Venner med motsatt kjønn i parforhold

[AnonymBruker]

Har alltid hatt lettere for å snakke med menn enn med damer og oppigjennom oppveksten hatt flertall av venner av det motsatte kjønn. Disse forsvant da jeg fikk samboer. Jeg savnet det. Har blitt bedre kjent med en fra samme plass og her om dagen tok vi en kopp kaffe sammen. Dagen etter var det et oppstyr her ut av en annen verden siden min samboer stoler ikke på at vi bare er venner. Han har selv ingen venner av motsatt kjønn. Prøvd å snakke med han at man trenger jo faktisk andre i livet sitt enn den man er sammen med for å snakke innimellom. Men dette forstår han ikke. Synes det var godt å komme ut av huset og snakke med noen andre enn han eller et par veninner jeg har. Ifølge min samboer er det rart å plutselig bli kjent med en annen mann og snakke med han. Det er ingenting mellom oss, kun vennskap. Men nå føler jeg nesten at jeg er låst hjemme og at jeg ikke burde møte el bli kjent med folk av det motsatte kjønn av respekt for han keg er sammen med. Prøvde å si at vi hadde det jo bare gøy, lo og pratet. Men tror han ble veldig sjalu. Er jeg helt på bærtur som synes st jeg burde ha rett til å snakke med andre på denne måten eller burde jeg ikke pga samboer? Jeg kjeder meg veldig i forholdet og til tider har jeg følt meg veldig ensom og at vi liksom ikke har noe felles. Men vi har hus og barn sammen. Så det er mye hverdag og lite annet..

Anonymkode: a9cb3...659

[AnonymBruker]

Nei du er ikke på bærtur.

Du må snakke med kjæresten din. Han er tydelig sjalu slik du selv sier, men han må jobbe med sin sjalusi. For det er nemlig slik at verden ikke fungerer slik han vil. Man må snakke med mennesker av motsatt kjønn, og det må være helt greit.

Du kan være med å trygge kjæresten din, men ikke legg lokk på dine egne behov for å ha samtaler med menn.

Anonymkode: 4b35e...8e9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er noe rett og galt her. Dere er rett og slett ikke kompatible på dette området. Noen ser ikke noe galt i at partneren finner seg venner av motsatt kjønn, andre liker det ikke. Er dette viktig for en så må man nesten finne seg en partner som har likt syn på dette som en selv.  Jeg og mannen har snakket mye om dette og ingen av oss hadde likt at den andre hadde fått seg en ny venn av motsatt kjønn nå som vi er sammen. Vi har begge venner av motsatt kjønn fra tidligere av, men disse vennskapene har vi inkludert hverandre i og har ytterst sjeldent funnet på noe med dem alene, men det har jo hendt. Nå er jeg venn med hans venninner og han venn med mine kompiser. Jeg ble kjent med én mann da jeg tok videreutdanning og da var det en selvfølge at han og mannen min møttes - altså at vi fant på noe sammen alle tre slik at de fikk bli kjent og mannen kunne bli trygg på ham  

Kanskje du burde ha introdusert denne vennen for mannen din før dere tok en kaffekopp alene? Det hadde hjulpet er hvertfall. 

Anonymkode: 06bf5...fd2

[AnonymBruker]

For meg så blir det rart på slutten, der du begynner å skrive om at du kjeder deg i forholdet. Da begynner jeg å lure på om det faktisk er noe her, eller at det er litt spennende? Jeg har selv venner av motsatt kjønn og synes det bare er fint hvis partner har det - jeg bare lurer på om disse tingene kan ha noe med hverandre å gjøre? At du kjeder deg med din mann, og det er litt spennende med en annen?

Anonymkode: bfc8b...fa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For meg så blir det rart på slutten, der du begynner å skrive om at du kjeder deg i forholdet. Da begynner jeg å lure på om det faktisk er noe her, eller at det er litt spennende? Jeg har selv venner av motsatt kjønn og synes det bare er fint hvis partner har det - jeg bare lurer på om disse tingene kan ha noe med hverandre å gjøre? At du kjeder deg med din mann, og det er litt spennende med en annen?

Anonymkode: bfc8b...fa1

Nei absolutt ingen ting imellom oss. Men pga jeg har vært endel ensom og kjedet med endel føler jeg behov for å snakke med andre. Føler at en del av meg er borte når jeg ikke har kompiser. Jeg har hele tiden prøvd å inkludere og også bedt denne vennen på besøk. Men min samboer er ikke spesielt interessert i å ha noe med mine venner å gjøre. Kan reise fra fester feks der mine venner er fordi han blir sur for noe eller ikke føler at det er noen å snakke med. Kun venner av han som han liker å være sammen med. Jeg er veldig sosial og slik oppførsel synes jeg er rart. Så jeg føler nesten at noe i meg har ligget i dvale med mangel på en bedre forklaring. 

Anonymkode: a9cb3...659

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei absolutt ingen ting imellom oss. Men pga jeg har vært endel ensom og kjedet med endel føler jeg behov for å snakke med andre. Føler at en del av meg er borte når jeg ikke har kompiser. Jeg har hele tiden prøvd å inkludere og også bedt denne vennen på besøk. Men min samboer er ikke spesielt interessert i å ha noe med mine venner å gjøre. Kan reise fra fester feks der mine venner er fordi han blir sur for noe eller ikke føler at det er noen å snakke med. Kun venner av han som han liker å være sammen med. Jeg er veldig sosial og slik oppførsel synes jeg er rart. Så jeg føler nesten at noe i meg har ligget i dvale med mangel på en bedre forklaring. 

Anonymkode: a9cb3...659

Det er ikke bare rart. Det er dårlig gjort. Det er vanlig at man som kjæreste prøver å komme overens med vennene til kjæresten sin og prøver å vise seg fra sin beste side. Det er en uskreven regel, at man forsøker å få vennene til kjæresten til å like en. Litt rart at han ikke er med på den dealen.

Anonymkode: bfc8b...fa1

[AnonymBruker]

Denne vennen er forresten ikke helt ukjent. Har kjent til hverandre hele livet men aldri snakket så mye sammen før nå. Min mann vet hvem det er men kjenner han ikke

Anonymkode: a9cb3...659

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er ikke bare rart. Det er dårlig gjort. Det er vanlig at man som kjæreste prøver å komme overens med vennene til kjæresten sin og prøver å vise seg fra sin beste side. Det er en uskreven regel, at man forsøker å få vennene til kjæresten til å like en. Litt rart at han ikke er med på den dealen.

Anonymkode: bfc8b...fa1

Ja føler at han liksom har bestemt seg for at det kun er hans kompiser man kan være med. Merker på hele han at mine venner har han null interesse av. 

Anonymkode: a9cb3...659

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja føler at han liksom har bestemt seg for at det kun er hans kompiser man kan være med. Merker på hele han at mine venner har han null interesse av. 

Anonymkode: a9cb3...659

Sagt fra til ham? Dette hadde jeg ikke funnet meg i. Har en venninne som har en sånn kjæreste. Vi kan ikke fordra ham. 

Anonymkode: bfc8b...fa1

[AnonymBruker]

For meg så blir det helt feil om mannen min plutselig fikk ei venninne. 
En jeg har truffet på noen fester, kunne jeg godt vært venn (kun venn) med, men jeg blir ikke venn med han i respekt for min mann og hans kone. 

Anonymkode: e3d19...0aa

[Andro]

Ville aldri vært sammen med noen som ikke hadde venner av alle kjønn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Har alltid hatt lettere for å snakke med menn enn med damer og oppigjennom oppveksten hatt flertall av venner av det motsatte kjønn. Disse forsvant da jeg fikk samboer. Jeg savnet det. Har blitt bedre kjent med en fra samme plass og her om dagen tok vi en kopp kaffe sammen. Dagen etter var det et oppstyr her ut av en annen verden siden min samboer stoler ikke på at vi bare er venner. Han har selv ingen venner av motsatt kjønn. Prøvd å snakke med han at man trenger jo faktisk andre i livet sitt enn den man er sammen med for å snakke innimellom. Men dette forstår han ikke. Synes det var godt å komme ut av huset og snakke med noen andre enn han eller et par veninner jeg har. Ifølge min samboer er det rart å plutselig bli kjent med en annen mann og snakke med han. Det er ingenting mellom oss, kun vennskap. Men nå føler jeg nesten at jeg er låst hjemme og at jeg ikke burde møte el bli kjent med folk av det motsatte kjønn av respekt for han keg er sammen med. Prøvde å si at vi hadde det jo bare gøy, lo og pratet. Men tror han ble veldig sjalu. Er jeg helt på bærtur som synes st jeg burde ha rett til å snakke med andre på denne måten eller burde jeg ikke pga samboer? Jeg kjeder meg veldig i forholdet og til tider har jeg følt meg veldig ensom og at vi liksom ikke har noe felles. Men vi har hus og barn sammen. Så det er mye hverdag og lite annet..

Anonymkode: a9cb3...659

Er denne vennen din gift? Hva sier  hans kone til dette vennskapet i såfall? 

Anonymkode: e3d19...0aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sagt fra til ham? Dette hadde jeg ikke funnet meg i. Har en venninne som har en sånn kjæreste. Vi kan ikke fordra ham. 

Anonymkode: bfc8b...fa1

Ja vi har kranglet mye om det

Anonymkode: a9cb3...659

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er denne vennen din gift? Hva sier  hans kone til dette vennskapet i såfall? 

Anonymkode: e3d19...0aa

Ja.virker som greit

Anonymkode: a9cb3...659

[AnonymBruker]

Andro skrev (4 timer siden):

Ville aldri vært sammen med noen som ikke hadde venner av alle kjønn.

Ja for meg er det vanlig, men ikke etter at jeg møtte samboer. Det er skikkelig stusselig. Har vært redd for at han blir sint eller vil ikke gjøre han sjalu. Men føler samtidig at han må tåle det når det er viktig for meg og han viste det på en måte fra starten at jeg hadde mange mannlige kompiser. Disse er nå borte desverre.. 

Anonymkode: a9cb3...659

[Andro]

Jeg tenker at det er voldsutøvelse, å opptre slik at en partner mister venner.
Det er del av en isolerings- og kontrollstrategi, og det motsatte av kjærlighet.

[AnonymBruker]

Andro skrev (9 minutter siden):

Jeg tenker at det er voldsutøvelse, å opptre slik at en partner mister venner.
Det er del av en isolerings- og kontrollstrategi, og det motsatte av kjærlighet.

Jeg føler vel også det.. samtidig kan jeg forstå han blir sjalu å. Men man må jo prøve å stole på hverandre. Jeg var helt åpen om det at vi møttes. Hadde jeg villet holde det skjult for han, så hadde det vært værre føler jeg. Men jeg har ingenting å skjule. Nå er det jo sånn at det ikke akkurat frister å møte folk igjen når man vet hvordan det blir etterpå med sjalusi.. så da får man et ensomt liv da evt.. og det er ikke noe jeg ønsker. 

Anonymkode: a9cb3...659

[AnonymBruker]

Min nærmeste venn er en mann, jeg er kvinne. Vi har kjent hverandre siden videregående og det har aldri vært noe seksuelt mellom oss. Mannen min har aldri stilt spørsmål ved vennskapet vårt. Hadde ikke mannen min godtatt at jeg hadde venner av motsatt kjønn, hadde han enkelt og greit ikke vært mannen min. 

Anonymkode: 9d512...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har alltid hatt lettere for å snakke med menn enn med damer og oppigjennom oppveksten hatt flertall av venner av det motsatte kjønn. Disse forsvant da jeg fikk samboer. Jeg savnet det. Har blitt bedre kjent med en fra samme plass og her om dagen tok vi en kopp kaffe sammen. Dagen etter var det et oppstyr her ut av en annen verden siden min samboer stoler ikke på at vi bare er venner. Han har selv ingen venner av motsatt kjønn. Prøvd å snakke med han at man trenger jo faktisk andre i livet sitt enn den man er sammen med for å snakke innimellom. Men dette forstår han ikke. Synes det var godt å komme ut av huset og snakke med noen andre enn han eller et par veninner jeg har. Ifølge min samboer er det rart å plutselig bli kjent med en annen mann og snakke med han. Det er ingenting mellom oss, kun vennskap. Men nå føler jeg nesten at jeg er låst hjemme og at jeg ikke burde møte el bli kjent med folk av det motsatte kjønn av respekt for han keg er sammen med. Prøvde å si at vi hadde det jo bare gøy, lo og pratet. Men tror han ble veldig sjalu. Er jeg helt på bærtur som synes st jeg burde ha rett til å snakke med andre på denne måten eller burde jeg ikke pga samboer? Jeg kjeder meg veldig i forholdet og til tider har jeg følt meg veldig ensom og at vi liksom ikke har noe felles. Men vi har hus og barn sammen. Så det er mye hverdag og lite annet..

Anonymkode: a9cb3...659

Av den grunn var jeg veldig tydelig på at jeg kjenner flere menn enn damer, og det må aksepteres,  eller då får han finne seg noen andre. De so. Tråkker på min manns tær, kuttes ut. Og kun dem

Anonymkode: df60c...da8

[Andro]

Det finnes flere definisjoner av vold. I boken Meningen med volden (2000) definerer Per Isdal vold slik:

Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.

Du må aldri slutte å gjøre det du vil for å unngå scener og konfrontasjoner. Da mister du stadig mer frihet, sosial omgang og til slutt deg selv. Og hver gang du unnlater å gjøre som du vil mister han litt mer respekt for deg, og kan trekke det lenger neste gang.

Sjalusi er en følelse man ikke kan noe for, men det er noe man må løse inni seg selv. Den styres ikke av å kontrollere livet til dem rundt seg. Det kan heller bli verre.

Jeg ville aldri ha sviktet venner for å tekkes en sjalu partner.

Endret 12. september 2023 av Andro