Bekymringer over ting som aldri skjedde

[AnonymBruker]

Andre som har angst her, eller som har opplevd mye bekymringer mot spesifikke situasjoner eller ting som aldri skjedde? Typisk så får man jo høre at det meste man bekymrer seg for vil aldri skje. Og i mitt tilfelle stemmer det jo. Jeg har brukt så mange meningsløse timer, netter, dager på å bekymre meg over ditt og datt. Kun pga. at hjernen min fungerer sånn, og fordi angsten tar over. Mange sosiale ting bekymrer meg - tror nok alltid jeg har hatt en grad av sosial angst. Hva tenker vedkommende om meg? Hvorfor sa jeg det? Hva kunne jeg sagt annerledes? Jeg har også bekymret meg over sykdommer og symptomer på sykdommer jeg aldri fikk. Og situasjoner som aldri skjedde. Innser nå hvor tåpelig dette egentlig er - men likevel klarer man ikke å styre det. Man prøver å overtale seg selv til at dette er "tull", men det er som om at hjernen ikke lytter.

Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 2f1c8...462

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen det der. Stresser over at ting antagelig ikke vil gå som planlagt, hva som kan gå galt. (Fremtid), og hva som kan være galt av det som er sagt og gjort (fortid). Tenk så mange problemer man er spart om man  kan være i nåtiden med hele seg. Jeg har funnet ut at jeg må ignorere tanken på hva jeg har sagt og gjort feil. Den ligger der og gnager likevel, men i mindre grad om jeg ikke nærer den. Fremtidstankene kan du gi en tid. Feks jeg kan bekymre meg over dette dagen i forveien. Da er det "lov ". Men den dagen så ser du en film på kvelden til du blir veldig trett. Så ble det mindre tid til bekymring. Det virker ikke helt såklart, men gir forbedring. Mentalisere at jeg skal ikke ødelegge uken med dette. Kun 1 dag er lov. 

Jeg har sagt et par virkelig tåpelige ting jeg angrer på. Noen av dem er flere år siden. Jeg gremmes. Håper jeg aldri møter disse menneskene igjen. 

Det er også noen situasjoner jeg er max ukomfortabel i som dukker opp en gang I uken den neste måneden. 

 

 

Anonymkode: d868c...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg kjenner igjen det der. Stresser over at ting antagelig ikke vil gå som planlagt, hva som kan gå galt. (Fremtid), og hva som kan være galt av det som er sagt og gjort (fortid). Tenk så mange problemer man er spart om man  kan være i nåtiden med hele seg. Jeg har funnet ut at jeg må ignorere tanken på hva jeg har sagt og gjort feil. Den ligger der og gnager likevel, men i mindre grad om jeg ikke nærer den. Fremtidstankene kan du gi en tid. Feks jeg kan bekymre meg over dette dagen i forveien. Da er det "lov ". Men den dagen så ser du en film på kvelden til du blir veldig trett. Så ble det mindre tid til bekymring. Det virker ikke helt såklart, men gir forbedring. Mentalisere at jeg skal ikke ødelegge uken med dette. Kun 1 dag er lov. 

Jeg har sagt et par virkelig tåpelige ting jeg angrer på. Noen av dem er flere år siden. Jeg gremmes. Håper jeg aldri møter disse menneskene igjen. 

Det er også noen situasjoner jeg er max ukomfortabel i som dukker opp en gang I uken den neste måneden. 

 

 

Anonymkode: d868c...07c

Godt å høre at det er andre som har disse tankene også. Særlig det med å tenke på ting man har sagt for mange år siden og fortsatt angre på dem og gremmes - samme gjør jeg. Har spesifikke ting jeg har sagt i sosiale settinger som jeg fortsatt er flau over, og fortsatt "grever meg ned" av å tenke tilbake på. Som egentlig er helt utrolig, fordi jeg er HELT sikker på at disse menneskene ikke en gang husker de tingene.

Anonymkode: 2f1c8...462

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn i 15 år. Så gikk jeg gjennom en psykisk krise og fikk behandling på DPS, kognitiv terapi. Ble kvitt 90% av disse tankene. Anbefales på det sterkeste. 

Anonymkode: 95578...291