Overvektig venn

[AnonymBruker]

Hei, før jeg skriver her vil jeg bare legge til at jeg leter etter positive tips og ønsker ikke å såre vennen min og derfor ikke vil direkte hinte til dem om noe som kan være sårbart. 
Jeg har en venn som har de siste årene blitt veldig overvektig, da snakker jeg altså mer enn bare chubby.

Denne vennen har ingen underliggende problemer og er bare stort sett glad i mat. De snakker om mat hele tiden, gleder seg bare til å spise mer etc..saken er at det pleide å være søtt når de ikke var så overvektige før, men nå merker jeg at de har lagt på seg ekstremt mye. 
 

Denne vennen har sagt til meg før at de ønsker å miste vekt, og siden jeg trener konstant på treningssenter har jeg motivert dem til å bli med meg, noe de ikke gjør. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal hjelpe dem, siden jeg kan se at de merker stygge blikk fra andre og små kommentarer som blir slengt her og der. Vennen min er en god person, ekstremt kjærlig og god å være med. Det å være så overvektig på så ung alder vil bare påføre dem problemer. 
 

Hvordan skal man prøve å motivere en venn som ikke viser mye intiativ her? 

 

Anonymkode: 2dd6d...90d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne vennen har ingen underliggende problemer og er bare stort sett glad i mat.

er du 100% sikker på det? At det ikke er noe psykisk etc?

De aller fleste av oss, spiser for å regulere følelser. 

 

Det er vanskelig å motivere noen som innerst inne ikke har lyst. Hva med å starte i det små, gå turer? 

Anonymkode: c2cfa...7bb

[arvidhansen]

Jeg har lagt merke til at hva jeg spiser også har en påvirkning på matlysten min. 

Mye usunn og kaloririk mat gjør at jeg føler et sterkere sug etter mat i noen dager.

Sunn og fiberrik (mye planter, litt kjøtt) mat gjør at jeg ofte ikke føler meg sulten selv om jeg har spist for lite.

Jeg tror det handler om at jeg føler meg vel og om at tarmen er sunn. Kanskje bakterieflora.

Jogging og slikt gjør meg også mindre sulten. Kanskje det er glorieeffekten. Siden jeg føler meg bra med meg selv, så har jeg ikke behov for noe godt.

Endret 14. september 2023 av arvidhansen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

er du 100% sikker på det? At det ikke er noe psykisk etc?

De aller fleste av oss, spiser for å regulere følelser. 

 

Det er vanskelig å motivere noen som innerst inne ikke har lyst. Hva med å starte i det små, gå turer? 

Anonymkode: c2cfa...7bb

Ja, 100% sikker. Denne vennen og jeg er ekstremt nære, vi forteller hverandre alt, fra helse til traumer etc. 

De spiser ganske ofte, hver gang de har lyst på noe. Det er en stor mangel av grønnsaker også, mye av det er usunt. 
 

Har anbefalt turer, de orker ikke.. 

Anonymkode: 2dd6d...90d

[AnonymBruker]

Bare dropp prosjektet om å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Dette må hun ta ansvar for selv. 

Kanskje det er hjelpsomt at du i hodet bytter ut matinntak med alkohol. Du ville vel ikke følt deg forpliktet eller hatt tro på at du som venn kunne hjulpet en alkoholiker 

Anonymkode: d76eb...5c1

[AnonymBruker]

arvidhansen skrev (13 minutter siden):

Jeg har lagt merke til at hva jeg spiser også har en påvirkning på matlysten min. 

Mye usunn og kaloririk mat gjør at jeg føler et sterkere sug etter mat i noen dager.

Sunn og fiberrik (mye planter, litt kjøtt) mat gjør at jeg ofte ikke føler meg sulten selv om jeg har spist for lite.

Jeg tror det handler om at jeg føler meg vel og om at tarmen er sunn. Kanskje bakterieflora.

Jogging og slikt gjør meg også mindre sulten. Kanskje det er glorieeffekten. Siden jeg føler meg bra med meg selv, så har jeg ikke behov for noe godt.

Kan hende det er derfor de blir tiltrukket til mer mat, men jeg ønsker jo at de skal ha litt viljestyrke. 

Anonymkode: 2dd6d...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare dropp prosjektet om å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Dette må hun ta ansvar for selv. 

Kanskje det er hjelpsomt at du i hodet bytter ut matinntak med alkohol. Du ville vel ikke følt deg forpliktet eller hatt tro på at du som venn kunne hjulpet en alkoholiker 

Anonymkode: d76eb...5c1

Ja men hvordan skal man gi opp på noen man ikke har prøvd å hjelpe engang? 

Anonymkode: 2dd6d...90d

[AnonymBruker]

Så sant du ikke får et direkte spørsmål om råd, så hadde jeg ikke sagt eller gjort noe. 

Du kan komme med forslag på aktiviteter dere kan gjøre sammen, that's it.

Anonymkode: b04b0...d43

[Callista]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så sant du ikke får et direkte spørsmål om råd, så hadde jeg ikke sagt eller gjort noe. 

Du kan komme med forslag på aktiviteter dere kan gjøre sammen, that's it.

Anonymkode: b04b0...d43

Enig. Tenker at overspising kan være er ømfintlig emne å snakke om, så det blir opp til vennen din om hen har lyst til å diskutere dette med deg. Vennen din er nok klar over at hen er overvektig, og det blir da opp til vedkommende selv å gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

Callista skrev (39 minutter siden):

Enig. Tenker at overspising kan være er ømfintlig emne å snakke om, så det blir opp til vennen din om hen har lyst til å diskutere dette med deg. Vennen din er nok klar over at hen er overvektig, og det blir da opp til vedkommende selv å gjøre noe med det.

Skjønner.. da lar jeg det bare ligge. Er bare litt trist å se dem gjøre dette mot seg selv.. 

Anonymkode: 2dd6d...90d

[Kittykat]

Jeg er selv overvektig. Har vært det i mange år. Jeg er glad i mat og kunne før spise store porsjoner. Jeg er også glad i usunn mat som pizza, mcdonalds, pommes frites m.m. Og i tillegg så kommer brus, snop og snacks. Min livsstil har ført til diabetes, litt forhøyet blodtrykk og 2 prolapser i korsryggen. Og det er ikke å anbefale.

I fjor tok jeg kontakt med fastlegen og ba om henvisning til en overvektsklinikk (merk: man må fylle visse kriterier). Jeg var heldig og fikk plass i Desember og er med på programmet til klinikken. Samtidig så har jeg fått Ozempic av legen. Jeg har kuttet ut nesten all brus, snop og snacks. Jeg spiser mye mer sunt enn før og tar mindre porsjoner. Jeg kan kose meg med usunn mat og annen kos, men det er mer sjeldent nå enn før og i mye mindre porsjoner. Jeg har gått ned 14-15 kg så langt. Klart jeg har gått på et par smeller i løpet av denne perioden, men jeg henter meg inn igjen. 

Poenget mitt er at ingenting skjer hvis vennen din ikke vil det selv. Jeg var rett og slett lei av all overvekten og ikke kunne en gang klare å gå opp 4 etasjer uten at jeg pustet og peste som en gærning.

Kanskje synes vennen din at det er vanskelig å komme i gang med trening og kosthold. Jeg liker ikke selv å holde på med trening, men jeg vet at jeg må bare sette i gang, Styrke kroppen og de forskjellige musklene. Kanskje vennen din kan ta kontakt med fastlegen og forhøre seg om å få en henvisning til en overvektsklinikk. Jeg skal være med på et kosthold/matlagingskurs via klinikken. Har meldt meg på, men vet ikke når det skal begynne. Gud vet jeg trenger mer tips og råd om det 😅

Jeg vet ikke helt hvordan du skal motivere vennen din, men hvis vennen din ikke vil gjøre noe, så er det ikke så mye man kan gjøre. Men enden på den visen kan bli livsstilssykdommer og i verste fall en altfor tidlig død.

Endret 14. september 2023 av Kittykat

[visp]

Er det én venn, eller flere? Uansett hvor mange, så kan du ikke gjøre særlig mer enn å motivere slik du gjør. Du kjenner sikkert personen nok til å vite om de tåler at du blir litt hard angående dette. Altså gi et litt vennskapelig spark i rumpa.

[Emmelise]

Det er som å få en hest til å drikke. Du kan lede den til vann, du kan dytte hodet ned under vann, men i enkelte tilfeller vil hesten heller drukne enn å drikke. Ganske mange med overvekt er på det stadiet. De er rett og slett ikke klare enda.

Og det er også helt greit, at de leker litt med tanken om trening, turer osv betyr i seg selv at de har en viss forståelse for at overvekten kanskje begynner å bli litt mye. Dørstokkmila er tross alt den lengste.

Mannen her i huset var 165kg på sitt høyeste. Han ba til slutt om henvisning til overvektsklinikken, er på Saxenda (for han har hatt hjerteflimmer og kan ikke ha de andre) og har iløpet av en 6 måneders periode gått ned nesten 30kg.

Overvekten hans bygget seg oppover for 15+ år siden. Til slutt måtte han innrømme at han ikke fant ut av det på egenhånd, og det har sine begrensninger hvor mye jeg kan og ORKER overvåke hans matvaner. Han ble endelig klar. Og det tar den tiden det tar.

Jeg er av oppfatningen at trening er driiiiitkjedelig, men man kan alltids gå seg en tur. Og en tur kan fort bli hyggeligere når man er to. Og sånn hjelper jeg mannen med å gå ned i vekt, jeg er simpelthen med på tur hver dag.