Fortell om situasjoner hvor du har følt deg totalt verdiløs

[AnonymBruker]

Tenker på øyeblikk som har festet seg og formet selvfølelsen din. Som kanskje var helt ubetydelige for den andre personen.

Husker øyeblikk som at jeg har vært på fest og spurt om noen vil danse med meg. Så har de svart NEI på en hånlig måte og bare snudd seg… Husker også at jeg spurte en om han het ***, hvor jeg hadde tenkt å hyggelig si at jeg mente han var en kollega av noen jeg kjente. (Han skulle visstnok være så hyggelig og morsom og jeg hadde hørt mye om ham.) Hvor han bare helt uinteressert avfeide meg med «jada, jeg kjenner sikkert deg» og snudde seg mot noen andre.

Anonymkode: f14f5...c36

[Gjest Hoia]

Jeg bare tenker at selv om jeg føler meg ikke-eksisterende og verdiløs i dag, så gjør jeg kanskje ikke det i morgen, bare være i følelsen til den slipper. En må aldri la andre få la en føle seg verdiløs, en må fylle på tanken sin selv, selv om en er hindret av psykopater eller andre som alltid kommer til å forsøke å skade andre. En må aldri la noen andre få anledning til å la seg føle seg verdiløs over tid. 

[Frøkenfryden]

Før jeg ble 18. Alle i klassen fikk sommerjobb på fabrikken eller andre steder. Unntatt meg. Pga rullestol. Fikk ingenting. Det ble vel så «komplisert». 😔 Var veldig skoleflink men ingen klarte liksom bruke meg til noe. Husker det utrolig godt.
Og at mine foreldre ba meg jobbe hardt med skole for å ta igjen med hodet det beina mangler. Tenker de hadde rett og det har lønnet seg. Jeg har tatt 6 år utdannelse, har kjekk full jobb, så har slik sett «tatt igjen» senere. 🙂

[AnonymBruker]

Da eksen bestilte «ekstra Hotellpute» rett foran meg i innsjekkingen på hotellet da vi var på kjæresteweekend i Polen. (De som vet de vet)… 

Eller da en annen eks fridde til meg, og alt var fint, bare oss to, for så å minuttet etter invitere bort vennegjengen sin og satte seg sammen med ei venninne og delte en pizza fra samme fat med henne… (vi hadde booket luksushotell for dagen) 

Eller da jeg var på ultralyd og legen sa det var dødt og iskaldt bare spurte om han skulle gi ut resept på utdrivingstabletter eller om jeg ville la det gå «naturens gang» og det var attpåtil på bursdagen min - og det viste seg ved en second opinion at det var levende likevel… 

Er stort sett menn (faren, broren) og ekser som har behandlet meg sånn. Er par lærere. En lege osv. 

 

 

Anonymkode: 722d9...c68

[Kalikalinka]

Frøkenfryden skrev (5 minutter siden):

Før jeg ble 18. Alle i klassen fikk sommerjobb på fabrikken eller andre steder. Unntatt meg. Pga rullestol. Fikk ingenting. Det ble vel så «komplisert». 😔 Var veldig skoleflink men ingen klarte liksom bruke meg til noe. Husker det utrolig godt.
Og at mine foreldre ba meg jobbe hardt med skole for å ta igjen med hodet det beina mangler. Tenker de hadde rett og det har lønnet seg. Jeg har tatt 6 år utdannelse, har kjekk full jobb, så har slik sett «tatt igjen» senere. 🙂

Du er kul! ❤️ Bra jobba.

[Frøkenfryden]

Kalikalinka skrev (2 minutter siden):

Du er kul! ❤️ Bra jobba.

Takk for det ☺️

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke hvorfor det kom opp, men jeg var 15 og sa til pappa at man kan ikke drikke ubegrenset med vann fordi da kan man få vannforgiftning. Han ler og sier det går ikke an og jeg står på mitt. Etter et par ganger frem og tilbake så sa kjæresten til søsteren min at jo, hun har rett. Og DA var liksom diskusjonen over. Når svaret ikke kom fra meg. 

Alle gangene foreldrene mine ba meg være "barnevakt" for storesøsteren min fordi hun ble så lei seg når jeg ikke ville være med henne. Dette på tross av at de visste at hun er manipulativ, aktivt driter meg ut, vrir på alt jeg sier og forteller meg hvor feit, stygg og slitsom jeg er. De ville bare få en slutt på gnålet hennes og da er det lettere å be meg om å overgi meg enn å diskutere med henne. De ofret min selvfølelse og selvtillit for at selv skulle få fred.

"Et barn ikke engang en mor kan elske" beskriver hvordan jeg ser på meg selv. 

Anonymkode: ebc5e...db1

[AnonymBruker]

Hoia skrev (37 minutter siden):

Jeg bare tenker at selv om jeg føler meg ikke-eksisterende og verdiløs i dag, så gjør jeg kanskje ikke det i morgen, bare være i følelsen til den slipper. En må aldri la andre få la en føle seg verdiløs, en må fylle på tanken sin selv, selv om en er hindret av psykopater eller andre som alltid kommer til å forsøke å skade andre. En må aldri la noen andre få anledning til å la seg føle seg verdiløs over tid. 

Veldig sant! Men det sitter likevel dypt, siden det har vært så mange sånne episoder:/

Anonymkode: f14f5...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg husker ikke hvorfor det kom opp, men jeg var 15 og sa til pappa at man kan ikke drikke ubegrenset med vann fordi da kan man få vannforgiftning. Han ler og sier det går ikke an og jeg står på mitt. Etter et par ganger frem og tilbake så sa kjæresten til søsteren min at jo, hun har rett. Og DA var liksom diskusjonen over. Når svaret ikke kom fra meg. 

Alle gangene foreldrene mine ba meg være "barnevakt" for storesøsteren min fordi hun ble så lei seg når jeg ikke ville være med henne. Dette på tross av at de visste at hun er manipulativ, aktivt driter meg ut, vrir på alt jeg sier og forteller meg hvor feit, stygg og slitsom jeg er. De ville bare få en slutt på gnålet hennes og da er det lettere å be meg om å overgi meg enn å diskutere med henne. De ofret min selvfølelse og selvtillit for at selv skulle få fred.

"Et barn ikke engang en mor kan elske" beskriver hvordan jeg ser på meg selv. 

Anonymkode: ebc5e...db1

Huff da… har søsteren din forandret seg nå da?

Anonymkode: f14f5...c36

[AnonymBruker]

Frøkenfryden skrev (34 minutter siden):

Før jeg ble 18. Alle i klassen fikk sommerjobb på fabrikken eller andre steder. Unntatt meg. Pga rullestol. Fikk ingenting. Det ble vel så «komplisert». 😔 Var veldig skoleflink men ingen klarte liksom bruke meg til noe. Husker det utrolig godt.
Og at mine foreldre ba meg jobbe hardt med skole for å ta igjen med hodet det beina mangler. Tenker de hadde rett og det har lønnet seg. Jeg har tatt 6 år utdannelse, har kjekk full jobb, så har slik sett «tatt igjen» senere. 🙂

Bra jobba!! :)

Anonymkode: f14f5...c36

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om øyeblikkene har formet selvfølelsen min, men de har definitivt såret meg såpass i øyeblikket at det har satt seg i kroppen som arr. Og jeg blir veldig oppmerksom på tegn til lignende personlighet i dem rundt meg, som var i dem som såret meg. Først og fremst har det gått over tiltro til dem som burde elsket meg.

- Min mor lo og underholdt andre med fortellinger om hvor bortskjemt jeg var når jeg ble redd eller fortvilet og gråt over å ikke finne henne eller ikke komme inn da jeg var barn. Hun koste seg med å fortelle hvor "hysterisk" jeg var til andre, for å føle seg ettertraktet selv. Som om det gjorde henne til en popstjerne at jeg ville inn i mitt eget hjem, og ikke hadde andre å gå til.

- Jeg hadde laget en veldig flott og god kake til en familiesammenkomst. Min slumsete mor rev av toppen av kaketinen, og veltet fatet ut over kanten på benken, så den landet opp-ned på gulvet. Da hun så min fortvilelse ble hun glad, og sa at: "Jaja, nå har alle sett hvor fin den var fra før så da..." Ingen beklagelse, ingen empati. Bare fryd, som om jeg skulle bakt for å vise meg fram. Bordet var dekket, folk ventet, kaffen var klar, og jeg så fram til å glede dem med noe som smakte nydelig. Den gleden unnet hun hverken gjestene eller meg, og hun reduserte meg til ingen ting.

Sannsynligvis hadde mamma en narsissistisk personlighetsfortyrrelse. Bare selvsentrert og veldig umoden.
Det føltes som en lettelse da hun døde. Hun ble verre med årene, og jeg var hennes eneste familie.

- Min venninne forelsket seg i mannen jeg hadde hatt et forhold til i mange år, og som jeg var inderlig glad i. Da hun flørtet med han så ghostet han meg, som om jeg ikke lenger eksisterte. Det skader tilliten til mennesker generelt: Jeg kan faktisk ikke stole på noen. Hun endret personlighet fra en dag til den neste: Fra å være supersøt og nesten flørtete, til å bli en rasende furie.
Jeg har gransket alle utsagn og situasjoner i månedsvis for å prøve å skjønne hva som trigger slik aggresjon mot meg, som jeg ikke kan skjønne at har sagt eller gjort noe provoserende mot noen av dem.  Plutselig eksisterer jeg ikke.
Heldigvis har jeg andre venner som har trøstet, støttet og snakket med meg, så jeg vet at jeg har dem i ryggen -
og det er faktisk litt godt at de er rasende på disse to som dolket meg i ryggen.

Jeg er voksen, med flott jobb, høy utdanning og bra selvtillit - snakker i forsamlinger og med pressen, og får publisert artikler med gode tilbakemeldinger, men de som skulle vært mine nærmeste: De har skadet min evne til å slippe andre tett på. Jeg har en enorm bekjentskapskrets, en del venner, en håndfull nære, men å slippe nye innenfor... Det går ikke. De har stjålet min mulighet til å gå inn i nære relasjoner, ha kjæreste eller få nye fortrolige venner. Angsten er for høy.

Det er ikke fiender som skader oss. Det var dem vi trodde elsket oss.

Anonymkode: 51722...74a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Da eksen bestilte «ekstra Hotellpute» rett foran meg i innsjekkingen på hotellet da vi var på kjæresteweekend i Polen. (De som vet de vet)… 

Eller da en annen eks fridde til meg, og alt var fint, bare oss to, for så å minuttet etter invitere bort vennegjengen sin og satte seg sammen med ei venninne og delte en pizza fra samme fat med henne… (vi hadde booket luksushotell for dagen) 

Eller da jeg var på ultralyd og legen sa det var dødt og iskaldt bare spurte om han skulle gi ut resept på utdrivingstabletter eller om jeg ville la det gå «naturens gang» og det var attpåtil på bursdagen min - og det viste seg ved en second opinion at det var levende likevel… 

Er stort sett menn (faren, broren) og ekser som har behandlet meg sånn. Er par lærere. En lege osv. 

 

 

Anonymkode: 722d9...c68

Oi… ikke bra! 
Hva er ekstra hotellpute…?

Anonymkode: f14f5...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff da… har søsteren din forandret seg nå da?

Anonymkode: f14f5...c36

Nei. Eller, hun har blitt diagnostisert med en eller annen personlighetsforstyrrelse. I dag er hun i 30årene og har to barn og sliter med å få jobb. Vi har ingen kontakt, men det er jo ikke bare meg hun har terrorisert så jeg får jo høre at hun fremdeles er den samme. 

Anonymkode: ebc5e...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Oi… ikke bra! 
Hva er ekstra hotellpute…?

Anonymkode: f14f5...c36

Det lurte jeg også på

Anonymkode: 8d0fc...a42

[Gjest Hoia]

Det er helt Texas her inne!

Nå sier jeg farvel her! 

[AnonymBruker]

Hoia skrev (10 minutter siden):

Det er helt Texas her inne!

Nå sier jeg farvel her! 

Åååkeeii…

Anonymkode: f14f5...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Oi… ikke bra! 
Hva er ekstra hotellpute…?

Anonymkode: f14f5...c36

Bestilling av prostituert opp på rommet.

Anonymkode: 722d9...c68

[°Rozárka°]

Jeg tror det må være da jeg fant ut at mine mistanker om utroskap stemte. Fordi han innrømmet det etter at det var slutt, og han fortalte at hele familien hans hadde vært klar over det. Og det pågikk i flere år. Takk for den.

[AnonymBruker]

Da jeg var akutt syk og besvimte på legevakta. Våknet opp på sykehus midlertidig lam i hele kroppen. Kunne verken snakke eller bevege noe. Våkner og finner ut dette, tårer renner eneste jeg får kommunisert med. Xn min, min mor og xsvigers står inntil en vegg å ser på meg. Jeg ligger der i noe som føles som en evighet. Så kommer mamma bort og stryker meg på kinnet. Husker jeg tenkte at om jeg får leve nå går jeg fra xn. 

Kommer hjem fra sykehuset etter månedsvis der inne. Første som skjer er at xn voldtar meg.. 

Vil bære med meg dette resten av livet. Heldigvis forlot jeg han når jeg ble frisk igjen. 

Anonymkode: da278...dbf

[AnonymBruker]

Når jeg gikk på ungdomsskolen og ble mobbet/utfryst.

Når jeg prøvde å si noe, prate med noen eller være med i en samtale, fikk jeg himling med øynene og de snudde ryggen mot meg eller lo av meg. Hver eneste gang.

I friminuttene gikk jeg alene, gjemte meg ofte på do eller bak skolen. 

Ble aldri invitert i noe. 

 

 

Anonymkode: a782b...d83