Er det egentlig mulig å ha det bra i forholdet, med barn?

[AnonymBruker]

Jeg er singel med 100% ansvar for en 2åring, og priser meg lykkelig hver dag over at jeg slipper å prøve å ta vare på et forhold i tillegg! Priser meg òg lykkelig over å bare ha ett barn! Nesten samtlige av mine venner med barn har det hardt i forholdene sine, lite sex, lite nærhet, bare forpliktelser og krav og slit og mas. Særlig de med flere barn. Nå var det mer enn dette som gjorde at mitt forhold med BF gikk i vasken (bl.a. psykose, rus, og alt mulig vanskelig). Men det virker så utrooolig lite fristende å noensinne skulle prøve å lage et seriøst forhold igjen. Om jeg noensinne skulle inngå i et forhold, måtte det vært med en tanke om at vi faktisk kunne ha det mest bra! Tøffe tak skjønner man at det blir. Men er det her som har forhold som faktisk er mer bra enn de en krevende og en belastning? Noen som har sex mer enn 1 gang i mnd? Noen som ikke bruker alle energireservene på å holde inne frustrasjon over at hele arbeidsbyrden ved familien ligger på sine skuldre? Noen som har gått fra lykkelig singel aleneforelder til lykkelig forhold med barn? 

Anonymkode: b2e17...f3e

[blåbærpai]

Gift og to barn. Vi har ganske mye sex. Og så er det veldig fint å ha en partner å dele hverdagens små opp- og nedturer med. Han er fantastisk. Jeg er riktig glad vi er to om det. Det handler vel mye om å finne en partner som er villig til å være på samme lag. Det er jo fult mulig å spille hverandre gode. 

[AnonymBruker]

Vi har det i alle fall bra. To voksne, Tre barn på 1, 6 og 8 år. Vi trives med å ha familien sammen, tilbringer mye tid sammen med familien sammen. Men man må jo være glad i å gjøre andre ting med hverandre enn å ha sex. Vi trives i hverandres selskap og deler jo en ganske stor "lidenskap" i livet: Barna. 

Men vi er også flinke til å gi hverandre rom og alenetid.

Anonymkode: 5a712...fba

[AnonymBruker]

Haha, ja. Rart spørmål... har 3 barn og en fantastisk mann. Vi er et supert team på 5 ❤️

 

Anonymkode: fb457...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er singel med 100% ansvar for en 2åring, og priser meg lykkelig hver dag over at jeg slipper å prøve å ta vare på et forhold i tillegg! Priser meg òg lykkelig over å bare ha ett barn! Nesten samtlige av mine venner med barn har det hardt i forholdene sine, lite sex, lite nærhet, bare forpliktelser og krav og slit og mas. Særlig de med flere barn. Nå var det mer enn dette som gjorde at mitt forhold med BF gikk i vasken (bl.a. psykose, rus, og alt mulig vanskelig). Men det virker så utrooolig lite fristende å noensinne skulle prøve å lage et seriøst forhold igjen. Om jeg noensinne skulle inngå i et forhold, måtte det vært med en tanke om at vi faktisk kunne ha det mest bra! Tøffe tak skjønner man at det blir. Men er det her som har forhold som faktisk er mer bra enn de en krevende og en belastning? Noen som har sex mer enn 1 gang i mnd? Noen som ikke bruker alle energireservene på å holde inne frustrasjon over at hele arbeidsbyrden ved familien ligger på sine skuldre? Noen som har gått fra lykkelig singel aleneforelder til lykkelig forhold med barn? 

Anonymkode: b2e17...f3e

To barn. Fantastisk mann. Vi koser oss masse og er bestevenner. 

Anonymkode: ba087...245

[AnonymBruker]

Ja,absolutt. Tre Barn og vært sammen i 21 år

nå. Har enda sex mere enn en gang i mnd, og nå som barna er begynt å bli store har vi det bedre i lag enn på lenge. Klart det er tøft med tre små, hus, jobb og hele pakka men synes vi har vært flinke med å delegere,noen ganger gi blaffen, og alltid stolt på hverandre og gitt hverandre den egentiden vi trenger. Kranger i ny og ne,men på alle disse årene har vi aldri kalt hverandre stygge ting..har dog hatt det i tankene veeeldig mange ganger;)

Arbeidsfordelingen har jeg gitt blaffen i å bry meg om for mange mange år siden. Tenker det jevner seg ut over et langt liv. Han suger i å vaske, ergo så gjør jeg det. Han elsker å lage mat, det liker ikke jeg-ergo han gjør det.. klesvasken får han ikke røre men han klipper plenen og holder de rent utenfor- det jevner seg ut:) Fantastisk med barn-tolmodighet uten like,mammaen er den som tenner..🤭Livet hadde ikke vært så bra uten han💙

Anonymkode: f6db9...fae

[AnonymBruker]

Da høres det ut som om dere har veldig ansvarsfulle menn!? Hvor finner man de da, haha... flertallet av mine venninner er ulykkelige i sine forhold fordi de ikke blir møtt emosjonelt av sine menn. Det er ikke krangling om at alt skal være likt, med husarbeid osv. Men at mennene synes å ikke bry seg nok om at konene deres skal ha det bra! Og de er sure og gretne hele gjengen! 

Ts

Anonymkode: b2e17...f3e

[AnonymBruker]

Jeg priser meg også lykkelig over å slippe å ha en mann i huset. Er alene med tre stk. var samboer med pappaen deres, det var grusomt🤯

Anonymkode: dd238...059

[AnonymBruker]

Lykkelig gift med mannen. Vi har barn sammen (nr. 2 på vei). Han er min aller beste venn i tillegg til kjæreste. Han er en super far, tar mye ansvar i huset og ønsker at jeg skal ha det bra. Unner meg egentid (og visa versa), og han setter familien alltid først. Vi har ett godt samliv med mye kjærlighet og humor. Vi har vært sammen i 10 år og han er den eneste jeg ønsker å være med, håper det holder seg sånn 😅. 

Anonymkode: 90a16...bbb

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det veldig mange som har det bra 🙄

Jeg er lykkelig samboer, med to barn. 

Vi har sex et par ganger  uken som regel. Vi koser oss veldig sammen som par, og jeg er sjeleglad for at vi er to. To som kan dele på ansvaret, på gleder og sorger. 

Hadde jeg vært aleine, hadde jeg hatt omtrent null fritid. 

Anonymkode: 84b10...056

[AnonymBruker]

Ikke når man er så forvirret. 

Anonymkode: d4cb9...08b

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er nøkkelen. Hvis kommunikasjonen ikke er god *før* man får barn, blir den ikke bra av seg selv bare fordi et par setter barn til verden. 

Anonymkode: abb34...bb1

[AnonymBruker]

Vi har det bra, men selvsagt med opp- og nedturer. Men jeg vil heller være med mannen enn uten han!

Vi kunne gjerne hatt mer sex og mer tid sammen som par, og selvsagt hender det at vi begge irriterer oss over noe den andre gjør (eller ikke gjør), og ja, det er travelt med to barn, to fulle jobber, hus og alt som hører til. Men vi er glade i hverandre, og jobber stort sett godt sammen som et team. Og når vi får anledningen, er vi kjærester også 😅

Hvor jeg fant han? På en datingnettside for snart 12 år siden 😄 Og så skal det sies at jeg svelget en del kameler da eldste var liten. Mannen min var nok ikke helt klar for papparollen, og i en periode var jeg ganske sur og oppgitt over nettopp det å sitte med alt (eller mye av) ansvaret selv. Men det har gått seg til, og jeg tror at livet sammen med han kommer til å være veldig bra.

Anonymkode: 37a8e...3f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da høres det ut som om dere har veldig ansvarsfulle menn!? Hvor finner man de da, haha... flertallet av mine venninner er ulykkelige i sine forhold fordi de ikke blir møtt emosjonelt av sine menn. Det er ikke krangling om at alt skal være likt, med husarbeid osv. Men at mennene synes å ikke bry seg nok om at konene deres skal ha det bra! Og de er sure og gretne hele gjengen! 

Ts

Anonymkode: b2e17...f3e

Det høres kjipt ut! Jeg har også flere barn og mann. Godt forhold til mannen. Vi leser hverandre godt, feks ser han raskt dersom jeg trenger litt mer hvile på kvelden, da tar han tur med hunden på eget initiativ. Vi legger «annenhver» unge så vi begge får puste litt innimellom. Ingen sure miner her. Hverdagslivet glir lett pga vi automatisk deler på alt, uten å måtte be den andre gjøre ting. Man må være samkjørte for å ikke slite seg ut med det praktiske. Vi koser oss jo også med barna og på felles turer i helgene osv. 

aner ikke hvor man «finner slike menn», men de finnes😊

Anonymkode: acced...d5a

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det veldig mange par som har et bra sammen. Det høres veldig usannsynlig ut at nesten alle dine venner har det dårlig i forholdet. Jeg tror det heller handler om du hører det du vil høre, evt ønsketenking. Siden du selv er single er det bedre for deg å innbille deg at alle par med barn har det fælt slik at ditt ensomme liv virker bedre. 

Anonymkode: 02855...ed3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da høres det ut som om dere har veldig ansvarsfulle menn!? Hvor finner man de da, haha... flertallet av mine venninner er ulykkelige i sine forhold fordi de ikke blir møtt emosjonelt av sine menn. Det er ikke krangling om at alt skal være likt, med husarbeid osv. Men at mennene synes å ikke bry seg nok om at konene deres skal ha det bra! Og de er sure og gretne hele gjengen! 

Ts

Anonymkode: b2e17...f3e

Jeg tror de fleste menn er oppegående mennesker altså 😅 

I dag hadde jeg fri, så han hadde slått av alarmen min i morges og fått alle tre ungene avgårde uten å vekke meg. Fordi han visste jeg var sliten. Vi har vært sammen i 21 år og er fremdeles rause med hverandre.. 

Anonymkode: fb457...a23

[myMa]

Vi har det veldig fint sammen. 2 unger på 1 og 4 år. Skulle gjerne hatt litt mer sex men det er mer tid og anledning det står på, ikke lyst.

Forholdet skrantet litt etter vi fikk først barnet. Det var nok et sjokk for tilværelsen for oss begge og forventningene jeg hadde til min mann ble ikke akkurat innfridd. 

Nå er han superpappa. Han tar ofte begge ungene på kvelden, står opp om natten etc. (Han er i permisjon med minste) Vi deler husarbeidet ganske likt og det er aldri noen diskusjoner på det. Så ja, det går an. 

[AnonymBruker]

det gjorde godt å lese denne tråden! 

 

Anonymkode: f6956...501

[AnonymBruker]

Vi hadde det fint helt til nr. 2 kom og veltet lasset. Nå er jeg lykkeligere alene med barna.

Anonymkode: 704ec...86b