AnonymBruker Skrevet 14. september 2023 #1 Skrevet 14. september 2023 Foreldrene mine kjefter ofte, så jeg orker ikke å besøke dem så mye. Er jeg hos dem noen dager blir det garantert kjefting. De har sagt at de kjefter for de mener det er det eneste språket jeg forstår. De har aldri prøvd å snakke med meg på en ordentlig måte når det er noe. Jeg forstår bedre om de kunne snakke ordentlig med meg, men de nekter. De behandler meg som et barn. Var jeg lei meg som barn ble jeg sendt på rommet med beskjed om å være der til jeg kunne oppføre meg igjen, og de ga klar beskjed om at å gråte der i huset var forbudt, og var forbudt å være sint også, unntatt for dem da tydeligvis. Så jeg stengte inne følelser, og har problemer i dag med å åpne meg for andre. Sier unnskyld om jeg gråter osv... Er jeg den eneste som har det sånn? Eller er det flere? Anonymkode: 7d847...aaa 7
AnonymBruker Skrevet 14. september 2023 #2 Skrevet 14. september 2023 Har ei venninne som ikke klarer å snakke normalt til barna sine. Når hun snakker til dem, så er det med en kjeftestemme. Forstår godt barna hennes blir lei og er litt opprørsk mot henne. Hun klager om dem og alt annet. Jeg selv tror jeg aldri har kjeftet på mine barn. Jrg snakker med dem og ikke til dem. De er nå 19 og 20 år og vi har en veldig godt forhold. Datteren min vil ofte dra på ferie med meg fremfor venninner fordi jeg er mer chill, raus og ikke krevende å være med 😁. Vi har vært strenge, men har ikke hatt behov for å kjefte. Anonymkode: 5c305...ac0 2
AnonymBruker Skrevet 14. september 2023 #3 Skrevet 14. september 2023 Sånne foreldre hadde jeg også! Fikk man en sekser på eksamen for eksempel, så fikk man spørsmål om hvorfor man ikke fikk "seks pluss, pluss, pluss" selv om det ikke var praktisk mulig å gi pluss på en sekser uansett. I stedet for å faktisk gi komplimenter, så var det klaging fordi man burde ha gjorde det vanvittig mye bedre. Selv om det ikke ville vært praktisk mulig å faktisk gjøre noe som helst bedre enn det allerede var. Det "beste" man kunne håpe på fra den kanten var egentlig et skuldertrekk, og et hvem bryr seg? eller hva så? på det man hadde klart. Anonymkode: 688a7...e86 1
AnonymBruker Skrevet 14. september 2023 #4 Skrevet 14. september 2023 Å, jeg er så redd for å havne i dette! Jeg har alltid hatt et nært og godt forhold til barnet mitt, vi er så like i både humor og lynne. Nå er hen 14, og jeg kan si ting 4-5 ganger i normalt tonefall uten reaksjon - først når jeg da hever stemmen, skjer det noe… Jeg forstår at ting endrer seg ( forhåpentligvis midlertidig) i puberteten, men en del av meg tenker ; kommer hen til å huske det gode fra barndommen, eller mest maset i tenårene….? Samtidig kan jeg ikke gi meg ang alt av forventninger og normal folkeskikk… Har begynt å skrive lapper heller, med beskjeder og plikter, så svare hen «ok» på de… så er jeg ikke så nøye på om det skjer på tiden, bare innafor rimelig tid… og så har vi fremdeles mange gode samtaler i feks bil eller på loffetur… men det er ikke alltid lett å vite hva som er det beste å gjøre.., Jeg er sikker på at foreldrene dine er kjempeglad i deg Ts, de bare vet ikke helt hvordan de skal kommunisere med deg.. ❤️ Anonymkode: 7d466...ad5 1
AnonymBruker Skrevet 15. september 2023 #5 Skrevet 15. september 2023 AnonymBruker skrev (21 timer siden): Har ei venninne som ikke klarer å snakke normalt til barna sine. Når hun snakker til dem, så er det med en kjeftestemme. Forstår godt barna hennes blir lei og er litt opprørsk mot henne. Hun klager om dem og alt annet. Jeg selv tror jeg aldri h AnonymBruker skrev (21 timer siden): Foreldrene mine kjefter ofte, så jeg orker ikke å besøke dem så mye. Er jeg hos dem noen dager blir det garantert kjefting. De har sagt at de kjefter for de mener det er det eneste språket jeg forstår. De har aldri prøvd å snakke med meg på en ordentlig måte når det er noe. Jeg forstår bedre om de kunne snakke ordentlig med meg, men de nekter. De behandler meg som et barn. Var jeg lei meg som barn ble jeg sendt på rommet med beskjed om å være der til jeg kunne oppføre meg igjen, og de ga klar beskjed om at å gråte der i huset var forbudt, og var forbudt å være sint også, unntatt for dem da tydeligvis. Så jeg stengte inne følelser, og har problemer i dag med å åpne meg for andre. Sier unnskyld om jeg gråter osv... Er jeg den eneste som har det sånn? Eller er det De mener at å kjefte er en rett foreldre har 🙁 Jeg syns det høres ut som de ikke er helt riktig skrudd sammen. Anonymkode: 7d847...aaa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå