Angst og frustrert. Hva nå?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei dame på 27. Jeg sliter veldig med angst og er på utredning hos DPS, men problemet er at det er så lang tid mellom hver time. Nesten en mnd. I dag prøvde jeg å få en hastetime hos legen, men han var ikke tilgjengelig denne uken. Ring legen å få hjelp sier folk, men han er jo ikke der... Jeg snakker med kirkens sos hver dag og føler jeg blir dårligere og dårligere for hver dag. Mister mer og mer motivasjon. Jeg studerer og har brukt noe av ressursene som er tilgjengelig gjennom studieplassen, men likevel føler jeg det går nedover. 

Jeg går på færre og færre forelesninger, de jeg er på får jeg ikke med meg noen ting av. Det har hendt jeg har sendt melding til samtaleterapeut i timen og sagt at jeg trenger å snakke på dagen, og det har det ordnet seg. Men jeg kan ikke bruke det hver dag heller, føler jeg overbelaster systemet med det. Og hun blir sikkert lei av å høre på meg. Jeg blir jo lei av meg selv, så det er fair. Jeg har ikke motivasjon eller energi til å jobbe med studier hjemme heller. Hver dag så lager jeg meg en kopp te og slapper av. Te gjør meg rolig, og liker å kjenne på den varme koppen å fokusere på det. Men det skal jo ikke være sånn. Jeg mister også helt fokus når jeg er sosial med venner. Jeg er ikke tilstede, og jeg har heller ikke så mye energi til å være med de. 

Jeg har vurdert å dra hjem til mine foreldre som bor en del timer unna, men jeg vil ikke overbelaste mamme med dette heller, siden hun selv er syk og skal avgårde i noen uker og selv få hjelp. Det siste jeg vil er å komme hjem nå før hun drar slik at hun drar med bekymringer over meg. Hun skal slappe av og fokusere på sitt. Så nå sitter jeg her i min studentby med mine problemer og jeg har åpnet meg til venner, men jeg føler de ikke forstår. Jeg føler det blir verre og verre, så jeg blir veldig frustrert. Spesielt når jeg ikke får bruke akutt time før på mandag. Folk mente akutt time er en grei løsning, men det funker jo åpenbart ikke. På de dagene kan jeg bli sykere og mer frustrert. Jeg kan ikke belaste alle rundt meg med mine problemer. 

Jeg har kjøpt lya som jeg lyser opp om kveldene for å gjøre det koselig rundt meg, drikker masse te og prøver å gjøre det hyggelig, men det holder ikke. Jeg svømmer også regelmessig, men angsten har taket i meg. Jeg trenger åpenbart hjelp nå!

Hva gjør jeg når ikke legen er der? Jeg trenger noen profesjonelle rundt meg nå. Eller noen voksne. Jeg føler jeg blir som ett barn igjen som trenger en trygg voksenperson rundt meg som jeg kan snakke med. men som sagt, så vil jeg ikke belaste hun jeg snakket med på studiestedet. Jeg har også vurdert å ringe legevakta for å spørre om medikamenter frem til jeg får komme til fastlegen. 

Hva nå?

Anonymkode: b3d4b...fb2

[AnonymBruker]

Te bør du ikke drikke, mye koffein i, som kan gjøre deg mer angstfull.

Få beroligende av legevakten er nok ikke lett. Men er alltid lurt å ha slikt i beredskap. Så fremst du er flink nok til å ikke ta de hele tiden.

Angsten må man bli venn med. Eneste måten og kunne leve greit med den. Men er en vei å gå dit.

Men har du fått  beroligende før?

Da kan du på helsenoege be om fornying. Det får man da i løpet av 1 dag oftest.

Anonymkode: 2e76f...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Te bør du ikke drikke, mye koffein i, som kan gjøre deg mer angstfull.

Få beroligende av legevakten er nok ikke lett. Men er alltid lurt å ha slikt i beredskap. Så fremst du er flink nok til å ikke ta de hele tiden.

Angsten må man bli venn med. Eneste måten og kunne leve greit med den. Men er en vei å gå dit.

Men har du fått  beroligende før?

Da kan du på helsenoege be om fornying. Det får man da i løpet av 1 dag oftest.

Anonymkode: 2e76f...597

Jeg drikker ikke og holder meg begrenset til koffein. Har kuttet ut kaffe. Har ikke fått beroligende av noen andre enn tannleger. Ts

Anonymkode: b3d4b...fb2

[AnonymBruker]

Viktig å huske at angst ikke er farlig for deg på noen måte, selv om det er ubehagelig. ❤️ Du kan bli mer frustrert i løpet av helgen, det stemmer nok, men du blir nok ikke sykere av angst i løpet av 3 dager. Skjønner at du stresser med å ikke greie å gå på forelsninger og at det vil være ganske kjipt dersom du må ta semesteret på nytt for eksempel, men likevel, verden går ikke under dersom det skjer. Du kan ikke noe for det dersom du må avbryte pga. sykdom. Det er heller ikke rart at du ikke får så mye ut av å være med venner når du er syk. Prøv å husk hvilke råd og tips du har fått av de du har hatt samtaleterapi med og hold fast ved det gjennom helgen.

Anonymkode: 9b36d...2ce