Jeg vet ikke om jeg er deprimert eller hva, klarer ikke fungere

[AnonymBruker]

De siste ukene har jeg ikke dusjet eller vasket meg, jeg spiser bare knekkebrød og yoghurt, klarer ikke lage annen mat. Jeg har ikke sett folk og har ikke lyst til å møte folk heller. Jeg vil bare stenge meg inne. Jeg har masse vanskelige tanker og følelser og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med de eller hvordan jeg skal takle de. Jeg vet at det ikke blir bedre av å leve sånn som jeg gjør nå, men jeg klarer bare ikke å gjøre de tingene som er bra for meg. Jeg har null initiativ og klarer knapt å tenke skikkelige, hukommelsen og konsentrasjonen er helt elendig. Jeg skulle egentlig vært ferdig med studiet for to år siden, og alle jeg studerte med er ferdig og i full jobb. Jeg føler meg så jævlig patetisk og ubrukelig. Jeg får ikke til noe som helst. 

Jeg går til psykolog og bruker medisiner. I det siste har det vært utrolig vanskelig å møte opp hos psykologen, jeg føler ingen motivasjon og ser ikke meningen i det. Jeg skulle egentlig ha time med fastlegen også i går, men klarte bare ikke å møte opp. Jeg vet ikke hva jeg gjør. 

Anonymkode: e89de...f7c

[AnonymBruker]

Jeg er nå tom for mat og nesten tom for toalettpapir, men jeg vet ikke om jeg klarer å komme meg på butikken. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Må få det til. I alle fall å kjøpe toalettpapir. Vet ikke hva slags mat jeg skal kjøpe, klarer ikke å lage til noe. Bor i kollektiv og orker ikke å forholde meg til eller møte mennesker, så klarer ikke å lage mat på kjøkkenet. Jeg klarer heller ikke å finne motivasjon til å lage noe bra mat. 

Jeg har for mye tanker og følelser som er feil, jeg bruker dagene på å distrahere de mest mulig, og jeg vet egentlig ikke hva jeg gjør. Når jeg tenker tilbake på hva jeg har gjort en dag så vet jeg egentlig ikke. Det er for så vidt like greit, men det er jo også feil. 

Anonymkode: e89de...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er nå tom for mat og nesten tom for toalettpapir, men jeg vet ikke om jeg klarer å komme meg på butikken. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Må få det til. I alle fall å kjøpe toalettpapir. Vet ikke hva slags mat jeg skal kjøpe, klarer ikke å lage til noe. Bor i kollektiv og orker ikke å forholde meg til eller møte mennesker, så klarer ikke å lage mat på kjøkkenet. Jeg klarer heller ikke å finne motivasjon til å lage noe bra mat. 

Jeg har for mye tanker og følelser som er feil, jeg bruker dagene på å distrahere de mest mulig, og jeg vet egentlig ikke hva jeg gjør. Når jeg tenker tilbake på hva jeg har gjort en dag så vet jeg egentlig ikke. Det er for så vidt like greit, men det er jo også feil. 

Anonymkode: e89de...f7c

Kontakt fastlegen din for å få hjelp til tankene dine. 
Ellers kan jeg anbefale Oda om de leverer til deg 😊

Anonymkode: 9902d...a0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kontakt fastlegen din for å få hjelp til tankene dine. 
Ellers kan jeg anbefale Oda om de leverer til deg 😊

Anonymkode: 9902d...a0a

Som sagt så går jeg til psykolog på dps allerede. Jeg har bare ikke klart å fortelle hvordan det er. Er redd for at hun skal tenke at jeg bare overdriver hvis jeg forteller det som det er. 

Anonymkode: e89de...f7c

[AnonymBruker]

Det var forresten jeg som laget den tråden som ble slettet, skal ikke skrive om det samme her. 

Anonymkode: e89de...f7c

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig jeg er veldig dårlig mottakelig for råd, jeg vet jo egentlig hva jeg må gjøre, men klarer ikke å ta til meg mine egne råd en gang. Vet ikke hva jeg vil eller hva som er poenget med denne tråden. Følte vel bare at jeg måtte fortelle noen hvordan det er. 

Anonymkode: e89de...f7c

[AnonymBruker]

Innimellom får jeg også en sånn overveldende følelse av sinne og jeg får veldig trang til å knuse noe. Aner ikke hva det kommer av. 

Anonymkode: e89de...f7c

[AnonymBruker]

Du virker deprimert. Du sitter inne med mye uforløste følelser. Prøv å komme til bunns i hva du kjenner på, og ikke vær redd for å være ærlig med psykologen din. Bruk denne muligheten til å få den hjelpen du trenger. Hvilken medisin bruker du?  Hvis du bruker antidepressiva kan det være vanskelig å kjenne på hva som plager innerst inne. Men jeg vil ikke råde deg til å slutte på medisiner med mindre de ikke har effekt. Er du mann eller kvinne?

Anonymkode: 33d30...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Du virker deprimert. Du sitter inne med mye uforløste følelser. Prøv å komme til bunns i hva du kjenner på, og ikke vær redd for å være ærlig med psykologen din. Bruk denne muligheten til å få den hjelpen du trenger. Hvilken medisin bruker du?  Hvis du bruker antidepressiva kan det være vanskelig å kjenne på hva som plager innerst inne. Men jeg vil ikke råde deg til å slutte på medisiner med mindre de ikke har effekt. Er du mann eller kvinne?

Anonymkode: 33d30...758

Bruker antidepressiva (Wellbutrin) og stemningsstabiliserende (Lamictal). Er kvinne. 

Må prøve å få frem budskapet til psykologen. 

Anonymkode: e89de...f7c

[AnonymBruker]

Jeg var helt lik i flere år. Alvorlig deprimert uten at noe hadde skjedd. Gikk til flere psykologer, gikk på antidepressiva, visste godt hva jeg "burde" gjøre osv osv. Ble også flere år forsinket i utdanningen, men fullførte til slutt, full av skam. 

Først da jeg var 35 år fikk jeg diagnosen ADHD (ADD), og ALT kunne forklares. Har aldri tenkt tanken før jeg helt tilfeldig ble utredet. 

PCOS gir forresten også enormt mange av de samme symptomene, mye mer på psyken enn man snakket om tidligere. 

Verdt å sjekke ut begge diagnosene, om du ikke allerede har dem.

Anonymkode: a3881...741

[Hannah80]

Ja, merket at den forrige tråden din ble slettet. Skulle til å poste et langt svar, og "vops" så var tråden borte.

Men du? Jeg ser at du skriver at du har tanker og følelser som er feil. Lyst å si litt mer om det? Og er det nettopp disse følelsene og tankene som gjør at du fremstår deprimert? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg var helt lik i flere år. Alvorlig deprimert uten at noe hadde skjedd. Gikk til flere psykologer, gikk på antidepressiva, visste godt hva jeg "burde" gjøre osv osv. Ble også flere år forsinket i utdanningen, men fullførte til slutt, full av skam. 

Først da jeg var 35 år fikk jeg diagnosen ADHD (ADD), og ALT kunne forklares. Har aldri tenkt tanken før jeg helt tilfeldig ble utredet. 

PCOS gir forresten også enormt mange av de samme symptomene, mye mer på psyken enn man snakket om tidligere. 

Verdt å sjekke ut begge diagnosene, om du ikke allerede har dem.

Anonymkode: a3881...741

Tror ikke jeg har ADHD/ADD. 

Vet ikke om jeg kan ha PCOS.

Hannah80 skrev (19 timer siden):

Ja, merket at den forrige tråden din ble slettet. Skulle til å poste et langt svar, og "vops" så var tråden borte.

Men du? Jeg ser at du skriver at du har tanker og følelser som er feil. Lyst å si litt mer om det? Og er det nettopp disse følelsene og tankene som gjør at du fremstår deprimert? 

Jeg har tanker om hvordan verden henger sammen som jeg vet er feil, men så er det likevel slik jeg føler at virkeligheten er og det er sånn tankene mine oppfatter at det er. Men jeg vet likevel at det er feil. Samtidig er det vanskelig å forholde seg til de tankene. Det er litt vanskelig å forklare. 

Jeg vet også at tankene om å ville skade meg selv ol. er feil og at jeg ikke burde høre på de, men det er veldig vanskelig å la være, særlig siden de ofte kommer sammen med veldig sterke følelser som gjør det enda vanskeligere å kontrollere tankene mine. 

Anonymkode: e89de...f7c

[AnonymBruker]

Jeg hadde håpet at antidepressiva skulle fungere, og de (jeg tror i alle fall det var de) fungerte et par uker, men nå har det vært tilbake slik det var før for det meste. Jeg er så lei av å ikke vite hva jeg skal gjøre for at ting skal bli normalt. 

Anonymkode: e89de...f7c

[Mariss@68]

Du kan be om akutt-time hos DPS. Sånn skal du ikke ha det…. 

[AnonymBruker]

Mariss@68 skrev (9 minutter siden):

Du kan be om akutt-time hos DPS. Sånn skal du ikke ha det…. 

Takk for forslaget, men tror neppe det hjelper noe særlig ❤️

Går som sagt allerede til psykolog hos DPS, så er liksom ikke så mye annet å få gjort. 

Anonymkode: e89de...f7c

[Cordelia]

Høres jo veldig ut som vanlige  symptomer på depresjon ja(uten at jeg er noen psykolog).Kanskje litt tvangstanker og?

[AnonymBruker]

Cordelia skrev (17 minutter siden):

Høres jo veldig ut som vanlige  symptomer på depresjon ja(uten at jeg er noen psykolog).Kanskje litt tvangstanker og?

Du har nok rett i at jeg har litt tvangstanker også ja, det blir generelt masse rare tanker. 

 

Jeg vurderer å kontakte fastlegen på mandag, for jeg føler meg så lost og kaotisk. Men jeg er ganske sikker på at det eneste forslaget er innleggelse, og jeg vet ikke om det vil hjelpe eller om det tvert imot vil gjøre det verre. At det blir en slags måte å "flykte" fra problemene, i stedenfor å takle de selv. 

Anonymkode: e89de...f7c

[Cordelia]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du har nok rett i at jeg har litt tvangstanker også ja, det blir generelt masse rare tanker. 

 

Jeg vurderer å kontakte fastlegen på mandag, for jeg føler meg så lost og kaotisk. Men jeg er ganske sikker på at det eneste forslaget er innleggelse, og jeg vet ikke om det vil hjelpe eller om det tvert imot vil gjøre det verre. At det blir en slags måte å "flykte" fra problemene, i stedenfor å takle de selv. 

Anonymkode: e89de...f7c

Jeg synes det høres lurt ut å ta kontakt med fastlegen. Om det skulle komme til innleggelse, kan det jo hende at det blir en mulighet til å puste litt ut, og slippe å sitte alene hjemme med dette hele tiden. Og ikke minst få litt hjelp til å få rutinene tilbake.❤️

Og husk at du må ikke takle alt på en gang. Bittesmå forbedringer er og fremskritt, om det bare er å gå bort til vasken med en tallerken.

Endret 16. september 2023 av Cordelia

[NiceOrNothing]

Cordelia skrev (5 minutter siden):

Jeg synes det høres lurt ut å ta kontakt med fastlegen. Om det skulle komme til innleggelse, kan det jo hende at det blir en mulighet til å puste litt ut, og slippe å sitte alene hjemme med dette hele tiden. Og ikke minst få litt hjelp til å få rutinene tilbake.❤️

Og husk at du må ikke takle alt på en gang. Bittesmå forbedringer er og fremskritt, om det bare er å gå bort til vasken med en tallerken.

Tenker det samme 😊 . Innleggelse . Da får du hvile deg litt å ikke bruke energi på å huske å handle dopapir / mat. Viktig med litt menneskelig omsorg og skikkelig mat , når verden blir så svart 

[AnonymBruker]

Cordelia skrev (1 time siden):

Jeg synes det høres lurt ut å ta kontakt med fastlegen. Om det skulle komme til innleggelse, kan det jo hende at det blir en mulighet til å puste litt ut, og slippe å sitte alene hjemme med dette hele tiden. Og ikke minst få litt hjelp til å få rutinene tilbake.❤️

Og husk at du må ikke takle alt på en gang. Bittesmå forbedringer er og fremskritt, om det bare er å gå bort til vasken med en tallerken.

 

NiceOrNothing skrev (58 minutter siden):

Tenker det samme 😊 . Innleggelse . Da får du hvile deg litt å ikke bruke energi på å huske å handle dopapir / mat. Viktig med litt menneskelig omsorg og skikkelig mat , når verden blir så svart 

Ja, jeg vet ikke. Er redd for at innleggelse blir å gjøre meg selv en bjørnetjeneste, da jeg ikke vil være noe bedre i stand til å takle det neste gang det blir slik. At jeg må lære meg å håndtere deg selv i stedet for at jeg går for den "enkle" løsningen. 

Anonymkode: e89de...f7c