Aggresjon

[AnonymBruker]

Hei! Usikker på om innlegget passer her, men håper å få litt hjelp!

Jeg bor med ei som er «aggresiv» i måten å snakke på. Det gjelder både kroppsspråk, ordbruk, tonefall, øyne og budskap. For en utenforstående ville hun trolig høres sint, irritert eller forbanna ut. Jeg har tatt opp dette flere ganger, og hun mener at hun bare er seg selv, og ikke kan endre seg. Når det er sagt så skjer jo dette kun hjemme. Hun ville aldri oppført seg sånn utenfor huset. Hun er altså en engel utad og en liten terrorist hjemme.

 

Spørsmålet er da, hvor bevisst er hun på dette. Jeg jeg tar opp dette temaet så sier hun at hun ikke skjønner hva jeg mener. Hun mener å ikke forstå hvor aggresiv vi andre opplever henne. Jeg mener det må være helt bevisst siden jeg vet 100% det kun skjer hjemme. 
 

Bevisst/ Ubevisst? Kan det endres? Vil hun alltid være slik? 
 

Hun er i utgangspunktet veldig snill, bare vi andre gjør som hun vil. Om hun opplever motgang av noe art så kommer altså denne aggresjonen for å styre situasjonen inn på hennes spor. 

Anonymkode: 264e9...9f2

[AnonymBruker]

Jeg antar dette er en dame, men fikk nesten følelsen av at dette er et barn? "liten terrorist" og engel liksom...

 

Anonymkode: 10d43...12f

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter. Hun er voksen, og vi har to barn i barneskolen. Beklager om ordvalg var dumt, men barna anser jeg som normale og de reagerer derfor også på en uvanlig aggresive, direkte og krevende kommunikasjonen fra mor. Jeg vil si at hennes kommunikasjon til tider er uten empati og sympati. Det er ikke tanker for om det hun sier er sårende, krenkende eller direkte stygt. Hun er også krevende på den måten at det kun er hennes syn og meninger som er det som er rett. Om vi tar opp dette med henne så er det som om hun er offer og ikke vi. Og da blir det gjerne by runde med høylytt krangling med selvmedlidenhet osv

Anonymkode: 264e9...9f2