over:(

[navlelo]

 

 

Endret 13. september 2023 av navlelo
skrivefeil urelavant

[AnonymBruker]

Du er ikke helt på jordet. Men jeg kan ikke se for meg at det er mulig å bo sammen med en slik mann. Jeg synes du bør sette dine egne og barnas behov først. Det er fint mulig å elske noen selv om man ikke bor sammen.

Du kan også be han snakke med legen sin angående oppførselen sin og eventuelt medisinbytte.

 

Anonymkode: 3b268...f7e

[AnonymBruker]

57 minutter siden, navlelo said:

Jeg har tatt opp at når man knuser glass så er det vanlig å erstatte dem. Når man søler stearin utover møbler og tepper er det også vanlig å hjelpe til med å fikse sølet eller erstatte det.( ikke noe svar.)

Noen undskylder og sorryer her og der uten endring er verdt nada. 

Du kan ikke fortelle en person med ADHD at noe er vanlig, og tro han skjønner det er en indirekte ordre. Du skal si «Dette glasset kostet 79 kr, det skal du erstatte» og «Du sølt stearin utover teppet, det skal du få bort».

Du blir også nødt til å beordre ham til å tørke kaffepletter, støvsuge smuler i sofaen, vaske badet, osv. Direkte ordrer, ikke vink og hentydninger.  

 

Men ærlig talt, kan du virkelig by din datter dette?

1 hour ago, navlelo said:

Han står opp til alle døgnets tider å spiser og i tillegg har han søvn apne som holder både meg og datteren min våken om natta. 

Det hadde vært en uomgåelig dealbreaker hvis du spør meg. Han skal ikke overnatte i huset, hvis det går ut over barnas nattesøvn. Ferdig basta, intet å diskutere. 

 

Anonymkode: 2650b...98c

[AnonymBruker]

Selv om han har ADHD er han vel istand til å lære?

Ble helt utslitt av bare å lese det. Tror jeg hadde dumpet og brukt energien min på meg selv om han ikke sto på for endring. Jeg er også ufør, en slik relasjon hadde gjort meg sykere

Anonymkode: 2983b...ed0

[AnonymBruker]

Orker du dette da?

Anonymkode: 76220...6e0

[AnonymBruker]

Mannen har begrenset boevne og sosiale evner. Du har et mindreårig barn som allerede lider under dette forholdet. Jeg ser virkelig ingen grunn til å flytte sammen med ham, men mange grunner til å la være.

Anonymkode: bcacf...438

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med dette mennesket? 😬😵‍💫🤯😱😩 

Anonymkode: 0deec...3db

[AnonymBruker]

Adhd og utviklingshemming? 

Denne mannen har flere utfordringer enn Adhd. 

Særbo, for alltid.

Anonymkode: 5b573...783

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det hadde vært en uomgåelig dealbreaker hvis du spør meg. Han skal ikke overnatte i huset, hvis det går ut over barnas nattesøvn. Ferdig basta, intet å diskutere. 

 

Anonymkode: 2650b...98c

Helt enig. Det hadde ikke vært aktuelt å ha en slik i mitt hus.

Og ang det han ødelegger: du må faktisk kreve at han erstatter det. Ikke spørre, men kreve!

Anonymkode: 8211c...c7d

[AnonymBruker]

navlelo skrev (1 time siden):

Han har en datter på 13 1/2 år. Han ser for seg at vi alle skal bo sammen. 

Du må være helt 100% ærlig og legge den ballen helt død. Du må si at det ikke kommer til å skje.

Anonymkode: 8211c...c7d

[AnonymBruker]

Høres ut som du har et ekstra barn, det hadde jeg nok klart meg uten. Du finner en annen du kan bli like forelsket i 😉

Anonymkode: 144cf...73f

[Grüner]

navlelo skrev (1 time siden):

Hei. 

Det er første gang jeg skriver her.

Jeg vil legge frem en "greie".

Jeg og min kjæreste ble sammen i februar i 2022. 

Allerede etter en stund så kom spørsmålet om vil kommer til å flytte sammen en gang.

Jeg svarte at jeg har ingen planer om å endre livet mitt nå, da jeg har kommet ut av et 11 års langt forhold og datteren min og jeg  trenger fred og ro. Vi bor fint til i forhold til skolen hennes og vennene hennes.

Han følte at da er det ikke håp for oss om jeg har bestemt meg for dette. Jeg svarte at jeg har ikke bestemt meg men jeg vil ikke lage noen lovnader og jeg vil ikke flytte igjen eller røske opp i livet enda en gang. Jeg vil bare få ha det stabilt rundt meg i en stund til jeg har kommet meg. Dette var svaret mitt de to første diskusjonene.  Jeg vet han vil bo med noen, og tanken på at jeg skal stå i veien for at han er lykkelig i samboerskap er vondt. 

Vi bor noen kilometer fra hverandre. Det er ikke langt for noen av oss siden begge kjører bil. 

Han overnatter alltid her, siden jeg har katter i tillegg til barn. Men det er jo ikke noe problem egentlig for han. Da jeg bor nærmere jobben hans enn han gjør. I senere tid(nå i sommer), har jeg lagt frem at jeg ser aktivt etter ett hus å leie på landet. Det må være innenfor skolesonen og tillate dyrehold. Han ble veldig glad for dette og jeg må innrømme at jeg trives i tanken. Men ikke alltid.

Dette er mitt problem som jeg trenger noen svar på... Han har sterk ADHD. (Jeg har også det men ikke like ille som han) Det vil si at her hjemme hos meg har han ødelagt tre gulvtepper, 14 glass, dyner og puter, osv og griser og smuler og ser ikke hva han gjør til en hver tid. 

Han står opp til alle døgnets tider å spiser og i tillegg har han søvn apne som holder både meg og datteren min våken om natta. 

Han ser ikke selv at jeg blir lei meg for alt han ødelegger og alt jeg må vaske etter ham og rydde etter ham. 

Jeg har hatt barn i over 16 år. Hun yngste er 9. Og jeg har sett for meg at jeg skal begynne å kjøpe penere møbler og tekstiler når yngste er blitt så større. For vi vet jo at det er ingen vits i å ha dyre ting med små barn. Det skaper jo bare hodebry.

Nå som jeg har sett hvordan han er i en god stund, så faller det vekk akkurat det der med å kjøpe pene ting eller noe nytt, for den saks skyld. 

Jeg kan fint fortsette å kun handle brukt møbler som jeg gjør. Men det som er irriterende (!!!) er at han ikke erstatter det han ødelegger. Det har ikke vært noe i veien med noe av det han har ødelagt. Det har vært enten nytt eller pent brukt. 

Det hender han beklager seg men det hjelper ikke meg noe. Han griser like mye på badet, sofaen er alltid full av smuler, under spisebordet ser det ut som ett lite barn har spist. Det er jeg som vasker gulvene for kaffeflekker. Det er jeg som vasker klærne og tar kjøkkenet. 

Det er ikke sånn at han ikke hjelper meg med å skifte sengetøy om jeg spør, men når han ikke engang bor her og deler på utgifter osv, og jeg blir stående å tørke opp og vaske og kaste ting på dynga fordi han ødelegger dem, ja da blir jeg helt utslitt. 

Jeg låner ofte penger av han og hver gang jeg skal betale tilbake så tenker jeg på de tinga han skulle kjøpt nytt, det faktum at jeg vasker etter ham på alle måter og hvor mye tid jeg bruker på det. Pluss hvor lite søvn jeg og ungen får når han sover over. Jeg ligger nervøs å redd for at han skal være uheldig når jeg sover, slik at det ender i husbrann, eller at han ikke lukker dører og vinduer, finner på random ting som ender med at han slipper ut kattene, vekker oss og bare ødelegger neste dag for oss. 

Jeg liker å stå opp klokka seks til et reint og ryddig bad og kjøkken.  Da blir min dag startet på best måte. 

Jeg betaler over 10.000 i husleie. 

Og betaler strøm selv(det vil si varmt vann!!!). Jeg låner penger av han og andre for å ha mat i kjøle skapet. Så jeg er ikke rik. 

Jeg betaler alltid tilbake. 

Som ufør så har jeg ikke kapasitet til å ta vare på flere enn meg selv og hun yngst(eldste bor ikke her).

Derfor sa jeg til ham at du må rett og slett være hjemme noen ganger i uka fordi jeg orker ikke å stå med alt alene den ene uka og når barnet mitt er hos far så skal jeg bruke all min tid på å ordne etter deg. Det er den tiden jeg har til å komme meg igjen etter 2 uker/1 uke med unger i huset.  Jeg setter henne først og derfor må jeg ha den uka til å balansere meg ut, om man kan si det sånn. Han forsto dette. Jeg ser bare ikke noe endring ved noe. 

Jeg har tatt opp at når man knuser glass så er det vanlig å erstatte dem. Når man søler stearin utover møbler og tepper er det også vanlig å hjelpe til med å fikse sølet eller erstatte det.( ikke noe svar.)

 

Noen undskylder og sorryer her og der uten endring er verdt nada. 

 

Er jeg helt på jordet ? 

Og med dette, tror du noen gang at vi har sjans til å bo med hverandre uten å ville drepe hverandre? 

Dette her har begynt å gå utover sexlysten min. Min lyst er veldig på toppen der. Men med dette her så blir det turn off for meg. 

Jeg elsker kjæresten min. Men jeg elsker han ikke så blindt at jeg bare lar meg selv bli utslitt av vannviddet hans.

 

Han har en datter på 13 1/2 år. Han ser for seg at vi alle skal bo sammen. 

Vet du hva jeg ser for meg ? At jeg som er ufør, skal plukke opp, handle inn, vaske, rydde, lage mat, gjøre alt i huset, kjøre rundttil skole og fritids akt. og ordne opp der jeg kan , gjøre lekser med barna, fikse ting og listen går.  Fordi jeg er hjemme. Jeg er allerede hjemmeværende mor. Jeg vet hvor hardt det er å ha et helt hus og det å prøve å samarbeide med en mann. 

Fordi jeg er hjemme så kan jo jeg bare være hjemme fra jeg står opp til sola går ned og være hushjelp, kokk, personlig shopper for alle og så på toppen være sexy og kåt mens jeg legger alle i sengene sine. Klar for å ha sex med forloveden min. Eh. NEI? Det er IKKE sånn jeg vil ha det. IGJEN. 

Det er en grunn for at jeg er ufør. 

Jeg drar ikke på reiser og ferier og kafe og slikt. Jeg ønsker meg ut i skogen jeg. Jeg ønsker kreativitet i livet mitt. trener fast og prøver å være sunn. Healing, fred og ro. Det er det jeg vil ha. Jeg ønsker ikke å bo med noen som bare vil bo med noen. Jeg vil høre til ett menneske som elsker meg og jeg elsker han og det burde være nok for at kjærligheten består. Vi skal ikke alle trenge å bo med hverandre. Mange forhold og ekteskap funker kjempe bra slik. Det kan være hele grunnen for at de forholda der går bra.

Hva synes du ? 

Ikke være slem i kommentar feltet. Jeg elsker kjæresten min. Han har sine utfordringer. Jeg har mine. 

Jeg er bare rådvill og frustrert. 

 

Det er ikke mye forlangt av at voksent menneske. På måten du beskriver han, skulle en jo tro det var en toåring! Han har ADHD, ikke hjerneskade, så å bruke ADHD-en som unnskyldning er for tynt. Sett krav til typen din og still ultimatum!

[AnonymBruker]

Han må kjøpe inn nytt det han ødelegger. Ikke små ting som kopper, men store som tepper. Han må også bidra med mat. 

Synes ikke dere skal flytte ilag når dere ikke har lik døgnrytme. Han virker som han trenger mer hjelp fra legen også. 

Anonymkode: d82cc...a1f

[PM75]

Ut ifra det du beskriver, så tror jeg at et samboerskap ikke vil være bra for din helse. Jeg forstår han, for han har mye å vinne på å flytte sammen. Men det har ikke du. 

[AnonymBruker]

Tenk på barnet ditt og sørg heller for at dere bor på et sted det du har råd til husleie uten å måtte låne penger til mat. 
Å være selvforsynt gir alltid en stor boost i hverdagen. 
Å ha ADHD betyr ikke at en er handlingslammet i forhold til boeevne, men det er viktig å sørge for de barna vokser opp med faste rutiner og konkrete beskjeder sånn at voksenlivet blir akseptabelt. 
Denne mannen har nok sikkert ramlet utenfor alt som heter planer og rutiner, og er uten selvinnsikt . 
Hvorfor har han ikke tatt tak i problemene sine og oppsøkt helsevesenet for en grundig gjennomgang i forhold til medisiner el lign som kan dempe uroen og mangel på fokus? 
Du kan ikke leve sammen med han sånn som han fungerer nå. 
Tenk deg sjøl å måtte vokse opp i et sånt kaos kun for at moren din skulle ha en samboer ? 

Anonymkode: abfd0...71c

[AnonymBruker]

Dersom du ønsker å beholde han heller enn å finne en annen (og det er ditt valg) så anbefaler jeg at du er klinkeklar på forventninger. Og at du grensesetter med deg og barnets beste i tankene. 

Så det første er: trenger han overnatte? Er det så langt at det er urimelig at han kjører hjem alle kvelder utenom en hver eller hver annen helg? Dersom han ikke trenger å overnatte eller du ikke har et gjesterom han kan legges inn på? Send han hjem klokken 23. 

Deretter: hvor ofte ønsker du å se han? Og hva ønsker du å få utav de møtene? Tenk på det. Og så legger du opp en plan for møte etter dine behov. Hans behov er deg helt irrelevante. At han ønsker sambo? Ok. Irrelevant. Si bare «det er jeg ikke interessert i. Da må du finne en annen partner.»

Sist: dersom han sier «jeg knuste et glass» så spør du om han har fjernet alle glassplinter og vasket over gulvet/benken og kastet det hele på forsvarlig vis. Dersom han har rotet etc  må du bare, som til t barn si «jeg ser du har smuler i sofaen. Det er ikke greit for meg at du velger å smule i min sofa. Nå støvsuger du det opp. Og neste gang spiser du ved bordet. Husk å tørke av bordet, sette tallerken og kopp i oppvaskmaskin og dersom du smuler på gulvet må du også koste opp etter deg. Gjør du ikke det kan du ikke være på besøk her.»

Fortsetter han å rote etc? Hva med at du besøker han et par dager den uken du ikke har barn? Og så kan dere kanskje møtes ute en gang ellers? Så kan han rydde, og du får hjemmet ditt i fred.

Det virker som han mentalt er et småbarn. Og da duger kun presise instruksjoner, og klare konsekvenser. 

Igjen - jeg vet ikke helt hva som er verdien han bidrar med inn i ditt liv. For bidrar han ikke med økt livskvalitet for deg, ts, så har jo ikke forholdet noen verdi. Jeg anbefaler deg derfor ta en faktisk evaluering av hvilken merverdi han utgjør. For «jeg elsker han» er mye for lite å bygge et forhold på. Kvantifiser. Og pass på at faktoren «jeg tror ikke jeg kan få noe bedre og er redd for å være alene» ikke vektlegges. 

Anonymkode: 1088f...64c

[Gjest WhisperingWind]

Grøss.

Hadde jeg aldri orket.

 

[AnonymBruker]

Hvordan i all verden klarer han å ødelegge dyner og puter?

Anonymkode: e221c...88a

[AnonymBruker]

Det å flytte sammen med en kjæreste skal være gøy, det skal være spennende og man skal føle at dette blir bra! 

Det der er desverre ikke liv laget. Dere passer ikke sammen, og han viser ikke noe evne til å forstå eller endre seg.. tipper det blir verre om dere flytter sammen.

Anonymkode: fc1e5...b60

[AnonymBruker]

Først må du få orden på økonomien. Du kan ikke låne penger. 

Og ang mannen, så har du jo nå sett at det ikke er en det blir ålreit å bo med. 

Ingenting å lure på. Han forandrer seg ikke.

Anonymkode: 2ece3...bfd