Å skille angst og følelser

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å kjenne følelsene mine fordi angsten står i veien. Jeg klarer ikke å skille mellom om jeg har en følelse av ulyst eller om det er innvikelse. Det fører ofte til at jeg konkluderer med at det er unnvikelse og så møter jeg den med å gå inn i situasjoner. Jeg ser nå at jeg går og står i mange ting som jeg misliker, trosser egne følelser veldig ofte i god tro om at det er angst og at jeg utfordrer denne. Men så får jeg vare mer angst av å stadig trosse egne følelser og ønsker. Hvordan mestrer dere andre som har angst dette dilemma? Hvordan greier dere å skille følelsen av ulyst fra ubehaget ved å eksponere?

Anonymkode: 3ec35...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det er vanskelig å kjenne følelsene mine fordi angsten står i veien. Jeg klarer ikke å skille mellom om jeg har en følelse av ulyst eller om det er innvikelse. Det fører ofte til at jeg konkluderer med at det er unnvikelse og så møter jeg den med å gå inn i situasjoner. Jeg ser nå at jeg går og står i mange ting som jeg misliker, trosser egne følelser veldig ofte i god tro om at det er angst og at jeg utfordrer denne. Men så får jeg vare mer angst av å stadig trosse egne følelser og ønsker. Hvordan mestrer dere andre som har angst dette dilemma? Hvordan greier dere å skille følelsen av ulyst fra ubehaget ved å eksponere?

Anonymkode: 3ec35...b3a

Skulle stå unnvikelse, ikke innvikelse

Anonymkode: 3ec35...b3a

[AnonymBruker]

Jeg skiller angst og intuisjon på det at hvis jeg er redd og engstelig, så er det angst, hvis jeg klarer å tenke rasjonellt over sak og bare har bekymringer, så er det intuisjon/magefølelsen og fornuft som snakker.

Jeg har mange ganger sagt nei til ting pga angst fordi jeg trodde det var magefølelsen, og gått glipp av så mye. Så har jeg gått inn i situasjoner hvor magefølelsen ga meg stor uro berettiget, men jeg trodde det var angst.

Det tok meg tid, men jeg måtte lære og skille de tinga ved å ta meg tid til å føle og kjenne etter. Spørre meg selv hvorfor jeg føler som jeg gjør og hva den følelsen er. 

Anonymkode: bee83...490

[AnonymBruker]

Meditasjon, mengdetrening. Og forsøksvis eksponering. Jeg gjorde som deg da jeg var tyve. Gikk inn i alle situasjon. Gjorde alt jeg ikke ville. Fordi jeg trodde det var eksponering. Det er fucka. Du bør snakke med noen. Du bør også ta deg tid til å reflektere over hva som er viktig for deg, verdier og aktiviteter, loggføre hva som gjør deg godt og hva som ikke gjør det, slik at du kan lære mer om deg selv. På den måten er det også enklere å forstå hva som er uvilje og hva som er unnvikelse.

Anonymkode: 750c0...090

[AnonymBruker]

Trosser alltid angsten min, men med måte. Du jeg ikke klarer i gå i butikk, da skal jeg i butikk, får jeg panikk der, ja da får jeg panikk der. Det har skjedd mange ganger.

Nå er jeg snart 50, hatt angst hver dag så lenge jeg kan huske, og bestemte meg tidlig for at den ansgten fader ikke skulle stoppe meg.

I dag er panikkanfallene jeg får ved å trosse angsten veldig små, kan bare sette meg ned å puste meg igjennom.

Var ikke snakk om ett par år, tok lang tid. Og går enda litt opp og ned, der i visse situasjoner panikken slår til for fult. Men er meget sjeldent.

Man må presse seg i situasjoner man er redd for, mer man gjør det, bedre er det. Men som psykologen min sier, er lov å ta en dag der du ikke utfordret. Men de bør ikke komme for ofte.

Anonymkode: 0c24d...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Trosser alltid angsten min, men med måte. Du jeg ikke klarer i gå i butikk, da skal jeg i butikk, får jeg panikk der, ja da får jeg panikk der. Det har skjedd mange ganger.

Nå er jeg snart 50, hatt angst hver dag så lenge jeg kan huske, og bestemte meg tidlig for at den ansgten fader ikke skulle stoppe meg.

I dag er panikkanfallene jeg får ved å trosse angsten veldig små, kan bare sette meg ned å puste meg igjennom.

Var ikke snakk om ett par år, tok lang tid. Og går enda litt opp og ned, der i visse situasjoner panikken slår til for fult. Men er meget sjeldent.

Man må presse seg i situasjoner man er redd for, mer man gjør det, bedre er det. Men som psykologen min sier, er lov å ta en dag der du ikke utfordret. Men de bør ikke komme for ofte.

Anonymkode: 0c24d...159

Enig! Jeg har også dager hvor det bare er angst, og brøyter gjennom for å få ting gjort. Har noen som er helt overveldende, da gjør jeg noe, men kjører feks ikke bil fordi jeg blir så lamma av det. 

Anonymkode: bee83...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Meditasjon, mengdetrening. Og forsøksvis eksponering. Jeg gjorde som deg da jeg var tyve. Gikk inn i alle situasjon. Gjorde alt jeg ikke ville. Fordi jeg trodde det var eksponering. Det er fucka. Du bør snakke med noen. Du bør også ta deg tid til å reflektere over hva som er viktig for deg, verdier og aktiviteter, loggføre hva som gjør deg godt og hva som ikke gjør det, slik at du kan lære mer om deg selv. På den måten er det også enklere å forstå hva som er uvilje og hva som er unnvikelse.

Anonymkode: 750c0...090

Jeg har levd slik i årevis. Det gjelder også store beslutninger som karriere, jobb, partner osv. Har gått på en skikkelig smell og må finne ut av dette nå. Må lære å kjenne følelser og ta hensyn til disse. Hadde i lang tid mye angst knyttet til jobb, søvnløs nettene før jobb, motvilje til å gå til jobb osv. Men så har jeg tenkt at nå har jeg valgt den retningen så meg må bare stå i det. Kan hende det er feil, at jeg virkelig ikke burde det men komme meg over i noe annet. Har tenkt på om det ville endre på uro og nattesøvn. Jeg har snakket strengt til meg selv at jobb ikke alltid er gøy, at inntekten er viktig og atomhemmeligheter må gjøre jobber som ikke er veldig spennende osv. Men kroppen er ikke på lag her.

Anonymkode: 3ec35...b3a

[AnonymBruker]

Huff, vet ikke om jeg skal svare under nick. Turte ikke ta buss, ikke gå på butikk (noen ganger måtte jeg), var 19 når jeg bodde hjemme en tid og så at jeg var i ferd med å stenge meg inne på jenterommet. Forsto at jeg ikke kunne forbli der i "evig" tid, og fortalte de nærmeste vennene mine at jeg slet med angst. Det siste hjalp veldig mye. 

Nå har jeg ikke samme type angst, ikke like ille, er over femti, men det hender jeg må ty til en beroligende. Tåler alkohol dårlig, så holder meg mest mulig unna. 

Anonymkode: da824...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har levd slik i årevis. Det gjelder også store beslutninger som karriere, jobb, partner osv. Har gått på en skikkelig smell og må finne ut av dette nå. Må lære å kjenne følelser og ta hensyn til disse. Hadde i lang tid mye angst knyttet til jobb, søvnløs nettene før jobb, motvilje til å gå til jobb osv. Men så har jeg tenkt at nå har jeg valgt den retningen så meg må bare stå i det. Kan hende det er feil, at jeg virkelig ikke burde det men komme meg over i noe annet. Har tenkt på om det ville endre på uro og nattesøvn. Jeg har snakket strengt til meg selv at jobb ikke alltid er gøy, at inntekten er viktig og atomhemmeligheter må gjøre jobber som ikke er veldig spennende osv. Men kroppen er ikke på lag her.

Anonymkode: 3ec35...b3a

Atomhemmeligheter har jeg ikke😂, hjelpes! Mange må være i kjedelige jobber var det jeg mente. Ts

Anonymkode: 3ec35...b3a

[AnonymBruker]

Men jeg regner med at alle som har hemmede angst faktisk har ansgtdempende de kan ta ved behov. Er alfa omega innimellom å få den en skikkelig pause.

Leve med angst 24/7 er tungt, så tar meg en dag pr uke uten. Uten det hadde jeg nok ikke vært så oppegående som jeg tross alt er.

Anonymkode: 0c24d...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Atomhemmeligheter har jeg ikke😂, hjelpes! Mange må være i kjedelige jobber var det jeg mente. Ts

Anonymkode: 3ec35...b3a

Jeg tenkte det er ikke rart du ikke fikk sove om natta om jobben din inneholdt sånt 😅

Anonymkode: bee83...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men jeg regner med at alle som har hemmede angst faktisk har ansgtdempende de kan ta ved behov. Er alfa omega innimellom å få den en skikkelig pause.

Leve med angst 24/7 er tungt, så tar meg en dag pr uke uten. Uten det hadde jeg nok ikke vært så oppegående som jeg tross alt er.

Anonymkode: 0c24d...159

Jeg har aldri fått tilbud om angstdempende. Legen min er imot alle slike sterke medisiner. Så jeg har gått rett inn i alle situasjoner i alle år og gått med mye angst og søvnproblemer. Tilslutt orker ikke kroppen mer. Ts

Anonymkode: 3ec35...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenkte det er ikke rart du ikke fikk sove om natta om jobben din inneholdt sånt 😅

Anonymkode: bee83...490

😂  Det er så godt å le!😂

Ts

Anonymkode: 3ec35...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

😂  Det er så godt å le!😂

Ts

Anonymkode: 3ec35...b3a

Ja helt enig! Det brøt gjennom den vonde følelsen 😂❤️

Anonymkode: bee83...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har aldri fått tilbud om angstdempende. Legen min er imot alle slike sterke medisiner. Så jeg har gått rett inn i alle situasjoner i alle år og gått med mye angst og søvnproblemer. Tilslutt orker ikke kroppen mer. Ts

Anonymkode: 3ec35...b3a

Merkelig noen leger skal være restriktive til noe som ikke er prøvd.  Benzo er på ingen måte farlig, ja kan være avhengighetsskapende, men det er jo ved stort forbruk. Og før du har prøvd og bevist du ikke er de, så ser jeg ikke hvorfor de skal være restriktive.

Spør om det direkte. Kanskje du får da.  Eller bytt lege, få hvile trenger alle.

Anonymkode: 0c24d...159

[AnonymBruker]

Benzo er ikke noen løsning for angst med mindre det gjelder en krise eller en annen spesiell, sjelden eller forbigående situasjon. Man bør ha en klar plan når man starter for når og hvordan man skal slutte.

Å gjøre seg avhengig av det for å kunne hvile høres ut som en dårlig situasjon å være i. Jeg vet det finnes svært sjeldne sykdomstilfeller hvor man har måttet bruke benzo på en annen måte enn det er anbefalt, da er alternativet verre (eller så har legen gjort en feil som pasienten må betale for senere), men det er ikke noe som er aktuelt for de fleste.

Jeg er ikke noen motstander av å bruke medisiner, tvert i mot. Det finnes mange andre alternativer som ikke er avhengighetsskapende på samme måten man kan prøve hvis man behøver medisinhjelp på lang sikt, både mot angst og for søvn.

Anonymkode: b13c6...a00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Benzo er ikke noen løsning for angst med mindre det gjelder en krise eller en annen spesiell, sjelden eller forbigående situasjon. Man bør ha en klar plan når man starter for når og hvordan man skal slutte.

Å gjøre seg avhengig av det for å kunne hvile høres ut som en dårlig situasjon å være i. Jeg vet det finnes svært sjeldne sykdomstilfeller hvor man har måttet bruke benzo på en annen måte enn det er anbefalt, da er alternativet verre (eller så har legen gjort en feil som pasienten må betale for senere), men det er ikke noe som er aktuelt for de fleste.

Jeg er ikke noen motstander av å bruke medisiner, tvert i mot. Det finnes mange andre alternativer som ikke er avhengighetsskapende på samme måten man kan prøve hvis man behøver medisinhjelp på lang sikt, både mot angst og for søvn.

Anonymkode: b13c6...a00

Er da ikke snakk om å ta det hver dag. Er snakk om å få en dag i uken uten angst. Det er ikke farlig eller avhengighetsskapende. Så jo, der løser mye, man får 1 dag i uka fri for angst. Lever man med angst 24/7 er det faktisk ganske viktig for å ikke gå helt i bakken. 

Benzo er ikke farlig eller avhengighetsskapende ved vettug bruk. 

Leger merker fort hvis man ber om for ofte, så null problem å følge med for de heller.

Anonymkode: 0c24d...159

[AnonymBruker]

Hender jeg kjenner på følelsen avgangstider i kroppen i kombinasjon med en tanke og tror at de automatisk henger sammen  men om jeg undersøker litt nærmere så er ofte følelsen av angst knyttet til noe annet. Anbefaler deg å sjekke ut IFS(internal family systems) på YouTube 

Anonymkode: 1810c...4c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hender jeg kjenner på følelsen avgangstider i kroppen i kombinasjon med en tanke og tror at de automatisk henger sammen  men om jeg undersøker litt nærmere så er ofte følelsen av angst knyttet til noe annet. Anbefaler deg å sjekke ut IFS(internal family systems) på YouTube 

Anonymkode: 1810c...4c2

*Avgangstider=angst

Anonymkode: 1810c...4c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Meditasjon, mengdetrening. Og forsøksvis eksponering. Jeg gjorde som deg da jeg var tyve. Gikk inn i alle situasjon. Gjorde alt jeg ikke ville. Fordi jeg trodde det var eksponering. Det er fucka. Du bør snakke med noen. Du bør også ta deg tid til å reflektere over hva som er viktig for deg, verdier og aktiviteter, loggføre hva som gjør deg godt og hva som ikke gjør det, slik at du kan lære mer om deg selv. På den måten er det også enklere å forstå hva som er uvilje og hva som er unnvikelse.

Anonymkode: 750c0...090

Signeres, jeg har gått på den samme smellen gang på gang og til slutt var det hverken hjelp å få eller mulig å bli frisk.

Anonymkode: b2a3e...562