Noen her med mild Aspergers

[AnonymBruker]

hei, vært for utredning hos DPS, da jeg har mistanke om at jeg har litt ADHD, mye stemmer der der(rastløshet, utålmodig, ting "koker" oppi hodet hvis det blir for mye osv)

Men etter tlf samtale med en behandler, etter å ha fylt ut skjema, så var de innom Aspergers som en mulig diagnose. Men kjenner meg absolutt ikke igjen der, utenom at jeg har  hatt litt "sære" interesser. Men det handler jo mer om verdier og må jo være mulig å brenne for ting uten å ha Asbergers?

Ting som IKKE stemmer, er at jeg er veldig utadvendt, takler ironi og leser kroppsspråk lett. Ser også folk i øyne når jeg prater med det. Erfarer oftere at folk ikke ser meg i øyne osv

Så er det noen med Aspergers som er felles for alle, utenom dette? Kan ADHD og Aspergers gi like symptomer?

Jeg er 40 år, så er nok ikke hardt rammet, men nok til at det kanskje har gitt visse utfordringer i jobb og visse relasjoner(kan være litt intens, direkte, avbryter osv)

Sliter også med lav selvfølelse og depresjon og også litt angst innimellom, siden jeg har hatt så mange dårlige erfaringer opp gjennom årene.

Anonymkode: ffc65...f27

[AnonymBruker]

Jeg er veldig utadvendt og slik person som kommer i slitsomt mye kontakt med folk uansett hvor jeg er. Ser folk i øynene og er flink med kroppsspråk. Jeg både forstår og  bruker språklige bilder, er rask til å fange opp hint og ironi stort sett uten problem.

Jeg ble diagnosert som 35-åring.

Etter diagnosen har jeg forstått hvor mye av alt nevnt over som er maskering og forsvarsmekanismer. Det er slike ting som tapper meg voldsomt for energi og som jeg ikke greier å skru av og på ved behov. Det går helt på autopilot og innimellom kan jeg nesten bli blank, samtalen bare går av seg selv uansett om jeg vil eller ei.

Anonymkode: 60f02...298

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er veldig utadvendt og slik person som kommer i slitsomt mye kontakt med folk uansett hvor jeg er. Ser folk i øynene og er flink med kroppsspråk. Jeg både forstår og  bruker språklige bilder, er rask til å fange opp hint og ironi stort sett uten problem.

Jeg ble diagnosert som 35-åring.

Etter diagnosen har jeg forstått hvor mye av alt nevnt over som er maskering og forsvarsmekanismer. Det er slike ting som tapper meg voldsomt for energi og som jeg ikke greier å skru av og på ved behov. Det går helt på autopilot og innimellom kan jeg nesten bli blank, samtalen bare går av seg selv uansett om jeg vil eller ei.

Anonymkode: 60f02...298

ok, så hva slags symptomer er felles for alle med Aspergers? Hva var det som var avgjørende for deg at du fikk diagnosen?

Må si  jeg er litt skeptisk til DPS og hørt folk har blitt diagnosert feil, men må vel bare stole på at de vill gjøre en grundig utredning og at jeg kommer i kontakt med dyktige fagfolk.

Eneste jeg stusser over selv når det kommer til min personlighet(som ikke er relatert til mulig ADHD/depresjon) er at jeg irriterer meg veldig over små ting, feks hvis jeg får en ripe på den dyre laptopen min eller kameraet, eller at det er en ujevnhet fra fabrikk eller noe. Slik kan plage meg lenge, hvis det er gjenstander som er viktig for meg og som jeg har brukt mye penger på.

En annen ting, er at jeg ofte må dobbelt eller trippel sjekke ting, stoler ikke helt på meg selv og tenker det verste.

Kan noe av dette være relatert til eventuell Aspergers?

Ingenting av dette var tema under utfylling av skjemaer, utenom om man er svært opphengt av detaljer(så mulig det faller innenfor der litt)

Anonymkode: ffc65...f27

[AnonymBruker]

Klassisk kvinnelig aspie! Jeg er sikker på at jeg kunne maskert meg inn i både statsministerstolen og det kongelige hoff 😂

F.eks øyekontakt, er du helt sikker på at det faktisk er øyekontakt du driver med? Jeg trodde jeg var kjempegod på det, men jeg ser alltid på nese, panne, hår eller munn helt automatisk. Blir så forvirret over hvilket øye jeg evt skal se på, så enklere å se på f.eks nesa. Men, jeg trodde det å se på motpartens ansikt var det nevrotypiske refererer til som øyekontakt - trodde alle gjorde det. Nå som jeg har blitt oppmerksom på hva som tapper meg, ser jeg bort i de fleste samhandlinger med f.eks butikkansatte, psykologen eller andre utenfor min innerste sirkel. Merker det er godt.

Det med riper og å henge seg opp i bulker/ujevnheter osv kjenner jeg meg veldig igjen i! Dobbelt og trippelsjekking driver jeg med og, men det ligger vel mer i OCD’en.

Har du tatt AQ test eller RAADS-R? Begge ligger lett tilgjengelig på embrace autism og vil gi deg en god pekepinn. Les deg gjerne opp på temaet kvinnelig autist - det utarter seg ofte ganske annerledes enn his små gutter som DSM IV og til dels ICD 10 er bygget rundt.

Anonymkode: 85906...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Klassisk kvinnelig aspie! Jeg er sikker på at jeg kunne maskert meg inn i både statsministerstolen og det kongelige hoff 😂

F.eks øyekontakt, er du helt sikker på at det faktisk er øyekontakt du driver med? Jeg trodde jeg var kjempegod på det, men jeg ser alltid på nese, panne, hår eller munn helt automatisk. Blir så forvirret over hvilket øye jeg evt skal se på, så enklere å se på f.eks nesa. Men, jeg trodde det å se på motpartens ansikt var det nevrotypiske refererer til som øyekontakt - trodde alle gjorde det. Nå som jeg har blitt oppmerksom på hva som tapper meg, ser jeg bort i de fleste samhandlinger med f.eks butikkansatte, psykologen eller andre utenfor min innerste sirkel. Merker det er godt.

Det med riper og å henge seg opp i bulker/ujevnheter osv kjenner jeg meg veldig igjen i! Dobbelt og trippelsjekking driver jeg med og, men det ligger vel mer i OCD’en.

Har du tatt AQ test eller RAADS-R? Begge ligger lett tilgjengelig på embrace autism og vil gi deg en god pekepinn. Les deg gjerne opp på temaet kvinnelig autist - det utarter seg ofte ganske annerledes enn his små gutter som DSM IV og til dels ICD 10 er bygget rundt.

Anonymkode: 85906...f9f

Jeg er mann da, ikke kvinne. Har øyekontakt, men slitet også med lav selvfølelse som kan påvirke dette baser på hvem man prater med og dagsform. Men er jo ikke uvanlig med folk som er dårlig på øyekontakt når de prater(at de enten ser til siden eller ned eller noe). Noen er jo sikkerlig dårlige på det, selv om de ikke har noe diagnose

Er mange av symptomene like med ADHD og Aspergers, for kjenner meg mer igjen i ADHD!?(rastløs, avbryter, utålmodighet, koker i hodet hvis det skjer for mye og jeg føler jeg ikke har kontroll osv)

Anonymkode: ffc65...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er mann da, ikke kvinne. Har øyekontakt, men slitet også med lav selvfølelse som kan påvirke dette baser på hvem man prater med og dagsform. Men er jo ikke uvanlig med folk som er dårlig på øyekontakt når de prater(at de enten ser til siden eller ned eller noe). Noen er jo sikkerlig dårlige på det, selv om de ikke har noe diagnose

Er mange av symptomene like med ADHD og Aspergers, for kjenner meg mer igjen i ADHD!?(rastløs, avbryter, utålmodighet, koker i hodet hvis det skjer for mye og jeg føler jeg ikke har kontroll osv)

Anonymkode: ffc65...f27

Kan godt være du har begge deler, mange som har det! Sjekk ut adhd vs Asperger, på Google får du bilder som viser hvilke symptomer som overlapper  

Anonymkode: 85906...f9f

[Blod]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ting som IKKE stemmer, er at jeg er veldig utadvendt, takler ironi og leser kroppsspråk lett. Ser også folk i øyne når jeg prater med det. Erfarer oftere at folk ikke ser meg i øyne osv

Jeg er 40 år, så er nok ikke hardt rammet, men nok til at det kanskje har gitt visse utfordringer i jobb og visse relasjoner(kan være litt intens, direkte, avbryter osv)

Anonymkode: ffc65...f27

Mange med autisme er utadvendt, takler og forstår ironi, leser kroppspråk fint og ser folk i øynene. Greia med autisme, er at mange har måttet lære seg å maskere. Da kan det virke som man ikke har de klassiske autistiske symptomene, forskjellen er at det koster de med autisme enormt mye å maskere, mens en nevrotypisk person gjør dette helt naturlig. Mange autister maskerer så kraftig at de ikke vet at de gjør det, derfor er det mange som går udiagnostiserte i mange år eller aldri får noen diagnose. Det handler ikke om å ha mild autisme eller ikke, som regel er det høymaskerende og lavtmaskerende det går på. 

Det at du sliter med lav selvfølelse, depresjon, angst og har hatt mange dårlige erfaringer er klassisk for autister.

Det er mulig du ikke har autisme, men alt det du nevner er det mange med autisme som også gjør.

[AnonymBruker]

Anonymkode: 18db5...329

[AnonymBruker]

Det er ingen symptom som er felles for alle autister, det er et enormt spekter rett og slett.

Det er som et miksebord med mange spaker en kan justere individuellt. En situasjon kan virke lik en annen men tåles helt ulikt fra individ til individ og gang til gang.

Jeg kan både gå med stein i skoen til det blør uten å bry meg og få helt spader av stein i skoen til det punkte at jeg ikke takler noe annet før steinen er borte. 

Anonymkode: 60f02...298

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

ok, så hva slags symptomer er felles for alle med Aspergers? Hva var det som var avgjørende for deg at du fikk diagnosen?

Må si  jeg er litt skeptisk til DPS og hørt folk har blitt diagnosert feil, men må vel bare stole på at de vill gjøre en grundig utredning og at jeg kommer i kontakt med dyktige fagfolk.

Eneste jeg stusser over selv når det kommer til min personlighet(som ikke er relatert til mulig ADHD/depresjon) er at jeg irriterer meg veldig over små ting, feks hvis jeg får en ripe på den dyre laptopen min eller kameraet, eller at det er en ujevnhet fra fabrikk eller noe. Slik kan plage meg lenge, hvis det er gjenstander som er viktig for meg og som jeg har brukt mye penger på.

En annen ting, er at jeg ofte må dobbelt eller trippel sjekke ting, stoler ikke helt på meg selv og tenker det verste.

Kan noe av dette være relatert til eventuell Aspergers?

Ingenting av dette var tema under utfylling av skjemaer, utenom om man er svært opphengt av detaljer(så mulig det faller innenfor der litt)

Anonymkode: ffc65...f27

Det er bredt spekter med symptomer. Hos noen er et symptom sterkere enn hos andre, og motsatt. Utifra det lille du skriver her, så er ikke det typisk for asperger alene. Jeg skal utredes selv, og litt av mine utfordringer:

Tvangstanker som trigges av spesifikke ting. Det kan være lyder, ord, instrument, etc

Blir utmattet av sanseinntrykk. F.eks å snakke med flere samtidig, hvor det er mye bakgrunnsstøy i tillegg (musikk, tv), og f.eks mye lys, så blir nervesystemet overbelastet. Jeg isolerer meg mye pga dette

Hvis folk kommer gående fort gående bak meg, eller går tregt foran meg, så blir jeg "gal".

Jeg trigges veldig av fakter hos mennesker, blir veldig urolig av folk som lager unødvendig lyd

Veldig opptatt av tall

Problemer med å sette i gang med ting. Husarbeid, male en kommode, henge opp bilder. Jeg klarer ikke organisere meg til å få påbegynt noe uten at det blir til at jeg MÅ.

Jeg kan like berøring, for å så få helt panikk av berøring.

Føler meg lett innvadert, og trenger "luft" fra andre mennesker.

Har store tilknytningsvansker og "føler ikke" andre mennesker. 

Kommuniserer generelt greit, men opplever mye misforståelser. 

Føler meg som en "alien" og at jeg bare ikke hører til noe sted

 

Anonymkode: 30363...345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det er bredt spekter med symptomer. Hos noen er et symptom sterkere enn hos andre, og motsatt. Utifra det lille du skriver her, så er ikke det typisk for asperger alene. Jeg skal utredes selv, og litt av mine utfordringer:

Tvangstanker som trigges av spesifikke ting. Det kan være lyder, ord, instrument, etc

Blir utmattet av sanseinntrykk. F.eks å snakke med flere samtidig, hvor det er mye bakgrunnsstøy i tillegg (musikk, tv), og f.eks mye lys, så blir nervesystemet overbelastet. Jeg isolerer meg mye pga dette

Hvis folk kommer gående fort gående bak meg, eller går tregt foran meg, så blir jeg "gal".

Jeg trigges veldig av fakter hos mennesker, blir veldig urolig av folk som lager unødvendig lyd

Veldig opptatt av tall

Problemer med å sette i gang med ting. Husarbeid, male en kommode, henge opp bilder. Jeg klarer ikke organisere meg til å få påbegynt noe uten at det blir til at jeg MÅ.

Jeg kan like berøring, for å så få helt panikk av berøring.

Føler meg lett innvadert, og trenger "luft" fra andre mennesker.

Har store tilknytningsvansker og "føler ikke" andre mennesker. 

Kommuniserer generelt greit, men opplever mye misforståelser. 

Føler meg som en "alien" og at jeg bare ikke hører til noe sted

 

Anonymkode: 30363...345

Eneste jeg kjenner meg litt inn i der, er at jeg kan irritere meg over folk(lyder, at de går tregt, kjører sakte osv), men ikke mye mer en normalt tror jeg, Kan vært sammenheng med at jeg er veldig utålmodig.

Jeg er god på kommunikasjon, men misforståelser kan så klart skje via tekstingl  Føler egentlig folk flest er dårlig på kommunikasjon, så føler jeg scorer bedre der en folk flest. Men kanskje ett resultat av at jeg redd for å skape misforståelser?

Har null problemer med å lese kroppsspråk og tar ting absolutt ikke bokstavelig. Jeg tuller og bruker mye ironi selv, så hender folk tar meg litt for bokstavelig! Er litt direkte og kanskje intenst innimellom(tenker ADHD her)

Kan også bli sliten av mye sosialt, men det er jo ikke helt uvanlig heller? Er selv utadvendt og som regel den som innleder samtaler  med fremmende. Er glad i å prate.

Angående min depresjon/angst, så kommer det nok av mye ensomhet og mangle på gode relasjoner og det at jeg heller ikke "passer helt inn". Dette er jo mange med ADHD som sliter med også. Jeg føler meg mislykket i livet, etter den "norske standarden" eller den standeren samfunnet har satt.

Får se hva som kommer frem, etter videre utredning. Føler i hvert fall ikke at jeg maskerer så mye, selv kanskje jeg gjør det litt ubevist!?

Vet det finnes forskjellige grader og hvis jeg var hardt rammet, så hadde sikkert blitt fanget opp i barnehage eller grunnskolen, ville jeg tro?

Har fullført høyere utdanning med gode karakterer!

TS

 

 

Anonymkode: ffc65...f27

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Eneste jeg kjenner meg litt inn i der, er at jeg kan irritere meg over folk(lyder, at de går tregt, kjører sakte osv), men ikke mye mer en normalt tror jeg, Kan vært sammenheng med at jeg er veldig utålmodig.

Jeg er god på kommunikasjon, men misforståelser kan så klart skje via tekstingl  Føler egentlig folk flest er dårlig på kommunikasjon, så føler jeg scorer bedre der en folk flest. Men kanskje ett resultat av at jeg redd for å skape misforståelser?

Har null problemer med å lese kroppsspråk og tar ting absolutt ikke bokstavelig. Jeg tuller og bruker mye ironi selv, så hender folk tar meg litt for bokstavelig! Er litt direkte og kanskje intenst innimellom(tenker ADHD her)

Kan også bli sliten av mye sosialt, men det er jo ikke helt uvanlig heller? Er selv utadvendt og som regel den som innleder samtaler  med fremmende. Er glad i å prate.

Angående min depresjon/angst, så kommer det nok av mye ensomhet og mangle på gode relasjoner og det at jeg heller ikke "passer helt inn". Dette er jo mange med ADHD som sliter med også. Jeg føler meg mislykket i livet, etter den "norske standarden" eller den standeren samfunnet har satt.

Får se hva som kommer frem, etter videre utredning. Føler i hvert fall ikke at jeg maskerer så mye, selv kanskje jeg gjør det litt ubevist!?

Vet det finnes forskjellige grader og hvis jeg var hardt rammet, så hadde sikkert blitt fanget opp i barnehage eller grunnskolen, ville jeg tro?

Har fullført høyere utdanning med gode karakterer!

TS

 

 

Anonymkode: ffc65...f27

Å være dårlig på kommunikasjon handler om flere ting. Noen med asperger klarer ikke ha øyekontakt mens de snakker, noen snakker veldig høyt, noen veldig lavt, veldig fort. Noen forstår ikke når det er sin tur til å snakke, og vet ikke når de kan begynne å snakke. Noen er veldig direkte og kantete, og kan virke frekke. Noen blir veldig ivrig når det diskuteres noe som de engasjererer seg veldig i, og har ingen evne til å forstå når de må slutte å snakke. Dvs de vil snakke den andre personen "ihjel". 
Noen maskerer seg så godt at de kommuniser greit, men de blir utmattet ved kommunikasjon. Jeg hater å snakke i tlf, og foretrekker skriftlig kontakt hvor jeg kan sortere og svare som det passer meg.

Utfordringer rundt sosialt samvær handler ikke om å bli sliten av mye sosialt. Det handler om å bli utmattet som følge av sanseinntrykkene, samt det at man maskerer seg. De som tidlig har lært seg maskering, blir ikke fanget opp i bhg og skole. Derfor mange først får diagnose sent i livet. 

Mange med aspergers klarer seg fint i skolen og får gode karakterer, mange får også gode jobber. Men på sikt så får folk problemer fordi overbelastningen av nervesystemet blir større og større, og en dag klarer man ikke lenger å være i jobb osv, med mindre man får tilstrekkelig tilrettelagt arbeid.

Har du tatt AQ test og RAADs? 

ADHD og aspergers kan ha flere fellestrekk og diagnosene kan overlappe hverandre. Noen har begge diagnosene. Mtp utredning så er jeg selv så skeptisk til DPS at jeg har valgt å gå privat. Har brukt mye tid på å finne den jeg føler er mest riktig. 

Anonymkode: 30363...345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er ingen symptom som er felles for alle autister, det er et enormt spekter rett og slett.

Det er som et miksebord med mange spaker en kan justere individuellt. En situasjon kan virke lik en annen men tåles helt ulikt fra individ til individ og gang til gang.

Jeg kan både gå med stein i skoen til det blør uten å bry meg og få helt spader av stein i skoen til det punkte at jeg ikke takler noe annet før steinen er borte. 

Anonymkode: 60f02...298

Bra innlegg. 
Er mamma til en liten sosial autist. Som plutselig kan gå inn i si ega boble ved behov. 
 

En ting jeg ikke skjønner, som mor til autist, datter av en (udiagnostisert) men i ettertid er det lett å se at min salige (og sosiale!!) far var autist:

Ang maskering: Er det ikke det vi alle mennesker gjør, bare at det kalles sosialisering? Ingen er jo født med kunnskap om sosiale koder… det må læres. Dette er SÅ vanskelig å forholde seg til ift sønnen, hvor mye skal jeg oppdra/veilede i sosiale koder? Jeg må jo det, selv om han har autisme.? Eller? Blir det det samme som å tvinge ham til å maskere? Vanskelig…

Av og til når jeg leser tråder her lurer jeg på om jeg har tilstanden selv. Men jeg jobber med folk rundt meg hele tiden, blir ikke spesielt sliten av det så tror ikke jeg driver med maskering.

Er mest sammen med familien på fritiden da. Liker trygge omgivelser og hjemmekjær. Men utslitt av å være sosial… nei. 
 

Anonymkode: fe705...85f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Bra innlegg. 
Er mamma til en liten sosial autist. Som plutselig kan gå inn i si ega boble ved behov. 
 

En ting jeg ikke skjønner, som mor til autist, datter av en (udiagnostisert) men i ettertid er det lett å se at min salige (og sosiale!!) far var autist:

Ang maskering: Er det ikke det vi alle mennesker gjør, bare at det kalles sosialisering? Ingen er jo født med kunnskap om sosiale koder… det må læres. Dette er SÅ vanskelig å forholde seg til ift sønnen, hvor mye skal jeg oppdra/veilede i sosiale koder? Jeg må jo det, selv om han har autisme.? Eller? Blir det det samme som å tvinge ham til å maskere? Vanskelig…

Av og til når jeg leser tråder her lurer jeg på om jeg har tilstanden selv. Men jeg jobber med folk rundt meg hele tiden, blir ikke spesielt sliten av det så tror ikke jeg driver med maskering.

Er mest sammen med familien på fritiden da. Liker trygge omgivelser og hjemmekjær. Men utslitt av å være sosial… nei. 
 

Anonymkode: fe705...85f

Jeg tenker du kommer langt med aksept! Jeg f.eks hadde veldig store problemer med å tolke andres ansiktsuttrykk, men også med å justere mine egne. Jeg smilte ofte i situasjoner der det var upassende som barn og min mor ble altså så sint! 

Da jeg hadde meltdowns (f.eks når de dro meg med på tivoli og tvang meg opp i karuseller med alt det medførte av lyd, lys osv) ble hun også fryktelig sint og ba meg slutte å tulle.

Hun visste ikke at jeg hadde Asperger, men likevel.. det har satt dype spor. Om hun i større grad hadde akseptert meg for meg, hadde jeg kanskje ikke hatt dette grunnleggende hatet for meg selv i dag. Hadde hun bare kunne satt seg ned med meg, kommet på mitt nivå og sagt «vettu hva jenta mi, i sånn og sånn situasjon er det ikke pent å smile. Kan du prøve å unngå det neste gang?» eller, om hun bare kunne gitt meg en klem, spurt om det gikk bra eller tilbudt meg å gå et rolig sted å puste ut når jeg fikk meltdown. Bare tatt meg for det jeg er.

Jeg skulle saktens lært å maskere raskt nok likevel, det gjør nok de fleste autister, hvertfall de som har normal funksjon, språk osv.

Anonymkode: 85906...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg tenker du kommer langt med aksept! Jeg f.eks hadde veldig store problemer med å tolke andres ansiktsuttrykk, men også med å justere mine egne. Jeg smilte ofte i situasjoner der det var upassende som barn og min mor ble altså så sint! 

Da jeg hadde meltdowns (f.eks når de dro meg med på tivoli og tvang meg opp i karuseller med alt det medførte av lyd, lys osv) ble hun også fryktelig sint og ba meg slutte å tulle.

Hun visste ikke at jeg hadde Asperger, men likevel.. det har satt dype spor. Om hun i større grad hadde akseptert meg for meg, hadde jeg kanskje ikke hatt dette grunnleggende hatet for meg selv i dag. Hadde hun bare kunne satt seg ned med meg, kommet på mitt nivå og sagt «vettu hva jenta mi, i sånn og sånn situasjon er det ikke pent å smile. Kan du prøve å unngå det neste gang?» eller, om hun bare kunne gitt meg en klem, spurt om det gikk bra eller tilbudt meg å gå et rolig sted å puste ut når jeg fikk meltdown. Bare tatt meg for det jeg er.

Jeg skulle saktens lært å maskere raskt nok likevel, det gjør nok de fleste autister, hvertfall de som har normal funksjon, språk osv.

Anonymkode: 85906...f9f

Tusen takk for fint svar!

Det er akkurat den tilnærmingen jeg forsøker med sønnen min. Din mor visste jo ikke bedre…

Trist at du hater deg selv. Ikke gjør det, du er flott og verdifull 💞

I dag var faktisk jeg og sønnen min på tivoli, ble litt motsatt her, han som dro meg opp i karusellen og jeg som blåholdt meg fast 😅

Anonymkode: fe705...85f

[AnonymBruker]

Akkurat når det gjelder det med å se folk i øynene, så er det ikke nødvendigvis slik at autister ikke ser folk i øynene. Det kan heller være slik at de ser på feil måte. Som kan bety for lite, men det kan også bety for mye. Om folk ikke gir deg blikkontakt kan det være at du er for intens i hvordan du ser dem i øynene slik at du gjør det ubehagelig. Og ikke alle autister gjør blikkontakt feil i det hele tatt.

En annen ting er at om alle vennene dine er autister (som kan være en annen grunn til at du ofte ikke får blikkontakt), så skal du vite at "avvikere" ikke regnes som mennesker i diagnosesammenheng. Så om du har 10 venner, men alle har autisme eller ADHD, så vil det regnes som at du har 0 venner, og du vil oppfylle diagnostistiske kriterier om å mislykkes sosialt, selv om du har mange venner rundt deg. Dette er vel ikke så veldig sannsynlig gjelder deg, men det er noe som kan forekomme.

Anonymkode: ab0be...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tusen takk for fint svar!

Det er akkurat den tilnærmingen jeg forsøker med sønnen min. Din mor visste jo ikke bedre…

Trist at du hater deg selv. Ikke gjør det, du er flott og verdifull 💞

I dag var faktisk jeg og sønnen min på tivoli, ble litt motsatt her, han som dro meg opp i karusellen og jeg som blåholdt meg fast 😅

Anonymkode: fe705...85f

Bare hyggelig  

Selv takk for fine ord. Det er vanskelig å forstå når man er oppvokst med å konstant få tilbakemelding fra sin egen mor om at alt man gjør, alt man føler og alt man er alltid blir feil. Men jeg jobber med det.

Her kan du gjøre annerledes for din gutt. Bare fortsett å vise han at du elsker han akkurat som han er, den han er er god nok, selv om du hjelper han med å veilede ❤️

Anonymkode: 85906...f9f

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Bra innlegg. 
Er mamma til en liten sosial autist. Som plutselig kan gå inn i si ega boble ved behov. 
 

En ting jeg ikke skjønner, som mor til autist, datter av en (udiagnostisert) men i ettertid er det lett å se at min salige (og sosiale!!) far var autist:

Ang maskering: Er det ikke det vi alle mennesker gjør, bare at det kalles sosialisering? Ingen er jo født med kunnskap om sosiale koder… det må læres. Dette er SÅ vanskelig å forholde seg til ift sønnen, hvor mye skal jeg oppdra/veilede i sosiale koder? Jeg må jo det, selv om han har autisme.? Eller? Blir det det samme som å tvinge ham til å maskere? Vanskelig…

Av og til når jeg leser tråder her lurer jeg på om jeg har tilstanden selv. Men jeg jobber med folk rundt meg hele tiden, blir ikke spesielt sliten av det så tror ikke jeg driver med maskering.

Er mest sammen med familien på fritiden da. Liker trygge omgivelser og hjemmekjær. Men utslitt av å være sosial… nei. 
 

Anonymkode: fe705...85f

Maskering handler om å skjule. Det kan føre til at man blir intens, en slags overkompensasjon. F.eks kan en med asperger som ikke liker øyekontakt tvinge seg selv til å ha det, og ender da opp med å stirre og gi ubehag for de andre i stedet. Maskering er også å undertrykke egne behov for å passe inn. Maskering f.eks når man er sammen med andre mennesker, og man innvendig holder på å rable pga for mye stimuli/sanseinntrykk. En autist blir utmattet av maskering, og vil derfor ha behov for mye egentid for å hente seg inn. 

Anonymkode: 30363...345