke leverpostei eller kaviar heller. Det kom rett ut fra jeg var så lita at jeg umulig kunne vite at dette var noe jeg ikke "ville" like.

Jeg spiste reker i mine yngre dager, ja mamma sier jeg spiste dem like fort som pappa rensket dem. Nå blir jeg kvalm av lukta. Jeg liker ikke fisk, reker, krabbe, eller generelt sjømat. Sitter da likevel ikke og griner på nesen på en barsnlig måte. I de fleste situasjoner er det mulig å slippe å spise reker etc da det i de aller fleste situasjoner serveres alternativer. Til middag det serveres fisk til middag, min oppdragelse tilsier å spise, selv om jeg ikke liker det. Går med mye drikke da. Fisk klarer jeg å svelge ned, bare liker det ikke. Skalldyr, det byr meg så imot at det er fare for at jeg kaster opp om jeg prøver. Klarer det bare ikke.

Så til det tråden egentlig handlet om, makrell i tomat. Svaret er NEI!

(men etter alt det andre jeg har sagt, så overrasker vel det ikke så mange...)

(endring er bare retting av et par tastefeil)

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg liker best den grovhakkede makrellen fra King Oscar. men nå har jo også Stabburets vanlige Makrell i tomat kommet i små bokser. Den bør jo spises med en gang etter åpning så det er jo super-praktisk.

Liker makrell i tomat jeg, sunt er det også.

Oscar vil helst ha leverpostei :-)

Milla

[Gjest Diva]

Hehe. Flykræsj har jeg begynt å like igjen (og takk og lov for det. Spiser nesten ALDRI fisk ellers.....) og den er best samme dagen med nybakt brød og smør og masssssse ondskap på boks

Rådigg

[Gjest Duchess]

Flykræsj/døde sjømenn spiser jeg IKKE nei.

Lukta holder i massevis om jeg ikke skal sette tenna i ufysligheten også

Nei takk

[Tusseline]

Ja takk!

[Leo]

Til hr. Leos store fortvilelse, inntas stoffet på ca. 70% av brødskivene jeg spiser. (Når han klager truer jeg bare med å begynne å spise sardinpostei i stedet og da slutter han... Det er nemlig umulig å leve sammen med et menneske som spiser portugisisk sardinpostei. DET stinker det!)

Jeg er faktisk avhenging av MiT i den grad at jeg vurderer å begynne å ta det med på lengre reiser utenlands... (Typisk tegn på at man begynner å bli gammel tror jeg )

Leo

[Gjest eminel]

Har aldri turt å smake makrell i tomat jeg Det lukter jo døden

[xeyes]

Huff nei takk! Tror faktisk jeg smakte på det da jeg var liten.. Men frister ikke til å prøve igjen. Uhh :-?

xeyes

[Gjest Anonymous]

Spiser verken fisk eller tomatsaus på brødet jeg!! BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆH!!!!!

Det hører jo ikke hjemme noen steder

[Gjest Kinga]

Leo skrev:

Jeg er faktisk avhenging av MiT i den grad at jeg vurderer å begynne å ta det med på lengre reiser utenlands... (Typisk tegn på at man begynner å bli gammel tror jeg

:o

Jeg bor utenlands i lengre perioder av gangen og tar mange bokser med den døde fiskeondskapen-i-tomatsaus med fra Norge (Stabburet sin!) - følte meg plutselig litt oldis nå. Dessuten har jeg bare én boks igjen nå - og den skal jeg klare meg på fram til jul!!! (skal spare den til en ålreit anledning, tenker jeg, når jeg føler jeg fortjener noe ekstra godt eller når hjemlengselen ikke er til å styre lenger).

I sommer oppdaget jeg forøvrig en ny variant (for meg) i ferskvaredisken i gamlelandet; hakket, løs makrell i tomat med et tykt lag majones oppå, pakket i runde plastbokser. Hele familien digger denne typen; forsvinner som dugg for solen = ingen problemer med gammel makrell-i-tomat i alle fall