Til deg som sliter med depresjon og angst ❤️

[AnonymBruker]

Hva er det du ikke makter å gjøre så ofte når du har dine tøffeste perioder? Hva er det du tviholder på å gjøre for å ikke miste det helt? Jeg f.eks tviholder på å holde huset rent og ryddig, klær er vasket og datteren vår har alt hun trenger til barnehagen. Det jeg mister motet til ofte er å dusje, være sosial og spise sunt eller å spise i det hele tatt. 

Anonymkode: 51f49...591

[AnonymBruker]

Jeg går i butikk. Jeg blir med på familieselskap. Dusjer så og si aldri. Vasker ikke inne. Er som regel på soverom den meste av tiden. 

Det fine med depresjon er st jeg mister angst. Har ikke ork til å føle noe.

Når jeg har har angst hver dag, tar jeg 1 dag i uka med angstdempende. Litt fri trenger man. Men med angst gjør jeg så og si alt. Innimellom må jeg holde fast i gubben når jeg er ute. Og innimellom sitter jeg i butikken og hylgrine.

Angsten går jo fra mild til alvorlig. Vet aldri hva som venter når man våknet.

 

Anonymkode: a737c...13e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er det du ikke makter å gjøre så ofte når du har dine tøffeste perioder? Hva er det du tviholder på å gjøre for å ikke miste det helt? Jeg f.eks tviholder på å holde huset rent og ryddig, klær er vasket og datteren vår har alt hun trenger til barnehagen. Det jeg mister motet til ofte er å dusje, være sosial og spise sunt eller å spise i det hele tatt. 

Makter ikke å stelle med meg selv. Lager ikke mat, rydder/vasker ikke. Dusjer kun for å holde en fasade. 

Tviholder på daglige rutiner, jobben er nok hovedgrunnen til at det ikke går til helvete. Jeg MÅ på jobb, punktum. 

Anonymkode: 0ae2d...e84

[Exinferis]

Jeg fungerer nok bedre enn de fleste selv om en blir mye nedfor. Deprimert, kanskje - men ingen tid/mulighet til å ta tak i det heller. 

Så da begraver en seg i oppgaver på jobb, barn, aktiviteter og prøver å ikke miste seg selv. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva er det du ikke makter å gjøre så ofte når du har dine tøffeste perioder? Hva er det du tviholder på å gjøre for å ikke miste det helt? Jeg f.eks tviholder på å holde huset rent og ryddig, klær er vasket og datteren vår har alt hun trenger til barnehagen. Det jeg mister motet til ofte er å dusje, være sosial og spise sunt eller å spise i det hele tatt. 

Anonymkode: 51f49...591

Du nedprioriterer deg selv og egne behov. Det er nok ganske vanlig men ikke lurt da du lett går inn i en nedadgående spiral. Jeg gjør det samme selv. Det første som ryker er aktiviteter som er lystbetonte men som oppleves krevende når jeg er aktivert, slikt som lesing og se film krever en viss konsentrasjon jeg mangler da. Og jeg mister kreativitet og overskudd til tidsfordriv som tegning eller strikking og annen hobbyvirksomhet. Det sosiale helt klart. Så er det husarbeid begynner å flyte over, kostholdet ryker og orker knapt å lage mat. Tilslutt er det ingenting igjen, ikke søvn engang og da helt til slutt må jeg be om sykmelding. 

Anonymkode: e8bce...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.9.2023 den 12.40):

Hva er det du ikke makter å gjøre så ofte når du har dine tøffeste perioder? Hva er det du tviholder på å gjøre for å ikke miste det helt? 

Anonymkode: 51f49...591

Det aller meste. Å få i meg varm mat en gang for dagen er det som ryker sist. Fjordland kjøttkaker er alltid greit å han i kjøleskapet for min del.

Anonymkode: 1a92d...8e7

[AnonymBruker]

Drikker vann og pusser tenner er alt jeg klarer på de aller verste dagene.

I gode perioder fungerer jeg som normalt

Anonymkode: bb2b8...e24

[AnonymBruker]

Dusjer ikke, spiser nesten ikke, isolerer meg selv. 

Kommer meg vanligvis ut av senga da jeg blir rastløs, og angsten gjør meg som oftest stressa. Klarer likevel ikke å gjøre særlig mye fornuftig.

Det eneste jeg prøver å holde fast ved er å pusse tenner, helst en gang hver dag, men hvis ikke så ofte som mulig. 

Anonymkode: ba69c...b08

[AnonymBruker]

Har angst. Jeg synes det er ekstremt vanskelig å være alene fordi jeg føler meg så utrygg. Men samtidig har jeg ikke energi til å være med andre mennesker. Jeg bare forsvinner inn i meg selv. Vet ikke hva jeg tviholder på. Føler jeg bare lever på autopilot. Men prøver å holde noen rutiner. Gå på forelesninger. Noen ganger går jeg på forelesninger, også sender jeg mail til studentpresten og sier at jeg trenger å snakke om det kostet meg mye å være på den forelesningen. Bare for å snakke. 

Anonymkode: df9a3...464