Forvirret og fortvilet

[kri.star]

Jeg har datet en mann nå i ca 4 måneder. Daglig kontakt, sees flere ganger i uken, masse sex, kos og nærhet. Begge har sagt at de har det godt med den andre osv osv. Alt virket veldig bra. Begge to har langvarige forhold bak seg (ekteskap og samboerforhold 10+ år). 

Plutselig slutter han å svare meg på meldinger osv. Etter 4-5 dager får jeg levert blomster, gave og ett brev på døren hvor han forklarer at han plutselig fikk en psykisk knekk. Uten å utlevere for mye, så skriver han at han er usikker på om han er rett for meg mtp ustabilitet. Men skriver også at han er glad i meg, og at jeg betyr mye for han. Vi har tidligere snakket om han vi begge har vår bagasje og noen vonde tanker som dukker opp innimellom (vært svært åpne og ærlige fra første stund)

Jeg sender han melding umiddelbart hvor jeg takker for gave, blomster og brev, og at jeg ikke blir skremt bort og at jeg er her når han ønsker. 

 

Videre har jeg sendt han en - to meldinger daglig for å vise at jeg er her, og at jeg bryr meg om han. Han har ikke svart på annet enn en melding og en snap. 

 

Hva gjør jeg nå?

Hjertet mitt sier at jeg ønsker å være her for han, og stole på han når han sier at det ikke har noe med meg å gjøre. Men samtidig så kjenner jeg at det "stresser" meg, og selvfølgelig gjør vondt å ikke ha kontakt med han. Savner han skikkelig. 

 

Hva hadde du gjort?

[c_buk]

Gi han litt plass og vær tydelig på at du er der om han trenger det.

Presser du for mye nå, så ville jeg tenkt at du presser han bort fra deg.

[kri.star]

Just now, c_buk said:

Gi han litt plass og vær tydelig på at du er der om han trenger det.

Presser du for mye nå, så ville jeg tenkt at du presser han bort fra deg.

Tusen takk for svar! 

Jeg må nok desverre innrømme at jeg ant. er litt for "pushy" og intens. 
Ant. trengte jeg å høre dette, og skal prøve å minne meg selv på det når trangen til å sende han en melding "hopper på meg". Har dog ikke sendt han noen melding siden helgen, så kanskje vente ett par dager til?

[Gjest ElderMillenial]

Hvor lenge har han holdt på med den manglende kontakten da? Noen dager, uker? 

Jeg ville nok gitt han litt tid, selv om det er vondt. 

Du kjenner det når det faktisk ikke er greit lengre, da ville jeg gitt han en siste sjanse. Er han ikke klar da så går du videre. 

[c_buk]

mrs.tld skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for svar! 

Jeg må nok desverre innrømme at jeg ant. er litt for "pushy" og intens. 
Ant. trengte jeg å høre dette, og skal prøve å minne meg selv på det når trangen til å sende han en melding "hopper på meg". Har dog ikke sendt han noen melding siden helgen, så kanskje vente ett par dager til?

Noen spesifikke tips om antall dager vet jeg rett og slett ikke. Det må nesten du kjenne på, siden du kjenner han og deres relasjon best.

Husk at du også er en faktor i dette, og at du også skal tenke litt på egen ve og vel. 

Tror du kommer langt om du bare ta en liten pust i bakken når trangen til å kontakte han er stor. Ikke hoppe på trangen hver gang. 

[kri.star]

Just now, c_buk said:

Noen spesifikke tips om antall dager vet jeg rett og slett ikke. Det må nesten du kjenne på, siden du kjenner han og deres relasjon best.

Husk at du også er en faktor i dette, og at du også skal tenke litt på egen ve og vel. 

Tror du kommer langt om du bare ta en liten pust i bakken når trangen til å kontakte han er stor. Ikke hoppe på trangen hver gang. 

Tusen tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg!

Har ikke vært i denne situasjonen før (vært i samboerforhold siden jeg var i starten av 20-årene), og ikke så mange rundt meg. Men kjenner det hjalp "å få det ned på papiret"

Takk

[kri.star]

4 minutter siden, ElderMillenial said:

Hvor lenge har han holdt på med den manglende kontakten da? Noen dager, uker? 

Jeg ville nok gitt han litt tid, selv om det er vondt. 

Du kjenner det når det faktisk ikke er greit lengre, da ville jeg gitt han en siste sjanse. Er han ikke klar da så går du videre. 

To uker. Selv om det føles veldig mye lengre

Skal prøve å være flinkere å gi han mer tid og rom. Han har jo faktisk også 1 tenåring hjemme annenhver uke og i full jobb. 

 

Tusen takk for svar

[AnonymBruker]

Om han er deprimert så trenger han tid til å komme seg opp av "gropa". Gi han tid, og hold din kontakt nede, blir det mye meldinger fra deg vil han føle det som negativt der han er nå.

Anonymkode: df34c...b19

[Gjest ElderMillenial]

mrs.tld skrev (1 minutt siden):

To uker. Selv om det føles veldig mye lengre

Skal prøve å være flinkere å gi han mer tid og rom. Han har jo faktisk også 1 tenåring hjemme annenhver uke og i full jobb. 

 

Tusen takk for svar

To uker er ingen ting😅 Ventet i åresvis jeg🙈 ikke gjør det😅 men gi det ett par måneder om du virkelig liker han. 

[AnonymBruker]

Uff ts jeg håper ikke det for din skyld, men min erfaring er at slike ting er begynnelsen på slutten. ..  enten viser det seg at de psykiske problemene er svært vanskelige å overkomme, eller så skubbes du til og fra som det passer. Det er oppskriften på hvordan miste seg selv.

La meg spørre deg og svar ærlig. Om så bare for deg selv.

De siste 2 ukene dette har vart, hvor mye har du tenkt på ham og hvor mye har du tenkt på deg selv i dette?

Anonymkode: 12b3b...406

[kri.star]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Uff ts jeg håper ikke det for din skyld, men min erfaring er at slike ting er begynnelsen på slutten. ..  enten viser det seg at de psykiske problemene er svært vanskelige å overkomme, eller så skubbes du til og fra som det passer. Det er oppskriften på hvordan miste seg selv.

La meg spørre deg og svar ærlig. Om så bare for deg selv.

De siste 2 ukene dette har vart, hvor mye har du tenkt på ham og hvor mye har du tenkt på deg selv i dette?

Anonymkode: 12b3b...406

Jeg er redd for det. Og på mange måter så er jeg forberedt på det. Men jeg vil gjerne ha svar, ikke bare totalt stillhet. Såpass synes jeg faktisk at jeg fortjener. 

De siste ukene har vært veldig opp og ned. Dager hvor alt har føltes dritt, urettferdig og det har kommet noen tårer. Og dager hvor det egentlig er helt greit. 

Mest av alt så ønsker jeg at han skal ha det bra! Det er faktisk viktigere enn at det blir meg og han. 

[kri.star]

20 minutter siden, ElderMillenial said:

To uker er ingen ting😅 Ventet i åresvis jeg🙈 ikke gjør det😅 men gi det ett par måneder om du virkelig liker han. 

Takker og bukker. Skal prøve å være tålmodig. Men årevis av tålmodighet, det har jeg nok ikke i meg! Håper det går bra med deg!

[kri.star]

Tusen takk til alle som tar seg tid til å svare! Det betyr mye, og jeg tar til meg alt dere skriver!

Veldig godt mulig jeg blir ekstra trigget, da silent treatment er noe jeg sliter skikkelig med. Opplevde det både i barndommen, og i mitt tidligere samboerforhold. Knyter seg i magen bare av å tenke på det. 

I tilegg er det "bare" ett år siden mitt samlivsbrudd, som ble, vil jeg tro, over snittet stygt og traumatiserende (har dog fått profesjonell hjelp til å takle det som oppsto). 

Må sies at jeg *er* klar for dating igjen, og jeg har vært veldig åpen om alt til han jeg nå dater. (Han har også vært svært åpen og ærlig om sin skilsmisse)

Endret 12. september 2023 av mrs.tld

[Gjest ElderMillenial]

mrs.tld skrev (3 minutter siden):

Takker og bukker. Skal prøve å være tålmodig. Men årevis av tålmodighet, det har jeg nok ikke i meg! Håper det går bra med deg!

Takk, egentlig ikke❤️ men det kommer nok til å gå bra til slutt. Er en grunn til at jeg synes du skal kjenne etter og sette en frist for deg selv som du holder.

Jeg prøvde det, prøvde og snakke om det, prøvde å endre ting.. utsatte og utsatte i håp om at det skulle bli bedre, så ble det bare gradevis verre istedenfor. 

Aldri har noen fått meg til å føle meg så fullstendig verdiløs. Anbefales ikke med andre ord. 

Mulig han leser dette, men jeg bryr meg ikke, han kan godt se hvor vanvittig mye han har såret meg. Hvor mye han har ødelagt, samtidig så lot jeg han behandle meg så dårlig.

Ikke la noen behandle deg på en måte du ikke vil bli behandlet. Gi de en sjanse til å endre seg, men ikke mer.

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat vært gjennom noe lignende med en mann jeg datet. Han slet psykisk, og jeg merket hvordan han trakk seg unna. Jeg spurte han rett ut hva han trengte. Han sa han trengte tid alene, samtidig som han sa jeg alltid kunne sende han en melding..

Jeg sendte ingenting, og ga det en tidsfrist, hvor jeg kjente på når nok var nok for meg. Jeg forstår at folk kan slite og at ikke alle som sliter er like, men jeg tenker at hvis man faktisk (litt avhengig av hva som er situasjonen såklart) virkelig bryr seg om noen andre, tar det tjue sekunder å sende en setning til vedkommende. Om noe, bare en gang innimellom, for å vise at man fortsatt ønsker relasjonen. 
 

Den manglende kontakten mellom daten min og jeg, gjorde også at jeg mistet litt interessen. Dessverre. Så jeg endte opp med å avslutte det, da jeg ikke hørte noe fra han på lang tid.
 

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er løsningen for deg, men jeg hadde kjent etter hva magefølelsen egentlig fortalte meg, samtidig som at du kan kjenne etter selv hvor lang tid som faktisk er greit for deg å gi dette  

Anonymkode: 0c40f...42e

[kri.star]

35 minutter siden, ElderMillenial said:

Takk, egentlig ikke❤️ men det kommer nok til å gå bra til slutt. Er en grunn til at jeg synes du skal kjenne etter og sette en frist for deg selv som du holder.

Jeg prøvde det, prøvde og snakke om det, prøvde å endre ting.. utsatte og utsatte i håp om at det skulle bli bedre, så ble det bare gradevis verre istedenfor. 

Aldri har noen fått meg til å føle meg så fullstendig verdiløs. Anbefales ikke med andre ord. 

Mulig han leser dette, men jeg bryr meg ikke, han kan godt se hvor vanvittig mye han har såret meg. Hvor mye han har ødelagt, samtidig så lot jeg han behandle meg så dårlig.

Ikke la noen behandle deg på en måte du ikke vil bli behandlet. Gi de en sjanse til å endre seg, men ikke mer.

Sender deg en stor klem! Takk for at du delte!

[kri.star]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har akkurat vært gjennom noe lignende med en mann jeg datet. Han slet psykisk, og jeg merket hvordan han trakk seg unna. Jeg spurte han rett ut hva han trengte. Han sa han trengte tid alene, samtidig som han sa jeg alltid kunne sende han en melding..

Jeg sendte ingenting, og ga det en tidsfrist, hvor jeg kjente på når nok var nok for meg. Jeg forstår at folk kan slite og at ikke alle som sliter er like, men jeg tenker at hvis man faktisk (litt avhengig av hva som er situasjonen såklart) virkelig bryr seg om noen andre, tar det tjue sekunder å sende en setning til vedkommende. Om noe, bare en gang innimellom, for å vise at man fortsatt ønsker relasjonen. 
 

Den manglende kontakten mellom daten min og jeg, gjorde også at jeg mistet litt interessen. Dessverre. Så jeg endte opp med å avslutte det, da jeg ikke hørte noe fra han på lang tid.
 

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er løsningen for deg, men jeg hadde kjent etter hva magefølelsen egentlig fortalte meg, samtidig som at du kan kjenne etter selv hvor lang tid som faktisk er greit for deg å gi dette  

Anonymkode: 0c40f...42e

Tusen tusen takk for gode råd! Skal bruke tiden til å kjenne etter hva jeg ønsker, og hva jeg trenger. 

 

 

[AnonymBruker]

mrs.tld skrev (8 minutter siden):

Tusen tusen takk for gode råd! Skal bruke tiden til å kjenne etter hva jeg ønsker, og hva jeg trenger. 

 

 

Så bra ❤️ Håper selvfølgelig det blir dere! Men ja, kjenn etter hva som er riktig for deg.

Anonymkode: 0c40f...42e