Hvordan klarer man å gå fra hverandre når man har barn?

[AnonymBruker]

Ikke rent praktisk altså. Bare flytte ut og ordne opp det økonomiske, meglingattest og alt sånt finnes det vel guider til.

Jeg tenker på det økonomiske og vilkårene for barn og foreldre hver for seg. Hvordan kan jeg utsette barna for mye lavere levestandard hvis jeg ikke må? Her vi bor er det ingenting jeg ville hatt råd til å kjøpe alene enda jeg har helt normal lønn. Kanskje leie noe kjipt og flytte barna unna alle venner og etablert nettverk. 

Samboer og jeg er mer som familie enn kjærester. Det er lenge siden det har vært noen tenning der. Vi samarbeider godt og trives i hverandres selskap men savner fysisk nærhet. Føler meg veldig fastlåst i situasjonen og dratt mellom at barna skal ha det bra og at jeg skal ha det bra.

Anonymkode: 162c8...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ikke rent praktisk altså. Bare flytte ut og ordne opp det økonomiske, meglingattest og alt sånt finnes det vel guider til.

Jeg tenker på det økonomiske og vilkårene for barn og foreldre hver for seg. Hvordan kan jeg utsette barna for mye lavere levestandard hvis jeg ikke må? Her vi bor er det ingenting jeg ville hatt råd til å kjøpe alene enda jeg har helt normal lønn. Kanskje leie noe kjipt og flytte barna unna alle venner og etablert nettverk. 

Samboer og jeg er mer som familie enn kjærester. Det er lenge siden det har vært noen tenning der. Vi samarbeider godt og trives i hverandres selskap men savner fysisk nærhet. Føler meg veldig fastlåst i situasjonen og dratt mellom at barna skal ha det bra og at jeg skal ha det bra.

Anonymkode: 162c8...3ec

Står i samme skvis selv. Skulle så inderlig ønske at jeg visste alt jeg vet nå, før vi fikk barn. Men her sitter jeg fast og føler at jeg ikke kan gå for å jage egen lykke når det er barn i bildet. 

Anonymkode: 40359...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ikke rent praktisk altså. Bare flytte ut og ordne opp det økonomiske, meglingattest og alt sånt finnes det vel guider til.

Jeg tenker på det økonomiske og vilkårene for barn og foreldre hver for seg. Hvordan kan jeg utsette barna for mye lavere levestandard hvis jeg ikke må? Her vi bor er det ingenting jeg ville hatt råd til å kjøpe alene enda jeg har helt normal lønn. Kanskje leie noe kjipt og flytte barna unna alle venner og etablert nettverk. 

Samboer og jeg er mer som familie enn kjærester. Det er lenge siden det har vært noen tenning der. Vi samarbeider godt og trives i hverandres selskap men savner fysisk nærhet. Føler meg veldig fastlåst i situasjonen og dratt mellom at barna skal ha det bra og at jeg skal ha det bra.

Anonymkode: 162c8...3ec

Bli enige om å være en familie men ha fysisk nærhet med andre. Hvorfor folk går fra hverandre når det betyr økonomisk smell for begge, mer strev og mer problemer for barna? Det er fordi noen ikke klarer å være venner og er direkte stygge mot hverandre. 

Anonymkode: 0a756...4f7

[AnonymBruker]

Samme her. Ingen råd dessverre. Holder bare ut jeg.

Anonymkode: f597c...527

[Gjest WhisperingWind]

Valgte å bli lykkelig og for ungen var det det beste valget for oss. Vi klarer oss fint og har det bra. Jeg har hovedomsorgen og ja, det er tøft til tider, men heller alene og lykkelig med mindre råd enn ulykkelig og ensom i et dårlig ekteskap.

Har fått meg kjæreste og skal starte egen business og har fått helt ny livsgnist❤️

 

[AnonymBruker]

Hvis dere er gode venner og familien fungerer, så ville jeg valgt å bli. Det er mange utfordringer som skilt! 

Anonymkode: e81ac...91d

[AnonymBruker]

Da må man velge mellom egen lykke eller materialistiske goder da. Om fasaden er det viktigeste velger man selvfølgelig det siste.

I starten var det mange utfordringer ved å være alene, men barna har det uendelig mye bedre nå.

Blir i grunnen litt lei meg når så mange snakker ned verdien av å stå opp for seg selv og opptre selvstendig. Ja, det hadde sin pris men tror ikke jeg hadde greid å leve med alternativet heller. 

Anonymkode: 36bb8...e9f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at parforholdet deres er begynt å gå litt "på gammel vane", det kan være utrolig destruktivt. Men trenger dere egentlig å gå fra hverandre av den grunn? Tro meg, gresset er ikke alltid grønnere p den andre siden. Singellivet har sine utfordringer også, det er jammen ikke lett å finne seg selv, og samtidig finne seg en ny (normal) kjæreste i disse  dager 😉 

Hva har du gjort for å finne tilbake til gnisten? Prøv å vis interesse for noe kjæresten din liker, kjæreste-spill, dra på kjæresteturer og SNAKK sammen om hvordan dere virkelig har det inni dere. Alt trenger ikke å handle om sex, for de aller fleste mennesker er ønske om å bli sett for den man er faktisk sterkere enn sexlysten. Intimiteten og forelskelsen (og sexlysten) kan komme tilbake for hverandre, om dere er villig til å jobbe litt. Kanskje dere kan få det bedre enn noen gang😊

Ingen er lykkelig hele tiden, og ingen er ulykkelig hele tiden. Det betyr ikke at man har en fasade, og kun interessert i materialistiske ting om man velger å bli i ett forhold og jobbe med det man har. Å komme med en slik kommentar høres bare så utrolig bittert ut.

Anonymkode: 024d3...a50

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Da må man velge mellom egen lykke eller materialistiske goder da. Om fasaden er det viktigeste velger man selvfølgelig det siste.

I starten var det mange utfordringer ved å være alene, men barna har det uendelig mye bedre nå.

Blir i grunnen litt lei meg når så mange snakker ned verdien av å stå opp for seg selv og opptre selvstendig. Ja, det hadde sin pris men tror ikke jeg hadde greid å leve med alternativet heller. 

Anonymkode: 36bb8...e9f

Det er du som kaller det fasade. Jeg bryr meg absolutt ikke om fasade men jeg bryr meg om hva slags oppvekst barna vil få med dårlig råd. Jeg har vokst opp med fattige foreldre og vet hvordan det er når du ikke kan være med på helt normale ting fordi det ikke finnes penger. Jeg vil ikke at barna mine skal bekymre seg for om vi har nok penger til mat sånn som jeg gjorde. 

Anonymkode: 162c8...3ec

[AnonymBruker]

Jeg skrev en tråd her inne om manglende sexlyst i forholdet.

Vi samarbeider godt, viser hverandre kjærlighet og lever et harmonisk familieliv

Likevel var det ekstremt mange i den tråden som mente at det var best med skillsmisse. Ungene led vist av vårt manglende sexliv. Det var best å splitte opp familien ja. 
 

Folk er så ufattelig egoistiske og lager sine egne sannheter for å kunne forsvare sine ego valg! Hvem er det dere tror dere lurer??

Anonymkode: b4d4e...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skrev en tråd her inne om manglende sexlyst i forholdet.

Vi samarbeider godt, viser hverandre kjærlighet og lever et harmonisk familieliv

Likevel var det ekstremt mange i den tråden som mente at det var best med skillsmisse. Ungene led vist av vårt manglende sexliv. Det var best å splitte opp familien ja. 
 

Folk er så ufattelig egoistiske og lager sine egne sannheter for å kunne forsvare sine ego valg! Hvem er det dere tror dere lurer??

Anonymkode: b4d4e...507

Enig. 

Et familieliv er mer enn sex og avgjørelser om brudd tas altfor fort. Man må tenke litt på hva man har og veie det opp mot hva man får som singel. Vet man hverken hvem man er, hva man vil og likevel ikke vil ligge rundt så kan man like gjerne bli værende mens man finner ut av disse tingene. For å unngå frustrasjon er det nok lurt å definere fordelene med en ordning så begge kan ta valg om å leve med den. Å kaste et godt samarbeid og fellesskap på båten kun for primitiv lyst virker litt ...  simpelt og lite gjennomtenkt. 

Anonymkode: 0a756...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er du som kaller det fasade. Jeg bryr meg absolutt ikke om fasade men jeg bryr meg om hva slags oppvekst barna vil få med dårlig råd. Jeg har vokst opp med fattige foreldre og vet hvordan det er når du ikke kan være med på helt normale ting fordi det ikke finnes penger. Jeg vil ikke at barna mine skal bekymre seg for om vi har nok penger til mat sånn som jeg gjorde. 

Anonymkode: 162c8...3ec

Men da har du jo bestemt deg. Fint for deg 👍🏻 Skjønner ikke hvorfor du stiller spørsmålet slik du gjør. Jeg svarte deg utifra mine erfaringer og det er helt greit at dette ikke er løsningen for deg. Men hvorfor så aggressiv mot dem som faktisk bryter opp (mange grunner til det - av og til kan det være forskjellen på livlig død) og klarer å stable på plass et ok liv både for seg selv og barna?

Anonymkode: 36bb8...e9f

[AnonymBruker]

Heller resten av livet med kjæresten uten å ha sex, en å gå fra henne bare pga sex.

Fatter ikke at folk kaster unger, oppvekstvilkår, barnas muligheter i livet på sikt osv og alt på havet bare fordi man ikke får pult så mye som de ønsker. Ufattelig.

Man svikter sine barn fordi man er kåt. Er så usannsynlig svakt og fullstendig mangel på karakter.

 

Anonymkode: b8cf6...a0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Da må man velge mellom egen lykke eller materialistiske goder da. Om fasaden er det viktigeste velger man selvfølgelig det siste.

I starten var det mange utfordringer ved å være alene, men barna har det uendelig mye bedre nå.

Blir i grunnen litt lei meg når så mange snakker ned verdien av å stå opp for seg selv og opptre selvstendig. Ja, det hadde sin pris men tror ikke jeg hadde greid å leve med alternativet heller. 

Anonymkode: 36bb8...e9f

Men valget er ikke mellom egen lykke og materialistiske goder. Valget er mellom egen lykke og barns lykke. 
Så lenge foreldrene er snille med hverandre så er det absolutt best for barn å bo sammen med dem. Den sorgen man påfører dem ved en skilsmisse er ikke under noen omstendighet verdt «egen lykke»

Anonymkode: 8627b...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Heller resten av livet med kjæresten uten å ha sex, en å gå fra henne bare pga sex.

Fatter ikke at folk kaster unger, oppvekstvilkår, barnas muligheter i livet på sikt osv og alt på havet bare fordi man ikke får pult så mye som de ønsker. Ufattelig.

Man svikter sine barn fordi man er kåt. Er så usannsynlig svakt og fullstendig mangel på karakter.

 

Anonymkode: b8cf6...a0a

Helt enig!

Men svært mange her på KG mener at sex er viltigere enn barna sine! 

Anonymkode: b4d4e...507

[AnonymBruker]

Når en ikke elsker barnet sitt høyt nok! Forstå meg rett, er det vold i forholdet, er det forstårlig at man må gå!

Men så lenge det er mangel på sex, "vokst fra hverandre", som er årsaken, så er du en egoistisk drittsekk som setter dine krav foran dine barn!

Anonymkode: a3db5...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skrev en tråd her inne om manglende sexlyst i forholdet.

Vi samarbeider godt, viser hverandre kjærlighet og lever et harmonisk familieliv

Likevel var det ekstremt mange i den tråden som mente at det var best med skillsmisse. Ungene led vist av vårt manglende sexliv. Det var best å splitte opp familien ja. 
 

Folk er så ufattelig egoistiske og lager sine egne sannheter for å kunne forsvare sine ego valg! Hvem er det dere tror dere lurer??

Anonymkode: b4d4e...507

Når barna er så store at de forstår at mamma og pappa la sine barns velferd på hoggestabben, fordi de ikke pulte så mye som de ønsket…..Fantastisk.

Trist å se hvor mange som forsøker å forsvare sine valg ved å overbevise seg selv om at det «er til barnas beste».

Nei, det er ikke til «barnas beste». Det er et ufattelig egoistisk valg som går utover dine barn. Kan ikke folk bare være ærlige i det minste.

Anonymkode: b8cf6...a0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Heller resten av livet med kjæresten uten å ha sex, en å gå fra henne bare pga sex.

Fatter ikke at folk kaster unger, oppvekstvilkår, barnas muligheter i livet på sikt osv og alt på havet bare fordi man ikke får pult så mye som de ønsker. Ufattelig.

Man svikter sine barn fordi man er kåt. Er så usannsynlig svakt og fullstendig mangel på karakter.

 

Anonymkode: b8cf6...a0a

Nå er det ikke snakk om "så mye som man ønsker", men totalt fravær av sex. Problemet er at de fleste MENN ikke klarer å gå uten sex i altfor mange år. Har de ikke sex med kona, så finner de seg en elskerinne etter hvert.

Anonymkode: a0af1...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når en ikke elsker barnet sitt høyt nok! Forstå meg rett, er det vold i forholdet, er det forstårlig at man må gå!

Men så lenge det er mangel på sex, "vokst fra hverandre", som er årsaken, så er du en egoistisk drittsekk som setter dine krav foran dine barn!

Anonymkode: a3db5...af8

Som regel er mangel på sex symptom på noe dypere. Jeg opplevde to forhold der menn mistet lysten på meg, og det var sextørke i 3 år i hvert forhold. Jeg var aldri utro, men jeg følte meg stygg av å bli avvist hele tiden. I tillegg var det flere andre ting, som nærhet, kos og respekt, som forsvant sammen med sexlysten hos disse mennene. De var også begge utro, for lyst hadde de, bare ikke på meg. 

Anonymkode: a0af1...98b

[AnonymBruker]

Det vil være det beste for barna, det bør være grunn nok til å gjøre det. Dere kommer ikke til å være så lykkelige som dere kan så lenge dere bor sammen. Og det beste for barna er lykkelige foreldre.

Vokste selv opp med foreldre som holdt sammen selv om de ikke burde. Har slitt pga det som voksen. Aner ikke hvordan et lykkelig forhold skal se ut. Og det var ofte dårlig stemning og ustabilt. Både meg og søsken har snakket om at vi ønsket at de hadde skilt seg. Dere funker kanskje som samboere nå men vent til årene går, og dere irriterer dere mer og mer,blir bitter, utroskap osv. Det blir ikke bedre for å si det sånn 

Anonymkode: 1d985...f17