Elske foreldremøte og høre sin egen stemme som pedagogisk leder?

[AnonymBruker]

Jeg er nok en mer stille person enn de fleste av mine kollegaer. Jeg babler ikke, jeg er rolig og gir konkret info. Jeg tøyser og ler ikke under møter som mange av mine andre kollegaer gjør. Jeg er ikke komfortabel med settingen. 

Jeg liker derimot gjerne å snakke en til en med foreldre, da kan jeg slippe meg løs og tulle.

Ååh, føler nærmest jeg er autist eller slike møter. Når alle andre ler og snakker en foss. Virker som alle andre kolleger og foreldre elsker det, selv møter som varer tre timer!

Er jeg den eneste?

Anonymkode: 82c04...cee

[AnonymBruker]

Foreldremøter er grusomt! Liker å snakke med en liten gruppe foreldre (har ca.7-10 som kommer fra min avdeling) men ikke foran hele barnehagen når man skal si noe generelt, eller om sin avdeling. 

Anonymkode: 61ef8...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Foreldremøter er grusomt! Liker å snakke med en liten gruppe foreldre (har ca.7-10 som kommer fra min avdeling) men ikke foran hele barnehagen når man skal si noe generelt, eller om sin avdeling. 

Anonymkode: 61ef8...836

Takk, kanskje jeg ikke har autisme da🤣

Anonymkode: 82c04...cee

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som babler og ler, men er alltid skikkelig nervøs og hadde jeg hatt valget så hadde jeg glatt latt være.

Likevel så vet jeg at jeg innehar mye kompetanse om tilknytning, relasjonsbygging og hva som er viktig for de aller minste når de begynner i bhg at det ville bli feil å ikke si noe, eller overlate det til en med mindre kompetanse enn meg.

Anonymkode: e908a...62e

[AnonymBruker]

Jeg prøver å si det som er viktig, holder meg til planen og ordlegger meg slik at alle foreldre har mulighet til å forstå det. Jeg kan godt bruke humor, men snakker helst ikke lengre enn jeg må, fordi det er greit å ikke sløse med folks tid - hverken foreldrenes eller kollegaenes. Dersom foreldrene er veldig aktive og har mange spørsmål, så er det noe annet. 
 

Jeg synes det er en uting å dra møter ut lengre enn nødvendig med pjatt. Jeg har fem barn og har sittet på mangt et foreldremøte både på privaten og i yrkessammenheng med folk som:

1. er unødvendig glad i å høre sin egen stemme.

2. er livende redd for å ikke virke aktive og deltagende om de ikke snakker langt og lenge om ting man kunne brukt fem minutter på.

3. Tror det er et tegn på intelligens dersom man alltid stiller kritiske spørsmål og lager problemstillinger over små detaljer som de egentlig er ansvarlige for å løse selv, noe som igjen gjør at det blir svært klart for de fleste andre at de ikke har helt peiling på hva de snakker om, eller at de er både storforlangende, selvopptatte og hjelpesløse på en gang. 
 

..jeg har nummer 4,5 og 6 også, men jeg orket rett og slett ikke å skrive så langt. 

Anonymkode: ae65a...608

[AnonymBruker]

Som forelder må jeg bare si at jeg setter stor pris på foreldremøter som IKKE varer i tre timer med fjas og prat…

Anonymkode: 4685b...0da