Når er det greit å gi konskvenser? Og hvordan konsekvenser?

[AnonymBruker]

Når tenker dere det er greit å gi konskvenser når ett barn ikke hører etter. F.eks ikke noe pad før natta hvis du ikke hører etter nå. Eventuelt hva pleier konskvensene være hos dere? 

Anonymkode: 1e8f6...2d0

[AnonymBruker]

^

Anonymkode: 1e8f6...2d0

[AnonymBruker]

Bruker naturlige konsekvenser hele tiden. Handlinger har konsekvenser hos oss. 

Barna hjelper til med å rydde og legge på plass klær mens jeg lager middag - jeg spiller spill med de etter middag, for det har jeg plutselig tid til. 

Ungene somler på badet på kvelden - ok, der var det blitt så sent at vi må lese kort istedenfor langt. 

Ungene tuller og bråker i senga- da er det hvertfall ikke noe vits at lydboka går. Blir slått av. 

Ungen nekter å følge en beskjed med noe som skal gjøre - vel da kan det fort være at man ikke rekker å se på tv/ipad. Annet skal gjøres først, og kommer man ikke igang med det går det utover tiden man har til rådighet. 

Bruker lang tid på å kle på seg på morgenen, da må vi gå fort/småløpe til skolen/barnehagen istedenfor å ta det med ro, hygge og og prate/leke spørreleker på veien. 

Lekser blir ikke gjort. Da rekker man ikke fotballtrening/kor. Lekser skal gjøres før fritidsaktiviteter.

Kjempesure barn en morgen, må legge seg tidligere på kvelden. Er tydelig at de var alt for trøtte - altså for lenge oppe. 

Tar masse mat (gjerne porsjon nr 2) og spiser knapt noe. Maten settes i kjøleskapet så den kan spises til neste måltid istedenfor. 

Osv. 

Anonymkode: 83023...f7e

[AnonymBruker]

Konsekvenser skjer. Straff gis.

Anonymkode: 0ef77...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Konsekvenser skjer. Straff gis.

Anonymkode: 0ef77...d5d

Enig. 

Og konsekvensene kommer ikke helt ut av det blå. Vi snakker om de underveis.

Også er det selvfølgelig viktig å følge opp. Ungene mine hører nå ganske raskt på mye. De vet veldig godt at handlingene deres får konsekvenser i en eller annen grad. Men i et sinneutbrudd eller raserianfall, det kan jo fortsatt dukke opp her hos både 5 og 6åringen) dropper vi konsekvensprat til vi har kommet oss på et nivå hvor ungene er istand til å lytte og forstå. Altså til de har roet seg. 

Anonymkode: 83023...f7e

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Konsekvenser skjer. Straff gis.

Anonymkode: 0ef77...d5d

Nettopp. KOnsekvenser er noe som skjer som en naturlig følge av noe annet. Hvis man for eksempel somler med å kle på seg om morgenen, rekker man ikke bussen.
Hvis man ikke passer på mobiltelefonen sin, blir den ødelagt.
 

Men hvis somlingen fører til at man ikke får dra på overnattingsbesøk, er det en straff som de voksne bestemmer.

Og hvis man er uforsiktig med mibilen og derfor ikke får bruke den i fem dager og den inndras av foreldrene, er det en straff.

Folk må slutte å late som om de ikke straffer barna sine hvis det er det de gjør.

Anonymkode: 38caf...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Bruker naturlige konsekvenser hele tiden. Handlinger har konsekvenser hos oss. 

Barna hjelper til med å rydde og legge på plass klær mens jeg lager middag - jeg spiller spill med de etter middag, for det har jeg plutselig tid til. 

Ungene somler på badet på kvelden - ok, der var det blitt så sent at vi må lese kort istedenfor langt. 

Ungene tuller og bråker i senga- da er det hvertfall ikke noe vits at lydboka går. Blir slått av. 

Ungen nekter å følge en beskjed med noe som skal gjøre - vel da kan det fort være at man ikke rekker å se på tv/ipad. Annet skal gjøres først, og kommer man ikke igang med det går det utover tiden man har til rådighet. 

Bruker lang tid på å kle på seg på morgenen, da må vi gå fort/småløpe til skolen/barnehagen istedenfor å ta det med ro, hygge og og prate/leke spørreleker på veien. 

Lekser blir ikke gjort. Da rekker man ikke fotballtrening/kor. Lekser skal gjøres før fritidsaktiviteter.

Kjempesure barn en morgen, må legge seg tidligere på kvelden. Er tydelig at de var alt for trøtte - altså for lenge oppe. 

Tar masse mat (gjerne porsjon nr 2) og spiser knapt noe. Maten settes i kjøleskapet så den kan spises til neste måltid istedenfor. 

Osv. 

Anonymkode: 83023...f7e

Gode eksempler på naturlige konsekvenser. Pålagte konsekvenser er egentlig straff. (Straff er greit nok det, men la osskalle en spade for en spade.)

Anonymkode: fbdbc...f35

[AnonymBruker]

Konsekvenser/"straff" bør være logisk, og knyttet til her og nå og det som skjer. 

Det er overhodet ikke logisk å ikke få set nettbrett fordi du kastet en leke på lillebror. Og om denne nettbrett-inndragelsen er noe som skjer mange timer frem i tid, som at du får ikke se nettbrett før leggetid, fordi du kastet en leke på lillebror nå kl 8 om morgenen, er det ihvertfall meningsløst for ungen. 

Straff, som "nå skal jeg gjøre noe kjipt mot deg fordi du gjode noe jeg ikke likte"; kan virke der og da, men forskning viser at det fører til at barna på sikt da oppfører seg verre. De "tar hevn" for at de ble straffet, og blir obsternasige og trassige. Mens logiske konsekvenser er noe man lærer av. 

Vi gjør mye det samme som listet opp i eksemplene over. Logisk konsekvens, som skjer her og nå. 

"Ikke hører etter" er forferdelig vagt. Det kan like gjerne være forelderen som ikke gir beskjeden på riktig måte (som i roper tvers over rommet - det får ikke barn alltid med seg om de er konsentrert om noe annet, forelderen forbereder ikke barnet i forkant av en beskjed, osv). 

Først sørger man for at man vet at barnet faktisk har hørt deg, som i gå bort til barnet, huke seg ned til øyenivå, få øyekontakt, og si bekjeden. Og før man gir beskjeden, få følelsesmessig kontakt med barnet ved å vise interesse for hva det holder på med, ikke bare avbryte det barnet gjør på for å komme med en kommando (de fleste voksne liker ikke slikt heller - du sitter dypt konsentrert i en god bok, og så kommer bare partneren din og sier "gå og rydd på kjøkkenet", og forventer at du skal umiddelbart legge fra deg boken). 

Anonymkode: 52b2e...450

[Laters]

Her var det mange fine svar som gleder en barnehagelærere å lese !!! Vil legge til at når man skal vurdere riktig respons på en atferd/handling hos et barn bør man spørre seg; hva er årsaken til denne atferden? Hva skal jeg inn å korrigere nå? F eks barn som kaster leker- kan være frustrert barn som ikke får til å leke godt - det som skal korrigeres er hjelp til å håndtere frustrasjonen og til å se muligheter i leken. Å frata goder her vil være å straffe barnet for en atferd den åpenbart ikke har kontroll over. Tanken er at barnet mangler noe, ikke at barnet påfører noe. Hva mangler og hvordan kan du styrk barnet, da vil atferden endre seg. 
 

All atferd er kommunikasjon. Finn ut hva som kommuniseres. 

[AnonymBruker]

Du kan også tenke på at barn som regel oppfører seg så bra som de klarer. Når de ikke klarer å oppføre seg bra, er det som regel mangel på ferdigheter og mental evne til å gjøre som forventet, og ikke vondt i viljen. 

Forskning har vist at foreldre som regel overvurderer barns mentale evne med 3 år - de forventer oppførsel av en 5-åring som hjernen til barnet ikke har utviklet seg til å klare før ungen er 8. Impulskontroll er for eksempel en sånn ting foreldre forventer av små barn, mens hjernen deres ikke har utviklet dette før de er 5-6 år gamle. 

Så ha fokus på å lære ferdigheter, fremfor å straffe. Tenk først er dette rimelig å forvente av et så lite barn. Deretter, hvilke ferdigheter trenger barnet for å klare dette, og hvordan kan jeg lære dem vekk. Heller enn å ha fokus på å "straffe", med det tankesettet at dette er noe barnet gjør kun for å være jævlig. Og forklare barnet hva det KAN gjøre, ikke bare hva det IKKE kan gjøre. 

Fokus på å lære barnet ferdigheter, og hjelpe barnet å klare ting. Som at om barnet kaster ball inne, og det ikke er lov pga ting kan knuse/de kan treffe andre, kan ballen rolig tas vekk, med en forklaring om at "Om vi sparker ball inne, kan ting knuse eller noen kan få vondt. Det vil vi jo ikke. Om du vil sparke ball, kan du få gjøre det ute i gangen hvor det ikke er noe som kan knuse (tilby alternativ til hva barnet KAN gjøre). Om barnet ikke klarer følge regelen, følge opp med "Jeg skjønner det er veldig gøy å sparke ball, og at det er vanskelig å motstå fristelsen. Nå legger jeg ballen vekk, så kan vi finne dem frem igjen og leke med den når vi skal gå ut.". Da hjelper du barnet å følge regelen - ved å ta vekk fristelsen for barnet. 

Man trenger ikke være streng i stemmen, kjefte, rope, men ha fokus på å informere og lære vekk ferdigheter. 

Anonymkode: 52b2e...450