Når barnefar stadig presser på for å endre samværet for å tilpasse til ny kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg og min eks skilte lag for omtrent 3,5 år siden. Et relativt greit og ryddig brudd, men en del underliggende grums. To felles barn på 6 og 11 år. Vi har begge nye partnere, og begge disse har også barn fra før. 
 

Så til problemet: Jeg opplever at eksen min stadig vil presse gjennom endringer i samværsavtalen for å tilpasse sin ny kjæreste («Trine»). Det er ørten meldinger av typen: «Kan du ha barna da, fordi Trine…» eller «Sønnen til Trine har bursdag, så jeg trenger barna med på selskap» (i min helg). Ferier, høytider, helg og hverdag: Stadige krav om endringer for å tilpasse Trine og hennes samværsordning (som ikke er lik fra år til år). Når jeg sier nei, blir det dårlig stemning og dårlig samarbeid. Jeg prøver å være raus og fleksibel, men kan ikke gå på akkord med meg selv heller. Det passer ikke alltid å bytte. Jeg har også ny partner, men vi godtar at vi ikke alltid har barna våre samtidig. Sånn er det å være skilt tenker jeg.
 

Det begynner å tære på meg med disse kravene og det dårlige humøret til eksen min om jeg sier nei. Vi har vært på FVK, men det blir ikke bedre. Noen råd? 

Anonymkode: 5f829...854

[AnonymBruker]

Hva ble dere enige om på FVK? Kanskje nytt møte der hvor du ber om at dere får sn skriftlig avtale på at spontan bytting ikke skal spørres om?

Anonymkode: fc62b...1ee

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kommer an på. Om barna er gode venner med stesøsken, så ønsker de sikkert å delta i bursdagsselskap. 

Kan ikke dere også ha ny avtale hvert år? Sett dere ned og planlegg året. Hvis barnet til Trine f.eks skal konfirmeres helgen 10mai, så kan vel de få ha samvær da? Hvis du vet venninnene og du har årlig hyttetur helgen 10 februar, så kan du sørge for fri da. Da slipper dere mye bytter og det blir mer ryddig for barna. I bunn har dere en avtale om f.eks annenhver jul og nyttår, annenhver 17 mai, annenhver tidlig og sen ferie osv. Og dette kan ikke kreves å bytte. Da har man hvert fall noe å forholde seg til, ig dere vet langt frem i tid hvem sin tur det er å ha barna i julen osv. 

Anonymkode: 64536...048

[AnonymBruker]

Her ble barna så gode venner at DE ønska å være samtidig hos oss. (Etter at jeg og barn flytta inn hos han) Det falt ikke helt i god jord hos mor, så det var vanskelig å få til noe godt system der, til stor fortvilelse for barna. Nå er de heldigvis blitt tenåringer og bestemmer selv hvor de vil være, og da er de alltid her hos oss samtidig, noe de avtaler seg imellom.

Så, jeg tenker dette avhenger litt om hva barna ønsker. Hvis de har lyst til å være der når Trines barn er hos far, om de har lyst til å feire bursdagen til Trines sønn osv. Hvis de ikke har lyst, så er jo saken grei, da sier du/de til far at det ikke passer. Hvis de har lyst, burde du, også for egen del, prøve så godt du kan å få disse ønskene oppfylt. Her ble barn til far ganske tverre mot mor, ettersom de opplevde at hun prøvde spolere muligheten de hadde med å være sammen med mine barn.

Anonymkode: a37ae...375

[Surriball]

Jeg synes du er lite fleksibel her. Vi "låner" stadig vekk barnet når det skjer noe i den andres familie. Hun får alltid være med på bursdager, og har bf besøk av familie sørfra så får jenta alltid treffe dem. Passer det ikke, så passer det ikke, men du framstår veldig tverr som irriterer deg over dette. 

[AnonymBruker]

Dette er mennesker, ikke brikker i et puslespill. Selvfølgelig skal de være med i stesøskens bursdag! Jeg skjønner eksen din. Jeg hadde også blitt sur om det var null fleksibilitet. 

Anonymkode: 89fb1...c79

[AnonymBruker]

Hvis det er spesielle ting som skjer feks bursdager, planlagte aktiviteter, reiser osv så syns jeg absolutt de skal kunne bytte helg så langt det lar seg gjøre. Er det bare av prinsipp så mener jeg du er vrang.

Vi har annenhver uke og jul, nyttår og påske annethvert år. De siste årene har vi alltid blitt invitert på fjellet med min nye svigerfamilie, da har barna vært hos oss så de kan få være med på moroa. Ringer far og spør om de har planer. Hvis de ikke har så sier han selvfølgelig ja til å bytte selv om det i utgangspunktet er hans tur. 

Sommeren pleier vi å ha tre uker hver, men i år hadde far bestilt to ferieturer så da ble det heller fem uker der. For at barna skulle få være med.

Må legge til at dette gjelder om vi voksne plutselig skal på noe også. Da ringer vi å spør om å bytte og oftest lar det seg gjøre.

Hyggelig å være litt raus da.

Anonymkode: bd842...7f6

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de over her, jeg synes du er litt tverr.

KG er full av innlegg hvor barnefar ikke prioriterer barna og stemødre som rir på kosteskaft, og her har du en far og en stemor som ønsker å inkludere barnet  på ting som er givende for barnet. La barnet ta del i det!

Jeg skjønner at det kan være frustrasjon dersom det kommer veldig brått på, og dere har andre planer. Dersom far ikke evner å gjøre det på eget initiativ, noen mennesker er sånn(jeg vil kaldkvele folk som nekter å forholde seg til en kalender titt og ofte), så får du oppfordre til en gjennomgang kvartalsvis.

Anonymkode: 3aec2...31f

[MollyJones]

Om det er du eller far som gjør feil her vil komme litt an på hvor hyppig dette skjer, og i hvor stor grad det er bytte over "bagateller", eller faktiske viktige ting. 

Skjer det tre ganger i halvåret, og det er type ting som bursdager, konfirmasjoner, besøk fra noen man ikke ser så ofte etc, så tenker jeg at du burde være raus. 

Skjer det tre ganger i måneden, og virker å være et påskudd for å få samla barna sammen, slik at de kan ha barnefri samtidig, eller at det er justeringer ved omtrent hver samvær som fører til lite stabilitet og rutiner for barna, så vil jeg si at det er mer problematisk. 

Har du snakka med ungene? Hvor viktig for dem er det at samværet følger et stabilt mønster? 

[AnonymBruker]

Jeg synes far er litt tverr også, jeg da, som straffer mor ved å være sur når han ikke får viljen sin. Slik oppførsel bidrar ikke akkurat til å legge godviljen til.

Siden hun skriver et innlegg her om det antar jeg at det dreier seg om langt mer enn en bursdag (tabbe å nevne dette, TS, for da kommer alle bare til å henge seg opp i det). Hvis TS stadig må reise tidlig fra jobb for å hente unger fordi Trine skal noe annet den dagen, så skjønner jeg at det blir slitsomt. Og ferier blir vel avtalt fra år til år? Hvorfor kan ikke far bare forholde seg til dette, og ikke skifte planer? Veldig kjipt om man har planlagt to uker på Kreta, og så må man reise hjem etter halvannen fordi Trine skal ett eller annet...

Anonymkode: c33f0...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synes far er litt tverr også, jeg da, som straffer mor ved å være sur når han ikke får viljen sin. Slik oppførsel bidrar ikke akkurat til å legge godviljen til.

Hvis du hele tiden bruker tiden din som far til å gjøre det til det beste for barna, og kanskje det de ønsker, og så er mor bare tverr og en merr så er det ikke rart far kan bli sur. I dette tilfellet virker det ikke som om mor er særlig samarbeidsvillig. Jeg leste ikke at de den helgen Trines barn hadde bursdag så hadde de planlagt tur med en annen barnefamilie, weekendtur til London med gutten eller noe annet. Bare at hun selv ville holde ungene i lanken.

Anonymkode: e5a60...eef

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så fascinerende at i forhold der begge parter har barn fra før, er det så å si alltid mannen som ber eksen om endring i samvær for å samle barna, ikke kvinnen 🤔

Anonymkode: 0bf6d...4ab

[AnonymBruker]

Å være fleksibel i forhold til samvær synest jeg en bør være, for barnets skyld. Men selvsagt, avogtil passer det jo ikke og da er det dårlig av far å bli syk. Om en blir kontaktet fredagskveld for samvær lørdagen pga en sosial greie så hadde jeg blitt irritert.

Du kan jo avklare med far 2-3 uker på forhånd om det er noen helger han ønsker å bytte fremover.

Her kommer det også an på hva barnet sier i forhold til dette, mulig han synest det er helt greit. Er kanskje blitt sagt, men hvor gammel er barnet?

 

Anonymkode: 4eb1d...7f7

[AnonymBruker]

Om det er bursdager, konfirmasjon å sånne ting så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke kan bytte? Det virker bare rart. 

Når det gjelder andre greier ville jeg bare sagt nei på ett jevnlig basis pga forutsigbarhet for ungene. 

Anonymkode: 095b6...24b

[AnonymBruker]

TS her. 
 

Jeg bytter gjerne jeg, når det passer. Men jeg må jo også kunne legge planer både med og uten barn uten en forventning om å bytte i siste liten. Og denne byttingen går utelukkende en vei. Selv besteforeldres 60-årsdag måtte feires på mine helger, fordi far nekter meg å låne barna i hans helger. 
 

Og min nye partner («Morten») har en helt annen samværsordning enn Trine. Jeg vil jo gjerne samkjøre med han også, men ønsker ikke at barna mine skal havne i en drakamp mellom mine og fars ønsker her. Far har allerede presset gjennom nok, og barna mine ønsker å være med Morten sine også.
 

Konfirmasjon osv sier jeg så klart ja til. Da blir jeg normalt spurt god tid i forveien. Men om det skje noe på min side av familie, sier han likevel alltid nei… 

Anonymkode: 5f829...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

TS her. 
 

Jeg bytter gjerne jeg, når det passer. Men jeg må jo også kunne legge planer både med og uten barn uten en forventning om å bytte i siste liten. Og denne byttingen går utelukkende en vei. Selv besteforeldres 60-årsdag måtte feires på mine helger, fordi far nekter meg å låne barna i hans helger. 
 

Og min nye partner («Morten») har en helt annen samværsordning enn Trine. Jeg vil jo gjerne samkjøre med han også, men ønsker ikke at barna mine skal havne i en drakamp mellom mine og fars ønsker her. Far har allerede presset gjennom nok, og barna mine ønsker å være med Morten sine også.
 

Konfirmasjon osv sier jeg så klart ja til. Da blir jeg normalt spurt god tid i forveien. Men om det skje noe på min side av familie, sier han likevel alltid nei… 

Anonymkode: 5f829...854

Neste gang han spør, svarer du: jeg sier nei av to grunner, den ene er at vi/jeg allerede  har planer, og nr to er at sist jeg spurte om endring pga xyz, sa du nei. Hvis du begynner å si ja til meg, skal jeg begynne å si ja til deg igjen. Dette enveisgreiene du har holdt på med, er over

Anonymkode: 2172c...0df

[Surreal]

Sett ned foten! Du har ikke ansvar for å få hverdagen til eksen til å fungere. De må  planlegge med utgangspunkt i samværsavtalen.

Fortsetter han med surmuling og skaper dårlig stemning, så slutter du å bytte eller låne /låne bort en periode. Fleksibiliteten gjelder jo kun en vei. Da er det hvertfall viktig å sette grenser. 

Det virker som om eksen din fortsatt ikke har skjønt at han er eks. Og forventer at du tar endel av det tredje skiftet i hans nye familie. Det er helt urimelig!

Du bør heller ikke ta ansvar for at han er sur. Han kan være så sur og grinete han bare vil. Det må du tåle.

Er han ufin når dere møtes, når han ringer eller sender meldinger, så ikke finn deg i det. 

Gi tydelig beskjed om hva du forventer fremover. Både når det gjelder samvær og når det gjelder kommunikasjon. 

Hvis du vet det blir stor konflikt av å være tydelig og direkte, så må du være smartere.  Du må planlegge å være utilgjengelig for å sørge for at bytting ikke kan skje. Det er krevende, men mulig. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis det er spesielle ting som skjer feks bursdager, planlagte aktiviteter, reiser osv så syns jeg absolutt de skal kunne bytte helg så langt det lar seg gjøre. Er det bare av prinsipp så mener jeg du er vrang.

Vi har annenhver uke og jul, nyttår og påske annethvert år. De siste årene har vi alltid blitt invitert på fjellet med min nye svigerfamilie, da har barna vært hos oss så de kan få være med på moroa. Ringer far og spør om de har planer. Hvis de ikke har så sier han selvfølgelig ja til å bytte selv om det i utgangspunktet er hans tur. 

Sommeren pleier vi å ha tre uker hver, men i år hadde far bestilt to ferieturer så da ble det heller fem uker der. For at barna skulle få være med.

Må legge til at dette gjelder om vi voksne plutselig skal på noe også. Da ringer vi å spør om å bytte og oftest lar det seg gjøre.

Hyggelig å være litt raus da.

Anonymkode: bd842...7f6

Så fantastisk samarbeid!! Skulle ønske vi hadde den slik 😊

Anonymkode: 930ff...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis det er spesielle ting som skjer feks bursdager, planlagte aktiviteter, reiser osv så syns jeg absolutt de skal kunne bytte helg så langt det lar seg gjøre. Er det bare av prinsipp så mener jeg du er vrang.

Vi har annenhver uke og jul, nyttår og påske annethvert år. De siste årene har vi alltid blitt invitert på fjellet med min nye svigerfamilie, da har barna vært hos oss så de kan få være med på moroa. Ringer far og spør om de har planer. Hvis de ikke har så sier han selvfølgelig ja til å bytte selv om det i utgangspunktet er hans tur. 

Sommeren pleier vi å ha tre uker hver, men i år hadde far bestilt to ferieturer så da ble det heller fem uker der. For at barna skulle få være med.

Må legge til at dette gjelder om vi voksne plutselig skal på noe også. Da ringer vi å spør om å bytte og oftest lar det seg gjøre.

Hyggelig å være litt raus da.

Anonymkode: bd842...7f6

Jeg skulle virkelig ønske at vi kunne ha det sånn. Men hos dere går jo rausheten begge veier. Jeg har vært raus i tre år og fått omtrent ingenting tilbake. Til slutt orker man ikke mer. 

Anonymkode: 5f829...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg og min eks skilte lag for omtrent 3,5 år siden. Et relativt greit og ryddig brudd, men en del underliggende grums. To felles barn på 6 og 11 år. Vi har begge nye partnere, og begge disse har også barn fra før. 
 

Så til problemet: Jeg opplever at eksen min stadig vil presse gjennom endringer i samværsavtalen for å tilpasse sin ny kjæreste («Trine»). Det er ørten meldinger av typen: «Kan du ha barna da, fordi Trine…» eller «Sønnen til Trine har bursdag, så jeg trenger barna med på selskap» (i min helg). Ferier, høytider, helg og hverdag: Stadige krav om endringer for å tilpasse Trine og hennes samværsordning (som ikke er lik fra år til år). Når jeg sier nei, blir det dårlig stemning og dårlig samarbeid. Jeg prøver å være raus og fleksibel, men kan ikke gå på akkord med meg selv heller. Det passer ikke alltid å bytte. Jeg har også ny partner, men vi godtar at vi ikke alltid har barna våre samtidig. Sånn er det å være skilt tenker jeg.
 

Det begynner å tære på meg med disse kravene og det dårlige humøret til eksen min om jeg sier nei. Vi har vært på FVK, men det blir ikke bedre. Noen råd? 

Anonymkode: 5f829...854

Innlegget ditt stinker sjalu eks som bare ønsker å være vanskelig.

Anonymkode: 7dc25...045