Svaret uteblir

[AnonymBruker]

 Det har seg sånn at ei veldig god venninne av meg (hu er i 50-åra og jeg i 20-åra) har en nevø som hun prøver å spleise meg med. Hun sier at vi deler de samme interessene og verdiene, og er like på det meste, og det inntrykket har jeg også fått utifra det hun har fortalt om han. Han er 8 år eldre enn meg, men venninna sier at vi mentalt er like gamle. Problemet er at han er tidenes treigeste til å svare på meldinger og andre ting som skjer i sosiale medier. Misforstå meg rett, det absolutt ikke noe galt i å ikke sitte på tlf ofte, tvert i mot, men i en evt dating situasjon kan det være slitsomt hvis det går flere dager mellom hvert svar. 

Uansett, venninna mi har fortalt kort om meg om mine interesser til han, og han virket interessert i følge henne. Så jeg bestemte meg for å sende han en venneforespørsel, noe han godtok innen få timer, noe som var veldig bra ifølge venninna mtp hans "tlf-fobi". Jeg sendte han så en kort melding dagen etterpå, hvor jeg skrev at jeg hadde hørt at han var en hyggelig fyr og at vi delte noen interesser o.l, samt at jeg spurte om vi skulle møtes en dag. Det har nå gått 2 uker siden jeg sendte meldingen, og jeg har fortsatt ikke hørt noe.

Jeg har mistet helt troen på at han er interessert, og at han i det hele tatt kommer til å svare. Men venninna sier at det nok er fordi han er treig til å svare generelt, og at hun skal snakke med han og si til han skal svare. 

Han virker som en super fyr, utifra hennes beskrivelser og at han var interessert i å hvert fall møte meg. Så synes det blir litt respektløs fra hans side og ikke svare på meldingen, det tar han 5 sekunder. Jeg kjenner jo ikke fyren engang, men allikevel kan jeg ikke gjøre annet enn å bli litt forvirret og skuffet. Hjelper ikke at jeg har sett bilder av ex`n hans, og hun virket så pen og litt over min liga på en måte. Så får litt vond magefølelse på at han kanskje ikke synes at jeg er like pen og at det er derfor han ikke svarer. Vet godt med meg selv at det bare er overfladisk tenking og at det er personligheten og verdiene man har i livet som teller mest, allikevel klarer jeg ikke helt å slippe tanken på det. Jeg har hatt ganske dårlige erfaringer i datinglivet, så det hjelper ikke akkurat på selvtilliten der. 

Må legge til på slutten her at hun venninna virkelig er verdens beste og hun vil meg bare godt! Hun kjenner meg også bra, så vet hva jeg skal ha/ikke skal ha og hva jeg fortjener/ikke fortjener. Hun sier at jeg er akkurat det nevøen hennes trenger og ser etter i en dame, og at han ikke spiller spill eller er useriøs/respektløs. Så da velger jeg å tro på henne, men blir jo litt usikker når jeg ikke har hørt noe enda.

Måtte bare få ut disse tankene et sted!

Alle innspill er velkommene, men vær snille med hverandre<3 

Anonymkode: 8706a...8b7

[Blåjojo]

Jeg tenker at han rett og slett ikke er interessert nok. 
 

At han har takket ja til venneforespørsel sier liksom ingenting om hvor gira han er på å møte deg. Og om han har lest meldinga, men ikke svart, så er jo det også et svar. Venninna di kan liksom ikke bestemme hvem nevøen skal være interessert i, til tross for at dere har like interesser. 
Du risikerer bare at han takker ja til å møte deg for å slippe maset fra tante, ikke for at han egentlig vil møte deg. 

[Andro]

Du imøtekommer tantens drømmer, ikke guttens ønsker. Slipp det.
Vi bor ikke i en kultur med arrangerte ekteskap. La ham være.

[Blåtrå]

Det er gått to uker uten svar? Han hadde jeg ikke giddet! 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at enten har han ikke sett meldingen (jeg ser ikke alltid slike meldinger på flere uker selv..), eller så er han ikke interessert nok i å bli kjent. Si til tanta at han får ta kontakt selv om han er interessert, og glem hele greia til han evt tar kontakt.

Anonymkode: 49c6c...f46