Hvordan komme seg etter utbrenthet?

[AnonymBruker]

Jeg er en person som hele livet har vært full i energi, hatt 1000 ting samtidig på fritiden, sagt ja til alt, i tillegg gitt 150% i alle jobber jeg har hatt pga høyt konkurranseinstinkt. Har således vært en svært lønnsom ansatt. Jobbet lange dager uten å ta ut ferie, om jeg har tatt fri har jeg jobbet på andre måter. Har symptomer som total utmattelse, sover 9-10 timer uten å være uthvilt, deprimert (mye selvmordstanker), hukommelsestap, kvalme og svimmelhet. Får mentale sammenbrudd. Legen har advart meg om at det kan bli kronisk om jeg ikke endrer måten å leve på. 

I år har jeg vært av og på sykemeldt pga utbrenthet, har heldigvis en flink og god lege som tar meg på alvor og som har bremset meg når jeg ikke vil selv. Vært sykemeldt i månedsvis og periodevis gradert. Jeg sliter derimot fortsatt med å ta det med ro når jeg har gode dager, dvs jeg gjør masse greier, sliter med ekstremt mye dårlig samvittighet om jeg gjør for lite ila en dag. 

Hvordan finne riktig balanse for å bli bra, når jeg som person er en som går i hundre? Jeg spiser sunt og trener regelmessig, er mye fysisk aktiv (kanskje for mye), har sunne hobbier som jeg finner mye glede i (som jeg også har måtte kutte ned på i de verste periodene der jeg såvidt orker å stå opp av sengen). 

Jeg er så lei av dette! Det er helt utenfor min kontroll føler jeg. Noen som har råd? Jeg føler livet mitt er 1/10 av det det var når jeg var frisk... 

Anonymkode: dc384...cd5

[AnonymBruker]

For meg så hjalp det bare å sove og hvile til jeg kom meg igjen. Klarte ikke å pushe meg selv da ble jeg bare dårligere

Anonymkode: 0c44d...d35

[Rosa Gnom]

Jeg har egentlig ikke så mange tips å komme med.. Det er kjempe vanskelig. Du må bare gi det tid..masse tid ! Jeg brukte vel 2-3 år på å komme meg ordentlig. Jeg slet med at jeg hadde altfor høy puls over lenger tid. Kanskje du har for høye krav til deg selv?

[AnonymBruker]

Få cbd-olje på resept hos legen, det roer ned tanker og stress uten at du føler deg medisinert

Anonymkode: ba445...310

[AnonymBruker]

Har du vurdert om du kan ha ADHD? Å føle seg drevet av en indre motor selv om du er utslitt, ikke klare å la vær pga dårlig impulskontroll osv. Du burde uansett lære deg å regulere hvor mye energi du skal legge inn i ting, for hvis ikke kommer du til å gå på smell etter smell, ADHD eller ei.

Anonymkode: b1c98...8ec

[AnonymBruker]

Høres ut som du har ADHD. Utredning og medisin? 

Anonymkode: d2bd5...1b1

[AnonymBruker]

Har det akkurat sånn som deg, er på 2 uka sykmeldt. Klarer ikke å slappe av. Får dårlig samvittighet av å slappe av. Vanskelig å fokusere. Grubler mye. Griner mye.  Vet selv ikke hva som skal hjelpe fremover. mindfullness/meditering hjelper litt og være sosial med venner. Tror det å puste godt er ganske viktig for å få ned pulsen. Ikke lett å huske på. Har du prøvd psykolog? Har ikke prøvd det selv…

Anonymkode: 1a930...1ff

[AnonymBruker]

Tips er å tenke på den tiden i livet du var lykkelig og uten så mye bekymringer. Hva likte du med deg selv, hvordan levde du livet, hva kan du gjøre for å finne den delen av deg selv igjen

Anonymkode: ba445...310

[AnonymBruker]

Jeg tenker også ADHD-utredning. Og oppfølging hos psykolog slik at du har et sted å ventilere tanker jevnlig, samt få nyttig feedback utenfra ❤️

Anonymkode: 5f420...155

[Snublefot62]

Hvorfor er du av og på sykemeldt?

Møter du veggen trenger som regel kroppen en komplett nullstilling.

Jeg møtte veggen for to år siden og måtte ha et halvt år med komplett fri fra jobb. Selv det var for lite for meg.

Ellers kan jeg og anbefale deg å få hjelp til å bli bedre kjent med deg selv. Type psykolog eller psykomotorisk fysioterapeut.

Jeg kjente meg selv veldig godt jeg og i følge meg selv. Allikevel møtte jeg veggen. Terapi har hjulpet meg veldig mye.

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog i 2 år, for å lære meg kjenne på mine egne følelser, og mine begrensinger, og lære meg si nei. 
Hvorfor sier du ja til alt? 
Jeg lærte etter veldig mye tid at jeg ikke sa ja fordi jeg egentlig fant glede i tingene, men fordi jeg ikke viste hvordan jeg slappet av i mitt eget selskap. 
Jeg måtte alltid fylle tiden å gjøre noe, for å føle meg tilstrekkelig. Joda, jeg likte hobbyene mine, og de ga meg glede, men de var også en flukt fra mine egne tanker. 

Nå som jeg har en bedre balanse i livet, så finner jeg enda mer glede i hobbyene, i tillegg til at jeg finner glede i tid alene. 

Anonymkode: 2897b...16c

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (11 minutter siden):

Hvorfor er du av og på sykemeldt?

Møter du veggen trenger som regel kroppen en komplett nullstilling.

Enig i dette. Det tok veldig lang tid for meg å skjønne at jeg måtte holde meg unna jobb, mail, kollegaer, oppdateringer etc. Nullstilling og avstand må til. 

Jeg ble "flink" til å legge inn pauser, ikke tenke at "jeg rekker jo det akkurat før jeg skal nå det andre." Nå har ikke jeg problemer med å sitte i ro, så da er det enklere å få hjernen til å hvile. Ro ute i naturen er et litt forslitt råd, men det hjalp meg. Slutte med pulsklokke og sykkelkomputer, heller sitte rolig og konsentrere seg om naturlyder. "Kroppsskanning" innendørs om været er dårlig. Mindfullness kalles det vel.

Anonymkode: 44751...9b6

[AnonymBruker]

Strikke, pusle, tegne osv. Stillestittende hobbyet som krever lite. Strikker skjerf uten møbstet, bare perlestrikk. Samtidig som jeg ser serier og filmer. Sover mye. Lager en ukesplan for hva jeg maks kan gjøre en dag, på den måten er det mulig å ikke overdrive på de gode dagene. 

Jeg ville undersøkt hva som ligger bak det at du ikke klarer å sitte i ro. Hva skjer hvis du tvinger deg til å sitte stille, uten musikk eller tv. Bare kjenne etter og lytte til tanker. Jeg får så lyst til å spørre "hva er set du løper fra", men jeg vet at det ikke trenger å handle om noe sånt. 

 

Anonymkode: 50a80...91d

[AnonymBruker]

Takker for mange gode råd! Jeg tar det til meg. 

Ts

Anonymkode: dc384...cd5

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2023 den 20.02):

Jeg er en person som hele livet har vært full i energi, hatt 1000 ting samtidig på fritiden, sagt ja til alt, i tillegg gitt 150% i alle jobber jeg har hatt pga høyt konkurranseinstinkt. Har således vært en svært lønnsom ansatt. Jobbet lange dager uten å ta ut ferie, om jeg har tatt fri har jeg jobbet på andre måter. Har symptomer som total utmattelse, sover 9-10 timer uten å være uthvilt, deprimert (mye selvmordstanker), hukommelsestap, kvalme og svimmelhet. Får mentale sammenbrudd. Legen har advart meg om at det kan bli kronisk om jeg ikke endrer måten å leve på. 

I år har jeg vært av og på sykemeldt pga utbrenthet, har heldigvis en flink og god lege som tar meg på alvor og som har bremset meg når jeg ikke vil selv. Vært sykemeldt i månedsvis og periodevis gradert. Jeg sliter derimot fortsatt med å ta det med ro når jeg har gode dager, dvs jeg gjør masse greier, sliter med ekstremt mye dårlig samvittighet om jeg gjør for lite ila en dag. 

Hvordan finne riktig balanse for å bli bra, når jeg som person er en som går i hundre? Jeg spiser sunt og trener regelmessig, er mye fysisk aktiv (kanskje for mye), har sunne hobbier som jeg finner mye glede i (som jeg også har måtte kutte ned på i de verste periodene der jeg såvidt orker å stå opp av sengen). 

Jeg er så lei av dette! Det er helt utenfor min kontroll føler jeg. Noen som har råd? Jeg føler livet mitt er 1/10 av det det var når jeg var frisk... 

Anonymkode: dc384...cd5

Du kan og skal ikke tilbake dit du var hvor du brant lyset ditt i begge ender. Kroppen din har sagt i fra at nok er nok og at du må roe ned. Sånn som du holder på nå: trener intenst og holder på med noe hele tiden fordi du får dårlig samvittighet av å ikke være flink pike, bare ødelegger du for deg selv og trenerer bedringsprosessen. Du kan bli bedre, men da MÅ du være tålmodig og roe ned aktivitetsnivået ditt. Det hjelper ikke å være sykemeldt fra jobb slik dy holder på. Du må ta det mer med ro: trene mindre, gjøre mindre flink pike ting. Bruke mer tid sammen med venner, hvile mer, meditere, gå turer i naturen og kun trene moderat, slik at kroppen får hentet seg inn.

[_popcorn_]

Ryddet for forherligelse av rusmiddel og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

Hvile er det viktigste, ikke press deg selv.

Jeg møtte veggen i 2010, skal lite til før jeg merker den kommer...selv 13år etterpå. Må hvile mye.

Får ikke gjort noen ting om jeg jobber man-fredag.

Anonymkode: 45008...b4f

[katties]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2023 den 20.02):

Jeg er en person som hele livet har vært full i energi, hatt 1000 ting samtidig på fritiden, sagt ja til alt, i tillegg gitt 150% i alle jobber jeg har hatt pga høyt konkurranseinstinkt. Har således vært en svært lønnsom ansatt. Jobbet lange dager uten å ta ut ferie, om jeg har tatt fri har jeg jobbet på andre måter. Har symptomer som total utmattelse, sover 9-10 timer uten å være uthvilt, deprimert (mye selvmordstanker), hukommelsestap, kvalme og svimmelhet. Får mentale sammenbrudd. Legen har advart meg om at det kan bli kronisk om jeg ikke endrer måten å leve på. 

I år har jeg vært av og på sykemeldt pga utbrenthet, har heldigvis en flink og god lege som tar meg på alvor og som har bremset meg når jeg ikke vil selv. Vært sykemeldt i månedsvis og periodevis gradert. Jeg sliter derimot fortsatt med å ta det med ro når jeg har gode dager, dvs jeg gjør masse greier, sliter med ekstremt mye dårlig samvittighet om jeg gjør for lite ila en dag. 

Hvordan finne riktig balanse for å bli bra, når jeg som person er en som går i hundre? Jeg spiser sunt og trener regelmessig, er mye fysisk aktiv (kanskje for mye), har sunne hobbier som jeg finner mye glede i (som jeg også har måtte kutte ned på i de verste periodene der jeg såvidt orker å stå opp av sengen). 

Jeg er så lei av dette! Det er helt utenfor min kontroll føler jeg. Noen som har råd? Jeg føler livet mitt er 1/10 av det det var når jeg var frisk... 

Anonymkode: dc384...cd5

Det tqr tid før hjernen kommer seg til normalen igjen 😕 Det som hjalp meg var MYE positive opplevelser over et par års tid. 

Jeg hadde også mye energi, men hadde en 9-måneders periode der jeg jobbet bokstavelig talt fra kl 8 på morgenen til 21-22 på kvelden, og etter dét så skulle jeg begynne å studere, men hodet snudde seg fysisk vekk fra bøker (jeg kunne ikke kontrollere det) i kanskje et halvt års tid. 

Hadde heldigvis mange hyggelige og morsomme mennesker rundt meg - tror de tvar mamge rundt som lurte på hva som var galt med oss når vi fikk latterkrampe mange ganger gjennom dagen. Jeg måtte jo prøve å studere, selv om det fysisk rett og slett gikk dårlig; satset på å være med i alt av forelesninger og huske det jeg klarte...

Jeg følte at jeg hadde nok av tid til å slappe av, drive med hobbyer, se ting, være med venner, men det tok kanskje totalt mellom 2-3 år å bli bra (da mener jeg GOD hukommelse, og kapasitet til å jobbe flere jobber og ta 6 fag per semester i stedet for 4).

Jeg hadde vitaminmangler (D, B12, jern, m.m) hadde utviklet en autoimmun sykdom (som kan gi dårlig hukommelse og depresjon), tålte ikke p-pillene jeg gikk på, og var nødt til å trene for å føle meg bra. Har legen din allerede utredet alt slikt?

[AnonymBruker]

Du skal bli flink til å hvile. Verdensmester i å hvile. Bruk all din perfeksjonisme på å bli flink til å hvile riktig, meditere, yoga, pusteteknikker osv. 

Anonymkode: 1335d...daf

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver TS. Jeg trodde etter første burnout, at jeg blir frisk igjen etter nok hvile og tid til meg selv.
Men sannheten er, at jeg aldri kommer til å bli frisk igjen. Enten så er det burnout eller boredout. Sjelden jeg klarer å være i det området som kalles «trivsel».

Anonymkode: b8050...f77