Hva sliter egentlig en med asperger/høytfungerende autisme med?

[AnonymBruker]

Har ved en feiltagelse fått vite at noen i nær relasjon har diagnosen, vi ønsker ikke spør dem rundt sette, da det trolig er skambelagt. Likevel er det noe i meg som har lyst å spør hvor utfordringene ligger, så vi vet det når vi omgås. Jeg tror neppe jeg kommer til å gjøre det. Dette er voksne mennesker.

Jeg er forvirret, fordi jeg ser på disse menneskene som svært oppegående. De har jobber, familie, eier egen bolig etc.  Jeg hørte en podcast om autisme hvor vedkommende forteller at metaforer er vanskelig.

Disse vi kjenner bruker ironi, metaforer og kroppsspråk. 

Er det noen med autisme som sliter med helt andre ting??

Eneste er at den ene kan være ekstremt grenseløs i å ytre meninger om ulike ting.

Og den andre vi vet om kan være veldig stille i perioder, noe jeg har tenkt bare betyr å være normalt sliten. Kan dette bety at vedkommende egentlig sitter inne med ekstrem angst?

Anonymkode: ebbe2...74d

[AnonymBruker]

Dette er helt umulig å svare på på vegne av de du kjenner. Autisme er et stort spekter som IKKE er lineært. Det er ingen som er «litt autistisk» eller «veldig autistisk». Forskjellige personer kan ha vidt forskjellige utfordringer. 

Personlig er det rigiditet og behov for mine faste rutiner som skaper mest trøbbel i hverdagen. Jeg MÅ ha en plan og vite nøyaktig hva som skal skje, hvem som skal være til stede osv. dersom en liten detalj endrer seg fra hva jeg har sett for meg og planlagt kan det fort ende i meltdown (jeg slår meg selv og kaster ting).

Ekstremt opptatt av og stresset av tid og klokke. Tid er veldig abstrakt for meg og jeg har vanskeligheter med å forstå klokka. Av den grunn er jeg alltid vannvittig tidlig ute til ting og står utenfor og venter. Om vi hadde avtalt at jeg skulle være hos deg kl 19, hadde jeg stått på veien utenfor fra 18:35 og ventet på å ringe på til nøyaktig kl 19:00. Trenger vel ikke legge til at jeg bruker mye tid på å stresse meg opp, planlegge og komme meg avgårde til den minste avtale. Hverdagen min blir heldig slitsom av dette.

Jeg kan ikke høyre og venstre.

Jeg sliter med å tolke hva folk sier og mener. Må gjerne spørre opp «mente du det sånn eller sånn?» når folk mener de har sagt noe helt åpenbart. Pleier å si jeg føler alle snakker tysk. Jeg for med meg essensen i det som blir sagt, men henger egentlig ikke helt med. 

Ingen problem med metaforer og sarkasme/ironi - bruker det mye selv.

Har ingen venner fordi jeg synes det er ekstremt krevende å forholde meg til folk.

Igjen, dette er MIN sammensetning av symptomer. Har du møtt en autist er det nettopp sånn - du har møtt EN autist. 

 

 

Anonymkode: dda5d...b06

[AnonymBruker]

Utfordringer også for høytfungerende autister vil være individuelt. Det er flere funksjonsgrader innenfor asperger alene.
Noen vil ikke forstå humor, sarkasme, klare å lese kroppsspråk, mens andre vil klare det i større grad. Noen mangler fullstendig sosiale antenner og er veldig frekke, mens andre ikke. Noen klarer å leve familieliv, andre klarer det overhodet ikke. Noen klarer å maskere symptomer såpass godt at de ikke er så synlige, men det krever igjen at de ofte trekker seg unna for å hente  seg inn. For de fleste er sanseinntrykk en stor utfordring, og man trekker seg tilbake for å få roet ned nervesystem. Man må ikke sitte med masse angst selv om man har asosiale perioder, absolutt ikke. 

Så det finnes ikke noe fasitsvar på hvor de største utfordringene til ditt familiemedlem ligger. Det beste du gjør er å være som før, og heller etterhvert (hvis det er naturlig) spørre om det er noen hensyn som kan taes som vil hjelpe.

Anonymkode: c8674...369

[AnonymBruker]

Enhver autist har en helt unik profil med sine unike svakheter og styrker. 

Noen av mine utfordringer er:

Overstimulering/utmattelse av sanseinntrykk.

Angst og bekymringer/overanalyseringer inkl. mageproblemer grunnet dette.

Et stadig sug etter å dykke dypt inn i spesielle interesser.

Dårlig eksekutiv funksjon/evnen til å bytte fra en oppgave til en annen.

Blir lett veldig, veldig stresset.

Vegrer meg for å gå ut av huset fordi jeg er redd for å bli stemplet som rar.

Jeg skiller meg ut sosialt fordi jeg ikke har "reglene" innebygget. 

  

Anonymkode: f54b8...7bf

[AnonymBruker]

Det er umulig å svare på, det varierer enormt mellom ulike personer.

Personlig sliter jeg enormt med det sosiale. Blir aldri sosialt inkludert noe sted, har veldig få venner og er svært mye ufrivillig alene.

Utenom det er det vanskeligere å svare på, men sliter med latskap. Kommer ikke i gang med ting med en gang jeg bør, og har for eksempel lett for å ha det veldig rotete rundt meg.

Anonymkode: 40ace...ff3

[AnonymBruker]

Anonymkode: 34e92...7a9

[AnonymBruker]

Google er din venn... Du finner enkelt veldig veldig mye informasjon om dette om du bare gidder google. 

NOEN autister sliter med metaforer, ironi, osv, og tar ting helt bokstavlig. Mange gjør det IKKE. 

HEr kan du lese litt om det: https://www.autismbc.ca/blog/what-is-autism/

Noen sliter veldig med språk, andre ikke. Noen sliter veldig med sanseprossesering, andre ikke. Noen sliter veldig med eksekutive funksjoner, andre ikke. 

Jeg er samboer, har to barn, jobber fulltid, har en doktorgrad - og er autist. 

Jeg sliter forferdelig med sanseprosessering. Som i at jeg blir overstimulert forferdelig fort. Jeg tåler dårlig lyder, og går med ørepropper og hodetelefoner støtt og stadig. Jeg såler dårlig lyd, og må bruke både solbriller OG caps når det er litt skarps lys ute. Jeg får fnatt av merkelapper og sømmer og sånt i klær, ulike stoffer føles grusomt mot huden, etc. 

Jeg sliter med eksekutive funksjoner, som i at jeg har store problemer med å initiere gjøremål, og ikke kommer igang med ting. 

Jeg sliter veldig med å prosessere verbal kommunikasjon, og er avhengig av å ha ting skriftlig. 

Jeg sliter med at jeg opplever voldsomt stress og angst om ting ikke følger Planen og rutinene mine. 

Osv. 

 

 

 

Anonymkode: 7d5c0...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er umulig å svare på, det varierer enormt mellom ulike personer.

Personlig sliter jeg enormt med det sosiale. Blir aldri sosialt inkludert noe sted, har veldig få venner og er svært mye ufrivillig alene.

Utenom det er det vanskeligere å svare på, men sliter med latskap. Kommer ikke i gang med ting med en gang jeg bør, og har for eksempel lett for å ha det veldig rotete rundt meg.

Anonymkode: 40ace...ff3

Nei, du sliter ikke med "latskap". Du sliter med eksekutive funksjoner. Å initiere oppgaver, altså "komme igang" er en veldig typisk ting å slite med, og har absolutt ikke noe med "latskap" å gjøre. Akkurat som at dyslektikere som sliter med å lese ikke har noe med "dumhet" å gjøre. 

Anonymkode: 7d5c0...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

De som jobber og har egen familie er de som har svært mild grad. 

Symptomene kan du vel lese om på nettet. Men det er først og fremst vansker med det sosiale og sosialt samspill med andre. 

Anonymkode: 9a4e6...8d0

Deg igjen? Nei, man kan faktisk ha jobb og familie, og fremdeles ikke ha det i "mild grad". 

Og nei: det er ikke først og fremst det sosiale og sosialt samspill med andre. Det er kanskje DINE største utfordringer, men for mange autister er det ikke dette som er de største problemene. Du ser ut til å slite veldig med rigid tankegang, og det å kommunisere, siden du gang på gang på gang på gang insisterer på at de autistene som har andre utfordringer enn deg har det i "mild grad" og at det å ha partner og jobb betyr at man ikke kan slite noe helt forjævlig. 

Det ser også ut til at du tror man må ha gode sosiale ferdigheter for å få seg en partner, noe som ikke er tilfellet. Jeg har en mann, men ikke én eneste venn. Jeg sliter sosialt, men har likevel klart å treffe en mann som elsker meg, som jeg er. 

Du bør prøve å se litt på dette bildet, og se om du klarer å ta inn over deg at autisme ikke er en lineær skala. 

Anonymkode: 7d5c0...73a

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei. Ved autisme kreves det at man har problemer innenfor:

Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av kvalitative avvik i forhold til: (1) gjensidig sosial interaksjon, (2) kommunikasjon og språk, og (3) et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser. 

https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nevsom/autisme

Du har kanskje bare asperger selv som er en mild grad slik at du klarer sånne ting. Noen har alvorligere grad og klarer det ikke. 

Anonymkode: 9a4e6...8d0

Nå dreier faktisk tråden seg om høytfungerende autisme/asperger. Og noen med asperger har vesentlige og svært synlige problemer med sosialt, kommunikasjon, og har repeterende mønster. Mens hos andre kan utfordringene innenfor disse punktene være tilstede på helt andre måter. F.eks de "leker med venner", men de føler seg likevel utenfor og har mye tvangstanker og indre utfordringer pga dette. 

Noen kommuniserer normalt, men opplever mye misforståelser og stress pga dette. Å ikke kommuniser godt dreier seg ikke ensbetydende om normalt språk og dialog. Det dreier seg også om å forstå hva som er greit å si i visse situasjoner, vite når det er ens tur til å snakke, og forstå når man må slutte å snakke. 

Mange aspergere, særlig kvinner, er gode på maskering. Dvs at utfordringene ikke er like synlige, og derfor blir de ikke plukket opp fra tidlig alder. Man kan ha store utfordringer med relasjoner, kommunikasjon osv og fortsatt være i jobb og ha familie. For mange så vil symptene bli mer åpenbare og overveldende etter familielivet kom. Noen klarer å være i jobb pga tilrettelegginger som gjør at man ikke blir overbelastet av sanseinntrykk.

Asperger er langt mer enn sosialt samspill og kommunikasjon.
Asperger er også ocd, ekstrem følsomhet for sanseinntrykk, langvarig isolering for å hente seg inn, stimming for å roe ned nervesystemet, tilknytningsvansker, også til egen familie. Manglende evne til å opprettholde relasjoner, manglende empati (noen kan vise empati, men sliter med å føle andre), vansker med eksekutive oppgaver, for å nevne noe.

Så det er ikke så svart-hvitt som du skal ha det til. 

Anonymkode: c8674...369

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at min ene tenåring er mildt på skalaen, og har diskutert med en god venninne som er barne og ungdomspsykiater og kjenner mitt barn, og hun støtter mistanken min men vil ikke anbefale utredning siden hen er godt fungerende ellers og diagnose vil ikke bety noe annet enn et «stempel» for vår del betyr det at vi er litt som mammaen til sheldon, vi forklarer sosiale spilleregler og ikke tar det for gitt 😉

tenåringen forstår ikke gruppedynamikk, det å «henge» er helt uforståelig. Er man sammen for å gjøre noe koser hen seg, men å være sammen «uten mål og mening» er bare frustrerende. Her hjelper vi med å finne aktiviteter som hen kan engasjere seg i, og kjører ofte hen med en venn dit.

Hen er ekstremt oppheng i statistikk, og grafer. Har storkost seg med valgsendinger 😅 (og føler seg skikkelig utenfor siden ingen andre i klassen er opptatt av dette) Her har vi oppfordret til å engasjere seg politisk, og vi diskuterer mye hvorfor ting er som de er og hvorfor partier velger å samarbeide og hva det betyr for hvem man stemmer på
 

trenger veldig klare rammer og planer, man må holde det man lover. Alltid og uansett. Bruker mye tid på å planlegge og blir stressa når ting ikke følger planen. Her kan vi hjelpe med å feks dra et sted han skal på klassetur for at hen kan se det, og da er det mindre nerver og sinne når turen kommer.

Anonymkode: f6326...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har ved en feiltagelse fått vite at noen i nær relasjon har diagnosen, vi ønsker ikke spør dem rundt sette, da det trolig er skambelagt. Likevel er det noe i meg som har lyst å spør hvor utfordringene ligger, så vi vet det når vi omgås. Jeg tror neppe jeg kommer til å gjøre det. Dette er voksne mennesker.

Jeg er forvirret, fordi jeg ser på disse menneskene som svært oppegående. De har jobber, familie, eier egen bolig etc.  Jeg hørte en podcast om autisme hvor vedkommende forteller at metaforer er vanskelig.

Disse vi kjenner bruker ironi, metaforer og kroppsspråk. 

Er det noen med autisme som sliter med helt andre ting??

Eneste er at den ene kan være ekstremt grenseløs i å ytre meninger om ulike ting.

Og den andre vi vet om kan være veldig stille i perioder, noe jeg har tenkt bare betyr å være normalt sliten. Kan dette bety at vedkommende egentlig sitter inne med ekstrem angst?

Anonymkode: ebbe2...74d

Er sannheten at du vil vite for å ta hensyn,eller er sannheten at du ikke tror på diagnosen og ville noe ta hen på?

Anonymkode: f6247...583

[AnonymBruker]

Og min tenåring har et sterkere behov for å hente seg inn enn andre etter en skoledag. Hen setter seg gjerne med lekser, men kan ikke omgås andre. Vi må ofte forklare situasjoner og hvorfor folk har blitt irriterte på hen, fordi hen ikke forstår at sannheten ikke alltid er svart/hvitt og man kan pakke inn ting litt feks 😅

Anonymkode: f6326...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er sannheten at du vil vite for å ta hensyn,eller er sannheten at du ikke tror på diagnosen og ville noe ta hen på?

Anonymkode: f6247...583

Eh nei.

Anonymkode: ebbe2...74d