Infantilizing: å snakke til spesifikke folk som barn

[Gjest Inverto]

Som dere kanskje vet fra mine tråder, så er jeg autist.
Jeg har lenge opplevd at folk som er eldre, altså de fra eldre generasjoner,
snakker til meg på en mer forsiktig, vennlig og kanskje barnsligere måte.
Dette er det som på engelsk kalles for "infantilizing",
og man ser det ofte blant helsepersonell som tar seg av psykisk utviklingshemmede.
De prater til dem som om de var idiotiske barn. Du har sikkert sett det selv.
Jeg opplever også av og til å få skryt over å ha gjort eller oppnådd noe
som egentlig objektivt sett ikke er en big deal i det hele tatt.
Jeg er faen meg 30 år gammel. Jeg nevnte dette til mine jevnaldrede autistiske venner,
og de har også erfart det, til og med fra en psykolog. Motbydelig

Så jeg har 2 spørsmål:

1: Hvordan foreslår du jeg slår tilbake og sier klart ifra på en sosialt akseptabel måte?
2: Hvis du selv er skyldig i infantilizing, hvorfor gjør du det?

Det var alt jeg lurte på : )

[AnonymBruker]

Jeg jobber med utviklingshemmede og jeg må legge til rette for hver og ens forståelse når jeg snakker. Jeg snakker ikke til de som de er idiotiske barn. Lett forklart de har et barns tenkemåte ( fra null til tenåring, alt ettersom graden av utviklingshemmingen) men de har da voksnes erfaring. Så på mange sider er de klokere enn små barn, de har jo erfart. 

Jeg snakker til folk etter hva jeg har lært de kan oppfatte. Man finner fort ut hvordan man skal ordlegge seg, og hvilken tone man skal ha utifra andres settningsoppbyggning og kroppspråk.

Etter mange år innen helse er jeg blitt flink til å lese mennesker.

Men jeg kan ikke noe for hva dine opplevelser av meg er. De er dine og helt greie. Men ikke  estandig reele.

Anonymkode: 7920b...1ea

[AnonymBruker]

1. Oppfør deg som en  kompetent voksen, folk legger ganske fort merke til at du er oppgegående, og da går det over av seg selv. Husk at eldre ofte snakker til yngre som om de er yngre og mindre erfarne, uansett om de er nevrotypiske eller ikke 😊

2. Fordi personen oppfører seg som et barn, eller kun vil bli behandlet som en voksen når det passer en selv. 

Min erfaring med autister/aspergere er at de har veldig ujevn evneprofil og dessverre kan ha veldig lav emosjonell intelligens og emosjonell modenhet. Så personen kan rett og slett framstå som et umodent barn selv om hen er intelligent høyt utdannet og i full jobb. 

En annen grunn til at folk snakker slik kan være at de ikke kan stole på at du ikke utagerer dersom du blir snakket til og stilt krav til.

Anonymkode: deba0...1dc

[Gjest Inverto]

Det som er snodig er at de yngre og jevnaldrede jeg prater med,
de snakker ikke til meg slik. Det er som regel de som er 50+ år gamle.
Det er enda merkeligere om du legger til det faktumet at jeg kommuniserer med dem
på en elokvent og seriøs måte. Hadde jeg vært barnslig og dum i oppførsel kunne
jeg forstått det de gjorde, men slik er det ikke i mitt tilfelle. Så jeg vet ikke hva det er som foregår her haha.
Det er selvsagt ikke alle eldre som er slik. Noen er helt kul og alright

[AnonymBruker]

Inverto skrev (21 timer siden):

Dette er det som på engelsk kalles for "infantilizing",

Det var alt jeg lurte på : )

Og på norsk kalles det 'infantilisere'.  https://naob.no/ordbok/infantilisere

 

Anonymkode: 218cc...0aa

[Gjest Inverto]

AnonymBruker skrev (På 13.9.2023 den 13.24):

Og på norsk kalles det 'infantilisere'.  https://naob.no/ordbok/infantilisere

 

Anonymkode: 218cc...0aa

Jøss

[AnonymBruker]

Hvorfor gidde å bli så butthurt fordi noen snakker til en men barnslig stemme. Vet ikke folk hvem de er lenger? Trenger man bekreftelse fra den som snakker til deg på at du er voksen?

 

Synes folk blir dummere og dummere i samfunnet, tenk litt selv og vær den du er uten å lage problemer av alt mulig.

Anonymkode: be3db...23b

[AnonymBruker]

Jeg blir også snakket til på en barnslig måte av og til, selv om jeg ikke har noen diagnose og er høyt utdannet, særlig fra eldre. Jeg tror de bare prøver å være hyggelige og er kanskje litt usikre, jeg prøver å ikke ta det personlig. 

Anonymkode: 2a77d...2c2

[Gjest Inverto]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor gidde å bli så butthurt fordi noen snakker til en men barnslig stemme

Anonymkode: be3db...23b

Det er enkelt å avfeie slik når du selv ikke har erfart det og kjenner følelsen.
Ingen folk med vett i skallen liker å bli infantilisert og snakket til som en idiot

[AnonymBruker]

Jeg opplever også dette noen ganger. Er voksen men er lav, har lys stemme og litt barnslig utseende. Jeg plages ikke av det, for å være ærlig. Det er ikke som om jeg blir dårlig behandlet. Tror det er noe som skjer på automatikk hos den andre, kanskje en mamma-refleks som slår inn. Who cares.

Anonymkode: 376fa...876

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å ha noen diagnose for å oppleve slikt.  Jeg var sent  i 40-årene da min mor var blitt innlagt på sykehuset og jeg var oppført som nærmeste pårørende.  Det var en av pleierne som ringte meg for å gi beskjed, og innledet slik:  Hei, er det Nina? Du, altså jeg ringer fra sykehuset og vil bare si at mammaen din  ble innlagt hos oss i går. 
Det var så forsiktig og sukkersøt stemme.  Jeg likte det ikke.
Greit å få beskjed, og alt gikk bra. Jeg reiste bort med noen saker hun ville ha hos seg og det.  Men den måten  beskjeden ble gitt til en voksen datter. Da ble jeg behandlet som en dust.

 

Anonymkode: 2be1b...eb4

[AnonymBruker]

Jeg hadde rn nabo og en sjef som gjorde dette når de snakket til meg. Begge menn i 60 åra. Jeg syns det var ganske ubehagelig.  Aner ikke hvorfor de absolutt måtte snakke til meg som om jeg var en baby. Irriterende var det. 

Anonymkode: acedd...3ae

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2023 den 22.04):

Hvorfor gidde å bli så butthurt fordi noen snakker til en men barnslig stemme. Vet ikke folk hvem de er lenger? Trenger man bekreftelse fra den som snakker til deg på at du er voksen?

 

Synes folk blir dummere og dummere i samfunnet, tenk litt selv og vær den du er uten å lage problemer av alt mulig.

Anonymkode: be3db...23b

Jeg tenker at det er motsatt. At man kan forvente fra voksne mennesker at de ikke snakker babyspråk til andre voksne. Det å si fra om: Kan du snakke vanlig til meg? er ikke å lage problemer. Det burde ikke være et problem i det hele tatt. De fleste liker å få tilbakemeldinger på områder de kan ble bedre på, spesielt om det er så enkelt som å snakke helt vanlig.

[_popcorn_]

Ryddet for innlegg av utestengt bruker, og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

Tanta mi på 50 år, fikk klistermerker for å utføre arbeidsoppgaver. Hun så dumt på sjefen og spurte om alle de andre også fikk klistremerker og skryt for å jobbe. Det er virkelig ikke greit, hun er helt oppegående, og man kunne ikke visst at hun var autist med mindre hun sa det.

Anonymkode: 2da0c...8a6

[AnonymBruker]

Svigermor prater til folk som om vi alle er to år gamle. Men hun selv er ikke lur, hun besto såvidt grunnskolen. Jeg tenker at hun prater forenklet fordi hun rett og slett ikke evner noe annet. 

Hun er 60 pluss. 

Anonymkode: 34bd8...65e